Handlingen i denne politiromanen eller kanskje like gjerne politiske thrilleren er lagt til året 1806. Napoleons grep om makten var ennå usikker like før han utropte seg til keiser samme år. Det vrimler av komplotter og ikke minst mistanker om komplotter og konspirasjoner, som leseren får beskjed om alt i innledningen. Flere spiller dobbeltroller for å sikre sine posisjoner hvis den politiske vinden skulle snu. Balzac legger den kompliserte intrigen til to gods langt fra Paris. Her dreier konflikten seg vel så mye om personlig nag og jordeiendommer som keiserlig makt, og den omfatter både adel og gamle revolusjonære. Handlingen kulminerer i en dramatisk rettssak før Napoleon selv griper inn.
Den norske tittelen ligger langt fra den franske originalen «Une ténébreuse affaire» som nærmest som kan oversettes med «en mørk affære». Enda merkeligere er at boka begynner med en frittstående novelle fra Robespierres terrorregime som kapittel 1. En grunn kan være å markere at i 1806 var rettsstaten gjenopprettet. Politiet kunne ikke uten videre arrestere folk uten saklig grunn, men hva med å plante bevis? Sånn sett kan boka kalles en tidlig kriminalroman, som er underholdende nok om ikke så dyptloddende som Balzacs mest kjente bøker på norsk.
Oversettelsen fra 1942 er ved Sten Sparre Nilson, mye seinere (1985) professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.