Bokelskere.no

Ha ha, Norah, godt tenkt, godt tenkt... introduksjonsbok, javisst ja, se det var en glitrende idé, har du forresten lest omtalen av boken på islam.no, eller andre steder? Jeg er for øvrig spent på hva du foreslår som passende begynnerlitteratur for å få et overblikk over, og innsikt i det jødiske folk - det tredje rike brukte jo mye tid og energi på å analysere dette temaet...?

Ellers er det skrevet mange verk om islam, som også kan fungere som en start, som for eksempel Ei verd bygd på islam av Vikør, Isams hus av Vogt, Bruddet av Vogt og Heger, eller Jødedommen og islam av Ran og Eidhammer*

Boka forteller sannheten om islam.
Dette har jeg fått bekreftet av noen av mine eksmuslimske venner.

Forfatteren har vokst opp med islam. Han kunne koranen utenat i 12-årsalderen. Han utdannet seg i islamsk historie ved Al-Azhar-universitetet i Kairo. Et prestisjefylt og berømt universitet i den muslimske verden. Faktisk blir dette universitetet og Kairo kalt islams vugge... - Han ble professor i islamsk historie, og underviste i dette i flere år.
... - Inntil han begynte å stille kritiske spørsmål ved sin egen tro.
- Og da måtte han rømme fra Egypt.

Jeg tviler på om mange kan si at de vet mer om islam enn denne forfatteren.

Jeg anbefaler deg og alle andre å lese boka.

Påskelektyre: Islams gjennomgripende «toleranse»
”Dette er jo faglig kriminelt!” Det var ordene som falt ned i tankene mine da jeg gikk gjennom et meget leseverdig og oppsiktsvekkende essay av religionshistoriker Alexandra Irene Larsen, der hun analyserer en bok som er pensumlitteratur ved universiteter i Norge. Boken Ei verd bygd på islam av professor Knut Vikør, direkte feilformidler, sprer myter og har en så tendensiøs språkbruk i favør av islam, at man undrer seg over hvor Vikør står ideologisk. Islams påståtte toleranse er gjennomgående i Vikørs bok, der endog slaveri gis en ”positiv spin”.
av Hege Storhaug.

Er så enig. Og Vikør skriver så drepende kjedelig at jeg ikke orker å lese ferdig noe av det han skriver.

Tja, mon det -har du lest Vikørs nøkterne svar til Larsen?

Her skriver han blant annet:

Ein del av kritikken hennar er bevisst vranglesing. Når eg skriv at Koranens openberring «ikkje er 'falsk'» les ho det som forkynning av at den var openbart av Gud. Men dette står jo forklart i klare ord på ei halv side som ho må ha lest: Den er ikkje «falsk» i den betydning at Muhammad mest truleg sjølv meinte dette var ei openberring, at det ikkje var bevisst løgn frå hans side.

Og han fortsetter:

Ho plukkar ut nokre enkeltord her og der og gir dei si eiga meining. Eg kalla aldri mandatstyret etter første verdskrig for «kristent», det er omgrepsbruk ho brukar (det var britisk og fransk, men ikkje spesielt religiøst). Ho tolkar heile historia inn i ein kamp mellom kristne og muslimar, og sidan eg brukar plassen på muslimane, så ser ho boka som pro-islamsk. Når eg omtalar slaveri og massakrar utan å si eksplisitt kor fælt det er, så betyr det at eg er positiv til dei. At eg tilkjenner arabarane ei «kulturell blomstring» som kan ha hatt positive sider, eller at Europa i mellomalderen lærte av arabarane, fell henne også tungt å godta. Men poenget med ei historiebok er altså å fortelje og forklare, å gi bakgrunn, så skal lesaren vere i stand til å vurdere.

Men selvsagt, de fleste saker har jo flere sider. Det som jeg finner problematisk ved denne debatten som pågår, er at mange av kildene som nyttes, må kunne karakteriseres som relativt radikale, noe som i og for seg er greit, men da må forståelsesgrunnlaget utvides, men dette står dessverre ofte i et omvendt proporsjonalt forhold.

For min egen del, finner jeg det lite rimelig å fremheve vold og undertrykkelse som det mest typiske ved religionen islam. Et annet poeng, som jeg synes forsvinner, er holdningene til majoriteten av de som de facto omtales.

Men selvsagt, hvilken tilgang man har til fenomener, har betydning for hvordan man forholder seg til dem. Som et lite eksempel, mange vil mene at vold avler vold, mens forståelse fremmer en mer konstruktiv løsning. Å avfeie religion som overtro og tilbakestående, har uendelig lite for seg, og noe man sluttet med for lenge siden.Dette betyr selvsagt ikke at man skal la være å ta opp og diskutere forhold som man finner kritikkverdig, som vold, diskriminering etc.

Men, det er klart: føler man seg tryggere med sin egen revolver, så gjør man vel det.

En ting er sikkert: At islam ikke er tolerant. Har du noengang levd med islam og under islam, siden du uttrykker deg så bombastisk om hvordan det er "lite rimelig å fremheve vold og undertrykkelse som det mest typiske ved religionen islam."?

Ellers har du rett i at de fleste saker har flere sider. Derom er det ingen tvil.

Jeg er nok av den oppfatning at man kan uttale seg og ha meninger om fenomener som ikke er erfarte. Noe annet forekommer meg unødig tungvint.
Hva angår tolerant eller ikke, og mine "bombastiske" uttalelser, mener jeg at islam, på samme måte som andre religioner, er mangesidig, og kan dermed helt utmerke være både undertrykkende og tolerant - det avhenger av trosutøvelse. For meg blir det videre et spørsmål om hvordan man ser andre mennesker og hvordan man tenker om andre mennesker: møter vi andre med tillit, preget av en vennligsinnet holdning, eller av mistro og skepsis? Dette er avgjørende for hvordan vi mennesker samhandler og forholder oss til hverandre. Med andre ord: hvilke sider ved islam og muslimer ønsker vi å fremheve, hvilke sider ønskes fremhevet av religiøse selv? Og jeg tror, at intoleranse og vold ikke kjennetegner flertallet.

Man kan ha meninger om mangt. Selvsagt. Ingen kan nekte noen å ha meninger. Det er det ytringsfriheten er til for.
Ytringsfriheten som vår grunnleggende frihet, til å tenke selv ,til å ytre oss fritt. Uten å måtte forholde oss til dogmatiske læresetninger.
Men hvor mange klarer å ytre seg fritt samtidig som de er underlagt en dominerende, undertrykkende religion?
Et fellestrekk ved abrahamittiske religioner, er frykten for hva som skal skje deg i det hinsidige. Trusselen om å bli dømt på "dommens dag". Å bli dømt av en dømmesyk og fryktinngytende og "allmektig" og urettferdig (det siste: min påstand) "gud".
Trusselen om "DOMMEDAG"!
Trusselen om et "evig og brennende helvete" for de vantro.

Et virkelig "godt" utgangspunkt for å tro på noe (ironi).
Hvis troen er bygget på frykt, hvor "tolerant og befriende" kan man da si at denne troen er?

SVAR #1
Har du spasert nedover gaten, og sett panikken i mengdens øyne? Hvordan Kirkeveien syder av innestengt, nagende frykt? Redselen for brennende svovel og evig pinsel i helvete, ja den kan saktens ikke undervurderes, eller hva?

Unnskyld meg, men fra hvilket århundre er du?

He he, bare spøker, her følger det egentlige svaret, nemlig:

SVAR #2
Ja, innenfor de nevnte religionene tror man på et liv etter døden, som et resultat av det levde liv. Samtidig er det lenge siden helvete skremte noen inn i himmelen, som noen sa det. De evige pinsler har nok lang mindre rekrutterende kraft enn paradiset.

Uansett kan religion, mener jeg, utøves ulikt. Det er neppe slik at alle troende mener at alt som står i deres hellige skrifter skal gjøres nøyaktig slik det står. De fleste leser og tolker med ulike filtre. Ett vanlig filter dannes for eksempel av flere hundre års avstand. Samtidig fins det kristne som tror jorden er seks tusen år og det fins kristne som ikke gjør det. Innenfor for eksempel islam eksisterer det svært mange grener, også betydelige retninger som drar i sekulariserende og moderniserende lei.

Jeg forsøker ikke å undergrave at alt alt alt for mange mennesker lever under regimer hvor toleranse og ytringsfrihet er sørgelig fraværende, men dette er ikke automatisk et resultat av religion, men er lang mer komplekst enn som så. Ved siden av religion kan andre stikkord være kultur, nasjon, stat, territorium med mer.

Terrorister har ett fremtredende mål, nemlig å skape splid og et verdensbilde basert på kun to alternativer: enten er du med oss eller er du mot oss. Og det funker tydeligvis som bare faen.

Mennesker som har levd under et islamsk undertrykkende torturregime, vil ikke le av "spøken" din.

Islam is not like any other religion. Islam is a supremacist racist political and social ideology wrapped in a thin peel of religious rituals. It seeks domination and supremacy over all other systems and religions. Islam is worse than Nazism and fascism systems combined without any doubt.
Islam and hatred

Hell and Hate

Does Islam tell Muslims to love or hate those outside the faith?

There is no place in the Quran where Muhammad tells Muslims to love people of other religions. By contrast there are at least three dozen verses that tell believers to fight against non-Muslims, and about 500 that speak of their place in Hell. They are from each period in Muhammad's life, scattered across 87 of the Quran's 114 chapters.

To put this in perspective, nearly one out of twelve verses in the Quran implies that Allah hates non-Muslims to the extent that he will torment them for eternity in horrible ways. The Suras that make reference to this comprise about 95% of the Quran's total volume. If Allah creates infidels merely to fuel the fires of Hell, then there is little reason for Muslims to believe that such lives are of any worth in this world either.

Ok, jeg leser hva du skriver, og jeg har ikke noe verken å svare eller tilføye. Jeg noterer meg at vi har et høyst ulikt syn om emnet. Avslutningsvis drister jeg meg til å påstå at du trolig vil få problemer med å bli tatt alvorlig i en seriøs diskusjon, hvor meninger utveklses og det argumenteres med ordentlige argument.

Etter dine kommentarer å dømme, har du sannsynligvis aldri levd under et diktatorisk regime med islamske sharialover. Har jeg rett?

Det har du.