Bokelskere.no

"Voldtatt", Frederik Skagen
Normalt liker jeg å lese fortellinger i egne omgivelser og nærmiljø, men denne boka har jeg hatt på vent en stund, fordi jeg finner det å lese om voldtekter som frastøtende - særlig når jeg bor i Fagerliveien, noen hundre meter fra Møllebakken hvor det viktigste offeret bor, og øvrig handling foregår i nære omgivelser.
Liker også å lese bøker om aktuelle temaer. Dessverre er voldtekter det, samt at debatten om krenkelser av unge jenter går jo hett nå i disse dager. Jf tafsedebatten som går og går. Vel, Skagen skreiv boka i 1985, og i starten ble ei enslig jente på tur gjennom byen antastet av en gjeng unge hvite menn i dongeribukser i Trondheim sentrum - det var sikkert ikke så mange den gang som mente at det var så usannsynlig kunne skje i Trondheim by. Da hadde han ikke skrevet det - lite troverdige bøker selger ikke så godt.
Vel det var litt utenomsnakk, noe jeg synes er noe av det viktigste med bøker. Så til boka:
Beate Bjørgum blir voldtatt. Føler både skyld og skam. Dette er ikke en sånn typisk etterforskningskrim, selv om det etterforskes også. Det er ikke politihelt/antihelt som er hovedfokuset; her er det mest tankene til vekselsvis overgriper, som voldtar flere og dreper noen, så tankene til et offer som reddet seg selv fysisk unna etter voldtekten. Etter det sliter hun forståelig nok med mye, bla dette med skam, og om det er mer belastende å anmelde enn å tie osv - noe som også diskuteres i disse dager.
Kjent å lese en politifortelling fra før mobiltlf og DNA-tida. Det er to forskjellige ting.

Sendt fra min iPhone

Enig med deg at "rammen" rundt bøkene man leser er viktig. Selv er jeg usikker på dette med bøker før mobiltelefonene - ser selv det er utrolig vanskelig å releaterer meg selv inn i settingene. Leser nå Andre verdenskrig og noe jeg har utrolig store problemer med å relatere meg til er at Mussolini ikke fikk med seg beskjeden fra Hitler om at Tyskland skulle innvadere Romania. Greit nok å glemme å kjøpe brød når man er på butikken, men å glemme/ikke få med seg en innvasjon av et annet land? Men jeg vil jo gjette på at dette hadde mer med kommunikasjon (få og sene kommunikasjonsformer + "hviskeleken" i organisasjonen + muligheten for overvåking av kommunikasjonen krevde koding etc) heller enn med at det ble avglemt å gjøre.

Til det med mobiltlf, så er det så mange forfattere som må bruke energi på å sette tlf ut av spill ved dårlig dekning, mistet i myra, tomt batterk osv, når det virkelig gjelder. Det slapp man tidligere. Før var etterforskerne også mer alene når de var på oppdrag. Nå har vi også hatt en lang periode med mye fokus på teknisk etterforskning rundt DNA og dekningsområde på tlf. Den er sef viktig og realistisk, men liker bedre taktisk etterforskning.

Interessant. Tenker jeg skal følge med på leselista de og kanskje plukke opp noen tips. Min personlige erfaring med krim er det er en utrolig bred sjanger med alt fra glitrende litteratur til direkte søppel (kan sammestilles med "kjærlighetsromanen", hvor man har alt fra "stjerneromanene" til "Anna Karenina")

Har nesten forlatt krimsjangeren. Er så lei antihelter som drikker og har vanskelig for å binde seg, samt disse diagnosene de må skrive inn for å kunne skjule brist i historiene sine. Og dette nordiske blodsølet står for meg i veien for ei bra historie.