Etter å ha kost meg, forundret meg, ledd og engasjert meg i "Fjords" liv og virke gjennom bokas mange og tettskrevne sider, må jeg neste starte med å konstatere to forhold:
- Jeg skjønner nå, etter denne lesning, at Dag Solstad regnes som en av Skandinavias store nålevende forfattere.
- Boka er på sett og vis såpass komplisert, i alle fall tidvis, og med lange tankerekker, gjerne av argumenterende art, (ser dere; jeg har tilogmed begynt å etterligne hans skrivemåte med utallige innskutte presiseringer), at jeg jeg ikke føler meg sikker på om jeg helt har forstått hva han faktisk mener, her og der, og at jeg derved nok ikke er den rette, eller "verdig" til å ytre meg noe særlig om denne boka i det hele tatt.
En solid femmer, nei -en sekser, står det meg likevel fritt og slenge ut. Så det gjør jeg, trass i at noen av bokas poeng sikkert har gått meg hus forbi. Lysten til å ta fatt på boka om igjen er også tilstede, så kanskje blir det en senere utdypning. Kommer i så fall tilbake med en revisjon av denne "omtalen".
Viser 2 svar.
Hvorfor ikke da like godt slå til med en sekser for dette imponerende tidsbildet av det omskiftelige syttitallet, med dype innsikter på så ulike felt som skøytesport, historieforskning, akademia, forelskelse, politisk besettelse og papirproduksjon?
Ja, hvorfor ikke.
Herved gjort!
Sist sett
