Bokelskere.no

joda, du er korrekt på sporet av Hovedmistenkte :

mennesket selv, med sine falne tilbøyeligheter -
og avslørende spor gjennom historien.

Det selvrosende, selvbevisste og skyldbevisste Menneske.

Emnet Religion skulle ha en jobb å gjøre der.

Såpass fnugg av 'selv'innsikt garanterer dog ikke akkurat for
at alle analyser av menneskets falne situasjon må være
like veltrufne?
eller desto mindre, de ulike resepter like kyndig utskrevet..

Vi diskuterer gjerne de religiøse grunnlag og hvordan en skal
kunne taksere og bedømme sånt --

men her tror jeg du, med flere har bladd fort forbi det
brennende akutte problemet.

Sitter vi i et hus der det lukter brann, blir vi ikke for lenge
sittende og filosofere over om det egentlig finnes troverdig
brannforsikring --
enda så nyttig det spørsmålet er.
_

Vi har problemet Rå krigsmakt --

denne har lagt seg til nye listige strategier, spesielt å
okkupere Religion og religiøse miljøer.
For å forandre disse til sitt eget bilde, til krigsmakter.

Fenomenet er kanskje ikke totalt nytt, men kan ha avansert i
listighet og giftighet -- relativt til våre tilvante konvensjonelle
ideer om krigen
(ingen sa den noengang var evige jordbærenger..)
_

"Han som satt på hesten, fikk makt til å ta freden bort
fra jorden,
så folk skulle slakte hverandre ned -
og det ble gitt ham et stort sverd."

_

Langs disse analyselinjene har jeg skissert opp en god del i
tidligere innlegg, kan gi noen lenker til en start her..

det meste skjer i emneområdene nyhetsjournalistikk og historie.

Det religionsfaglige forkorter seg pent bort i dette perspektivet:

Vi har ikke reelt innblikk, naturligvis, i 'religiøse krigeres'
egentlige motiver og tanker.
Ikke er det relevant heller: Disse møter vi som krigsmaskiner og
rå terrorister, iblant også forkledd som religiøs betjening.

Så fallent vesen som mennesket er, vet vi lite om hva som kan bo
i en religiøs betjening.
(Det er egentlig plain teologi, men også en nøkkel til H.N.Hauges
ti år i strengt fengsel - dømt skyldig i forkynnelse.)
_

De som utformet det nye krigsproduktet, gøyv de først
like løs på pasifistiske mennonitt-miljøer, for å lage
Akbarakke terrorister av dette underkastelses-preparerte
rekruttmaterialet?

Eller lot de slikt stå til en senere utfordring, konsenterte seg
først om noe som hadde mer historisk bakgrunn som lignet
på ønsket produkt?
Trodde de ikke helt på at alle religioner var like hellige og
fromme?

Finnes det propaganda -- eller er det bare forbaska pro. . .

Mennonittisk anlagte pasifister er trolig ikke så lette å
infiltrasjons-erobre, engang - men metodene er solid utvilklet
siden forrige offisielle verdenskrig. Sånt har vi ittno med??

Krigen og forstanden. >

Finnes hellige krigere? >

Krigs- og fredsfyrster > (24.desember)

svik under fryktterror , Memento Milgram

Frykt og karikaturer >

"I de allerseneste år er det iscenesatt og levert en mega krigsgalskap
i verden, som tar infame psykopatiske og kultiske mv. virkemidler i bruk.
I navnet til en lenge kjent og fryktet 'verdens'religion som det passet
å okkupere til formålet.

Formålet? Terror, gatekrig og drap, elver av blod, fryktens herredømme --
samt baktanken å vaksinere oss, plante den spontane reaksjon at
nettopp religiøse tendenser /tilhørigheter utløste alt dette.

'Two legs bad'. Frykten gjør våre tankemønstre enkle."