Bokelskere.no

Det er lenge siden jeg sist leste et russisk verk, så navnebruken husker jeg ikke så mye av, men det går nok bedre etter hvert som jeg leser videre i Brødrene Karamasov..

Fortellerstemmen, ja. Litt uvanlig og spesielt at fortelleren noen ganger bruker jeg-form om seg selv når han kommenterer ("Det var ikke bare jeg, men også mange andre som undret seg over dette [ . . . ] Men selv etter at jeg hadde fått kjennskap til denne omstendighet sto Ivan Fjodorovitsj for meg som en gåte,")

Jeg mener å huske at George Eliots forteller i Middlemarch kommenterte ganske mye, men var ikke det mer skjult i teksten ved hjelp av digresjoner og aforismer? Eller kanskje brukte fortelleren jeg-form på samme måte som det gjøres i Brødrene Karamasov?

PS.
Jeg kunne jo bladd litt i Middlemarch for å finne ut mer om Eliots skrivestil, men det blir det ikke så mye diskusjon av.

I Middlemarch var det som du sier, med sidebetraktninger at fortellerstemmen brøt frem, ikke i jeg-form som her. Men dette er annerledes ved at jeg-personen ikke er hovedpersonen, og fortelleren bidrar som flue på veggen flere steder i tillegg til å beskrive det han er blitt fortalt, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg kan ikke huske å ha lest en bok med en slik fortellerstil før, Middlemarch var også annerledes sånn.