Bokelskere.no

Oddbjørn Leirvik kan få mene akkurat det han vil, for min del.
Jeg tror faktisk ikke at denne Oddbjørn Leirvik har mer greie på hva det vil si å leve under islam i et land som Egypt, enn det Mark A. Gabriel har:
Å vokse opp med den læren, memorere koranen, studere islams historie, bli imam og professor i islams lære og islamsk historie på et så prestisjetungt universitet som Al-Azhar i Egypt, selve islams vugge.
Klart du kan mene så mye du vil at det er en grov påstand jeg kommer med, men jeg vet at de som har underskrevet artikkelen overfor, er meget bekymret for at islam skal få for stort fotfeste i Norge. De har alle sammen flyktet fra et terror-regime og fra islam.
Derfor er det ikke så merkelig at de blant annet ser med bekymring på at det bygges moskeer over hele Norge.

Ja, jeg er så frekk at jeg mener at de som har skrevet innlegget, er kritiske til islam. Jeg har lest mye av det de har skrevet.
For eksempel er de bekymret for at man skal åpne opp for imam-opplæring i Norge, og alt som samfunnet vårt legger til rette for i islams navn.
Her følger et av mange innlegg fra en av dem, Mahmoud Farahmand, skrevet 20.januar i år.

Den allmektige imamen
Publisert 20 januar - 473 visningerInnlegg
Samfunnet vårt er ikke tjent med og har heller ikke råd til integreringshemmende imamer som forkynner konspirasjonsteorier, hat og religiøst vranglære.
Forrige uke raste debatten om den integreringshemmende imamen i Kristiansand, eller bedre sagt det var ingen debatt for alle var enig i at han var på bærtur.
Hans uttalelser kan ses på som bagatellmessige, men dette utspillet er kun en av mange heller spesielle utspill fra diverse imamer.
En imam er egentlig ikke noe annet enn en person som er valgt av menigheten til å lede bønnen. Den eneste kvalifikasjonen vedkommende trenger er å kunne koranen, ha en «god» forståelse av Islam og være en «god» muslim.
Imamens oppgaver er å lede folk i bønn og si noen bevingende ord før bønnen. I praksis kan enhver som er en «god» muslim være imam. I mange muslimske land i verden har imamen også en tilleggsfunksjon som landsbyens kunnskapsperson.
En person folk i lokalsamfunnet går til for å få råd om stort og smått. Dermed får imamen en viktig rolle i lokalsamfunnet. Imamene blir også et verktøy for å utøve sosialkontroll over sin muslimske flokk.
Dette gjøres blant annet gjennom de pålegg og forbud imamen predikerer ut i fra sin «tolkninger» av de religiøse tekstene. Denne sosiale kontrollen anses av enkelte helt nødvendig for å tviholde på utdaterte kulturelle skikker som er lite forenlige med sekulære verdier.
Som et ledd i den sosial kontrollen har vi opp til flere ganger registrert at imamer uttaler seg om forhold som burde være utenfor deres innflytelsessfære. Det siste eksemplet er deltakelse i barnebursdag, tidligere har det vært kjønnsdelt svømming og barnehijab.

I 2014 anklaget en imam i Skien Høgskolen i Telemark for rasisme på grunn av høgskolens niqab-nekt. Noen år tidligere uttalte en imam i Oslo at nordmenns negative syn på muslimer skyldtes en jødisk konspirasjon.

Imamenes uttalelser sier også noe om deres verdisyn og deres ideologiske orientering. Det er flere imamer som har uttalt at de identifiserer seg med verdiene til det muslimske brorskapet og andre som tar det iranske presteveldet i forsvar.

Man kan stille seg spørsmålet om det er på høy tid å slutte med luftige løfter om norsk imam utdannelse (hva nå enn det skulle innebære), og heller iverksette umiddelbare kontrolltiltak. Samfunnet vårt er ikke tjent med og har heller ikke råd til integreringshemmende imamer som forkynner konspirasjonsteorier, hat og religiøst vranglære.

Først publisert på Mahmoud Farahmands blogg.