Bokelskere.no

De viser helt klart mot når vi vet at voksne damer blir arrestert, kledd nakne og må sitte på huk hos norsk politi. De fleste av oss er passive og enda fler vil trekke seg stilt ovenfor en slik trussel, er vel derfor politiet gjør det også. Men det Snyder skriver om på den tyskokkuperte østfronten er av en helt annen verden. Det eksisterte i et psykologiske klima der det absolutt vanligste var å tilpasse seg ondskapen (hinsides vår forestillingsevne tror jeg). Han skriver: "Kanskje vi innbiller oss at vi selv ville ha reddet andre i en eller annen fremtidig katastrofe. Men hvis stater ble tilintetgjort, lokale institusjoner korrumpert og økonomiske insentiver rettet inn mot mord, ville det være få av oss som oppførte oss bra. Det er liten grunn til å tro at vi er etisk overlegne europeerne i 1930- og 40-årene, eller for den saks skyld mindre sårbare for den typen ideer som Hitler lyktes så godt med å forkynne og realisere. Hvis vi virkelig mener at vi kan etterligne dem som reddet jøder, burde vi på forhånd bygge de institusjonene som vil gjøre det mer sannsynlig at vi faktisk gjør det."

I det er jeg helt enig med Snyder. Det er ingen grunn til å tro at mennesker forblir gode i et slikt system. Jeg har prøvd å forestille meg hvordan organisert industrielt ondskap virker, og har sett det fremstilt både dramatisk og dokumentarisk mange ganger. Allikevel, enkeltmennesker gjør gode ting hele tiden over alt, og gode gjerninger eksisterer sammen med de onde.

Hvilke institusjoner vil være viktigst som motgift? Jeg ser for meg ytringsfrihet og like rettigheter for alle, uansett om du er jøde eller palestiner, muslim eller kristen, Hege Storhaug eller Berge Furre. Altså frie meninger og demokrati fremfor økonomisk trygghet. Hva sier Snyder?

Ved nærmere ettertanke virker det litt naivt, det er nok økonomisk og sosial trygghet som veier tyngst.