Takk for at du ledet meg til denne artikkelen og flere andre interessante på nettstedet religion.no: Islamkritikk av Leirvik Leirvik skriver også om Gabriels bøker:
"Bøkene er frå ende til anna manande kampskrift mot islam. I boka Islam og terrorisme får vi vite at islam si historie er som ei elv av blod; at muslimar meiner at dei fredsæle passasjane i Koranen er avskaffa av dei mest konfronterande versa; at det fremste målet for einkvar muslim er verdsherredøme i Allahs namn; og at ein må rekne med at dialogvennlege muslimar systematisk løyner sitt eigentlege formål som er å ta kontroll over Vesten. Militante muslimar gir forfattaren følgjande attest: ”Det er disse som utfører volds- og terrorhandlinger … som praktiserer det egentlige islam slik Koranen foreskriver at det skal være.”[4]
Særlig beit jeg meg merke i her at Leirvik skriver om Gabriels syn at en må regne med at moderate muslimer eller vanlige muslimer egentlig skjuler sitt formål. Dette livsfarlige synet på folkegrupper som kan føre til gruppetenkning og rasisme av verste sort har jeg også sett gjengitt fra andre bøker her på bokelskere opp til flere ganger. Jeg har også sett lignende påstander.
Noen oppfordrer særlig politikere/ beslutningstagere til å lese denne typen bøker, ofte fulgt av påstanden om at de er naive og ikke har forstått at vi lever under en stor trussel. Sannheten er at på Stortinget er det få type bøker det har vært bedre tilgang til enn disse de siste årene, sponset av hvem vet jeg ikke, men både denne boka, Nabintu Hærland, og Hege Storhaug har vært delt ut gratis til alle stortingsrepresentanter. Og det er ikke de eneste jeg kunne nevnt. Og dette slo meg da jeg leste Leirviks beskrivelse av norske politikere anno 2004 som tok avstand fra Carl I Hagens beskrivelse av Islam som vold foran jublende konservative kristne. De valfartet visstnok i forbrødring ved landets moskeer, i følge artikkelen. Jeg mener det står i stor kontrast til dagens bilde der de mer enn gjerne opptrer hos konservative kristne og er rimelig tause om viktigheten av at vi alle må finne en måte å leve sammen på.
Viser 1 svar.
Da mener du kanskje at våre godt integrerte nye norske borgere jeg har nevnt nedenfor også er helt på jordet, når de kommer med sann og riktig kritikk av islam?
Alle sammen har bakgrunn fra fra islamske områder:
LILY BANDEHY: IRANSK BAKGRUNN, MOHAMMED RAH: KURDISK BAKGRUNN, CEMAL KNUDSEN YUCEL: TYRKISK BAKGRUNN, MAHMOUD FARAHMAND: IRANSK BAKGRUNN, SHAKEEL REHMAN: PAKISTANSK BAKGRUNN, BAZIL NICOBIN: AFGHANSK BAKGRUNN
Boka Islam og terrorisme er faktisk meget opplysende og informativ, skrevet av en som har vært imam og professor i islamsk historie og lære. Da han var 12 år kunne han resitere koranen utenat. Om noen vet hva han snakker om, så er det vel han?
I Aftenposten 21.januar i år var det et meget flott innlegg som blant annet støtter opp om innholdet i denne boka (og også støtter opp om denne boka), av følgende personer, som har god greie på hva det vil si å leve under islam, og som nå ikke vil tie om det som blir sagt usant om islam.
Vi trenger så absolutt å få fram sannheten fra disse modige stemmene i Norge. Og Aftenposten skal ha respekt for å la dem få fram budskapet:
Historieløs tilnærming til islam | Lily Bandehy, Mohammed Rah, Cemal Knudsen Yucel, Mahmoud Farahmand, Shakeel Rehman, Bazil Nicobin
Sitat fra teksten:
Et flerkulturelt og tolerant samfunn er noe av det mest innholdsrike og vakre som finnes. Vi har stor tro på et flerkulturelt samfunn og vil stå på for å bevare harmonien og tilliten.
Noe av nøkkelen for å bevare harmonien og tilliten er at man ser kritisk på sine egne verdier og kulturelle uttrykk før man ser kritisk på andres.
Religionsviter Osamah Rajpoots innlegg på Aftenposten.no den senere tid vitner om at han mangler noe viten om islam. Han har brukt plass til å misjonere blindt for Ahmadiyyah-retningen innen islam, og han har et ensidig negativt syn på islamkritikere.
Må vite om grumset i egen religion
Vi er en del mennesker med bakgrunn fra muslimske land, og vi ser med bekymring på islamfundamentalisme som følge av feil og skjønnmalende fremstilling av islam. Vi ønsker en debatt basert på fornuft og fakta. Vi ønsker et Norge fritt for både religiøs og etnisk diskriminering – og nedlatenhet.
Islamsk historie viser at det helt fra begynnelsen har handlet om politisk makt.
Rajpoot mener at det finnes en aggressiv, polarisert og fiendtlig islamkritikk. Det er vi ikke enige i. Kanskje hos noen små antimuslimske miljøer, men det trengs åpenbart mer islamkritikk enn det vi har i dag, tatt i betraktning at en religionsviter som Rajpoot har så selektiv kunnskap om islam.
Vi deler Rajpoots bekymring for antimuslimske, stigmatiserende og paranoide holdninger. Men når han går over til å frifinne islam helt for kritikkverdige forhold, så gjør han unge muslimer en bjørnetjeneste og presenterer usannheter om sin egen religion.
Det er viktig at de unge er klar over grumset i sin egen religion, slik at de får et rasjonelt og sannferdig forhold til sine religiøse kilder. Dermed blir de mindre sårbare for de ekstremes propaganda og deres forsøk på å rekrutter de unge gjennom å fortelle om påståtte fiender.
De muslimske hærene begrenset religionsfriheten og innførte et klassesamfunn basert på religiøs tilhørighet.
Koranen skaper fremmedfrykt ved at den har utallige diskriminerende vers og nedlatende holdninger om annerledes tenkende.
Profeten var intolerant.
Det finnes rikelig med religiøse og ikke-religiøse kilder som forteller en helt annen historie enn det Rajpoot forteller om islam, profeten Mohammed og jihad. Rajpoot er selv Ahmadiyya-muslim og vet hvor diskriminerende og ekskluderende islam kan være. Det finnes nedlatende tradisjoner helt fra profeten Mohammeds tid.
Det er mer å lese i teksten i Aftenposten fra alle disse modige stemmene.