Jeg må ærlig talt si at jeg er forundret over at denne har fått så fantastiske omtaler. Jeg gikk til den med et åpent sinn etter å ha fått den av en god venninne og sett alle sekserne. Bestselgerstempelet hadde riktignok tidligere gjort meg litt skeptisk, men jeg tenkte det bare var fordommer. Jeg skal nok innrømme at jeg ble litt tvilende da jeg så at den på omslaget ble omtalt som en "sjarmklump" av en roman! Vel, jeg lot meg dessverre ikke sjarmere, men begynte veldig fort å lese den på skrå for å slippe unødvendig stoff og festlige replikker. Jeg synes historien var forutsigbar, skikkelsene og hendelsene lite troverdige og språket omtrent som i en ungpikeroman. Temaet, aktiv dødshjelp, er alt for viktig til å bli presentert på en slik måte.
Sist sett
