Bokelskere.no

Leseperioden er snart over, og vi skal nå velge en bok i fra kategorien eldre verdenslitteratur opprinnelig utgitt til og med 1975.

De som kan foreslå og velge bok pr. 19. februar 2016:

Ann Helen E. H., Anniken, Bjørg L, bokogkaffe, Eli Hagelund, Gabriella,
gretemor, Hedvig, Hilda, ingar h, Ingunn S, Jostein Røyset, Karen Ramsvik, kari bråten,
Karin Jensen, Kjell G, kjell k, krira, Kristin, Kristine Louise, Laila,
Lillevi, Marcelle, Marit Håverstad, Octavia, Vibeke Hulback, Wolfcat.

Vi vil gjerne ha med flere, så send meg gjerne en melding, så fører jeg deg opp på lista.

Frist: mandag 22. februar kl 19.00.

P.s. Jeg velger å la være å kommentere forslagene, da jeg ikke vil synes å foretrekke noen fremfor andre.

Jeg tror dessverre ikke jeg rekker å delta i denne felleslesingen. Derfor kommer jeg heller ikke til å stemme.

Skulle mer enn gjerne ha lest "Brødrene Karamasov" sammen med dere! Tet-boken for øyeblikket. Må nok nøye meg med å ønske dere alle riktig god lesing og debatt.

(Så får vi se om jeg klarer å holde meg unna og konsentrere meg om det jeg må, denne våren...)

Det var synd, Lillevi.

Ser jeg er for sen til å komme med forslag, men blir nok uansett med denne runden, da det er mange bøker blant de som er foreslått som jeg ønsker å lese. Håper å få tid til å lese sammen med dere i denne runden :) Sist bok står jeg fortsatt på venteliste på hos biblioteket. Vurderer å lese den og så lese diskusjonstråden dere har laget til den :)

Har vært å sett i bokhyllene mine blant de uleste bøkene. Der står Kameliadamen av Alexandre Dumas d.y..
Kameliadamen, fr. La Dame aux Camélias, roman (1848) av Alexandre Dumas d.y.; også dramatisert. Dumas' roman danner også grunnlaget for Verdis opera La traviata, og har vært filmatisert flere ganger, mest kjent er George Cukors amerikanske versjon (1937) med Greta Garbo i tittelrollen og Robert Taylor som Armand.

'Kameliadame' var i en årrekke betegnelse på elegante damer med tvilsomt rykte.

Jeg ser her på Bokelskere at det står det er Dumas d. e. som har skrevet boka, men det er feil i følge andre kilder.
Dette blir mitt forslag til lesesirkelen.

Mange gode forslag.
Tenkte jeg ikke skulle legge inn eget forslag denne gangen, siden gretemor allerede har foreslått Brødrene Karamasov

Men det er jo en roman som vi bør ta en felleslesing på, så jeg foreslår:

Ulysses av James Joyce

Det hadde vel vært noe.

Ulysses hadde vært noe, ja :-) Hører på en måte med til "dannelsen" synes jeg :-) Men det gjor jo f. eks. Brødrene K også. Jeg hørte en nrk podcast om Ulysses ifb jubileet. Etter å ha hørt podcasten tenkte jeg, stikk i strid med tidligere, at den der Ulysses må da være mulig å lese. Den hørtes litt spennende ut og ihvertfall svært mangfoldig og variert.

Ja, det hadde vært noe :-) Plenty der å ikke forstå. Men en fantastisk bok. Slipper ikke taket. Har lest den på engelsk, men har tenkt jeg skulle ha lest den på norsk for å få med noe mer.

Her er det så mange gode forslag til bøker jeg har stående og ønsker å lese, at jeg ikke foreslår noen selv, men bare gleder meg til avstemningen :-)

Skulle verkeleg ønske eg kunne vere med denne gongen, men nesten utan nett og med nesten alle bøkene langt unna i kasser, så blir det berre små tittar frå mi side. Heldigvis kan eg sjå fram til betre tider om eit par månader.
Synest "Tistlene brenner" er eit godt forslag, sidan eg har ei flott utgåve av boka - vekkgøymd! Ei god lesestund ønskar eg dokke alle, same kva bok som blir valt ;-)

Det høres ut som du er på flyttefot, føler med deg, Hilda. Det blir deilig når alt er på plass.

Så mange gode forslag allerede. Jeg foreslår Trekket mot nord
Det er en bok jeg har hatt stående i bokhylla en stund, men som jeg tror er veldig god.

Jeg fortsetter min aksjon for flere kvinnelige forfattere, særlig siden leseperioden går over 8.mars..., og fordi det så langt kun er kommet inn forslag på mannlige forfattere (!)
Mitt forslag denne gang er Historien av Elsa Morante, en bok som følger årene 1941-47 til den fattige enken Ida Ramundo. Boken ble beskrevet som Århundrets roman i Politiken og Berlingske tidendes anmeldelser, noe som bekreftet seg da den ble innlemmet i Den norske bokklubbens serie med Århundrets romaner.
Boken ble for øvrig utgitt i 1974.

Bra forslag, dette er ei bok eg har gått i tankar om å lese. Og den er for tida tilgjengeleg til særs rimeleg pris hjå bokklubben.

Sjølv har eg lyst til å trekke ut av den vestlege kultursfæra igjen. Forslaget mitt er Tistlene brenner av Yaşar Kemal. Har lest fleire flotte omtalar av denne boka, og trur den vil egne seg godt til samlesing. Frå vaskesetelen:

Yaşar Kemal regnes av mange som Tyrkias fremste forfatter. En rekke av hans bøker er oversatt til norsk, men Tistlene brenner fra 1969 må kunne regnes som hans hovedverk. Her møter vi Magre Memed: En ung mann, liten av vekst og med usedvanlig glødende øyne. Men for de lutfattige og alltid redde bøndene er han en kjempe, utstyrt med overnaturlige evner til å lure de mektige og hjelpe de undertykte. Historiene om hans bedrifter vandrer fra sted til sted, i stadig frodigere varianter. Magre Memed betyr selve håpet om at de en gang skal få spise seg mette og leve uten frykt for overmakten. I Memeds omflakkende tilværelse finnes også den vakre Seyran, og deres få og farefylte møter blir en kjærlighetshistorie så vakker at det svir i sinnet.

Boka er å få kjøpt ny i bokhandlane, men berre som paperback ser det ut som. Men eg vil tru det er forholdsvis kurant å få tak i innbundne bøker frå antikvariat etc. for den som heller vil ha stive permar (slik som eg).

Har lest boka, og kan si at det er ei god bok med mye symbolikk. Min bok er fra 1977 , 380 sider, Bokklubben. Den er oversatt fra engelsk. Står ikke at den er forkortet.
I forordet står det :
*Kemal debuterte i 1953 med romanen "Magre Memed" og ble snart Tyrkias mest avholdte og leste dikter. "Tistlene brenner" utkom i 1969 og regnes som hans hovedverk til nå. Den er en frittstående fortsettelse av debutromanen og kan altså leses som en selvstendig beretning.
Han har gitt ut romanen Legenden om de tusen okser, god bok det også.

Då har eg same utgåva som deg ståande i bokhylla.

Yasar Kemal synes jeg er et meget godt forlag, Jostein!

Av ham har jeg lest Ensomme Salman og Legenden om de tusen okser. Begge er veldig bra.

Når det gjelder Tistlene brenner, har jeg en svensk utgave, Låt tislarna brinna! fra 1958, gidlunds förlag. Det er en påfallende forskjell på måten det svenske forlaget presenterer boken på, og den måten Den norske bokdatabasen gjør det på. Den svenske utgaven fremhever opprøreren Memed, som setter skrekk i jordeierne og blir elsket av det fattige folket. I Den norske bokdatabasen er dette tonet ned til fordel for overnaturlige krefter, gode gjerninger og en kjærlighetshistorie.

Min utgave er på 418 sider, Cappelen Damm på 374. Jeg skulle gjerne ha visst om dette skyldes forskjell i typer, trykketetthet o.l. eller om noe er tatt ut.

Jeg siterer fra vaskeseddelen på den svenske utgaven fra 1958:

«Ramen för Låt tistlarna brinna! är den intensivt spännande berättelsen om pojken Memed, som revolterar mot förtrycket i sin turkiska hemby. Han flyr upp i bergen och som stråtrövare sätter han skräck i jordägarna och blir älskad av det fattiga folket – en skildring med legendens skärpa av motsättningen mellan utsugare og utsugen på den anatoliska landsbygden.»

Det tok litt tid før bjella ringde, men den gjorde det til slutt. Den svenske tittelen Låt tistlarna brinna er ei anna bok, originaltittel İnce Memed, som på norsk heiter Magre Memed. Det er nok også hovudforklaringa på kvifor forlagsomtalane er ulike. Det var årstalet for boka du har som til slutt fekk den omtala bjella i sving; boka du har er frå 1958, medan İnce Memed II som har tittelen Tistlene brenner på norsk (og Och de brände tistlarna på svensk), kom ut i Tyrkia i 1969. Fort gjort å gå seg vill her.

Sjølv har eg bokklubben-utgåva av Tistlene brenner i hylla. Noko som gjorde meg litt skeptisk no når eg kika etter, er at den ikkje er omsett direkte frå tyrkisk, men frå den engelske utgåva. Dette doblar sjansen for feil og manglar i forhold til originalteksta. Omsetjarane er Aud og Trygve Greiff, det ser ut for at dette er den same omsetjinga som for paperback-bøkene som er i handelen no.

Har forsket videre på saken og funnet at historien om Magre Memed er en trilogi. Det tredje bindet kom i 1984.

En ting til, Titlene brenner er på 374 sider. Min utgave, oversatt fra tyrkisk, er på 501 sider. All grunn til å være skeptisk, her er det noe som skurrer.

Skal ein tru på wikipedia, så er det endåtil ein tetralogi. İnce Memed IV kom i 1987.

Har sjekka litt på nettbokhandlar og antikvariat, det ser ut for at den første boka, Magre Memed frå 1955, et litt vanskeleg å få tak i. Derfor opprettheld eg forslaget Tistlene brenner, som altså er bok nr. 2 i serien, ei frittståande forteljing, og lett tilgjengeleg.

Ja, det ser ut som vi snakker om to forskjellige bøker.

Et forsøk på oppklaring. Jeg sitter her med to svenske bøker:

Låt tislarna brinna!, original tittel Ince Memed, første gang utgitt i 1958 – og
Och de brände tistlarna, original tittel Ince Memed 2, første gang utgitt i 1969.

Begge er oversatt fra tyrkisk av Tora Palm, og utgitt på svensk i 1974.

Den boken som på norsk heter Tistlene brenner, kjenner jeg ikke til. Ifølge deg tilsvarer den Memed 2, /Och de brände tistlarna.

De to bøkene jeg har nevnt, forteller Memeds historie i to bind. De lar seg lese hver for seg, men utbyttet er sannsynligvis større om man begynner med begynnelsen. Personlig vil jeg foretrekke å lese bøkene i riktig rekkefølge. Altså Låt tistlarna brinna! først. Eller den norske Magre Mehmed (om jeg har forstått deg rett).

Forslagene som er kommet er svært gode, synes jeg. Mitt forslag er en bok som sikkert mange har lest, men som jeg selv ikke har lest, men ønsker å lese, Oscar Wilde: "Bildet av Dorian Gray."

Den har jeg lest, så det er ikke mitt førstevalg. Men i og med at det er ei flis av ei bok, så kunne jeg jo lese den igjen :-) Oscar Wilde blir jo aldri helt feil :-)

Jeg vil foreslå en av mine favoritter, som jeg gjerne tar i reprise, Robert Llewellyns "Grønn var min barndoms dal".

Jeg håper det er på tide med russisk litteratur og foreslår Mesteren og Margarita av Mikhail Bulgakov. Den ble påbegynt i 1928 og utgitt i 1941. Denne romanen ses på som en stor klassiker, og jeg har lenge hatt lyst til å lese den.

https://no.wikipedia.org/wiki/Mesteren_og_Margarita

Det står mer om den på engelsk wikipedia:

https://en.wikipedia.org/wiki/The_Master_and_Margarita

Romanen er å få i både norsk og engelsk oversettelse. Engelske Vintage Classics har et forord av selveste Will Self. Audible har den som lydbok. Mesteren og Margarita er dessuten blitt filmatisert (mini-serie).

Dessverre så har vi lest den, krira. Se tråden her.

Aha, det var vel før min tid i lesesirkelen, så det var jeg ikke klar over. Jeg ser nå at du har foreslått en russer også. - Ikke annet enn en murstein på over 1000 sider. - Et spenstig, men godt forslag! Jeg sjekket audible og de har Brødrene Karamazov (lydboktilgang er ofte en nødvendighet for meg). Størrelsen på verket virker litt avskrekkende, men samtidig er Brødrene K noe jeg føler at "jeg bør ha lest".

Jeg kommer ikke til å være på nett de neste to ukene, så jeg tror jeg står over forslag og avstemning denne gangen. Kommer nok til å hente fram diskusjonstråden når jeg er tilbake. Lykke til!

Så synd, Marit. Du er virkelig med på å bidra i lesesirkelen.

Jeg slår til og foreslår Brødrene Karamasov av Fjodor Dostojevskij. Det er et omfattende verk, men jeg tenker at det derfor vil passe godt i lesesirkelen.

Den hadde jeg tenkt å foreslå.
Jeg leste den for mange år siden, men leser den mer enn gjerne på nytt.