Bokelskere.no

For å ta det en siste gang, og jeg svarer her på spørsmål fra flere av de mange, temmelig liktlydende innleggene dine:

Jeg har ikke diskutert boka, men stilt deg konkrete spørsmål om påstandene og innholdet i noen av innleggene dine – som du etter gjentatte oppfordringer ikke har evnet å underbygge og dokumentere.

Jeg har besvart dette spørsmålet som du nå har stilt meg tre (!) ganger, riktignok ikke her, men indirekte i andre av mine innlegg. Jeg foreslår at du leser dem.

Når det gjelder det å svare, kan du jo begynne med å feie for egen dør. Det har kommet veldig mange interessante motinnlegg her og i den andre, før nevnte tråden, som du har unnlatt å besvare eller kommentere.

Og som det burde framgå av mine tidligere innlegg: Jeg ville sette pris på om du kan slutte å gjenta til det kjedsommelige det ene argumentet ditt om at jeg bør lese Storhaugs bok. For min del er det ikke snakk om ikke å «gidde» eller «ta meg bryet med» å lese en bok der Storhaug mistenkeliggjør og stigmatiserer en hel gruppe og som attpåtil er full av faktafeil og udokumenterte påstander. Jeg har lest mer enn nok om og av Storhaug til å vite at dette er en bok jeg overhodet ikke har noen interesse av å lese.

Jeg setter med dette uansett punktum for deltagelse i denne tråden, som etter hvert er så full av gjentagelser at en videre ordveksling etter min mening er både ufruktbar og uinteressant.

For meg blir det å diskutere ei bok og innholdet i ei bok temmelig meningsløs når mine meningsmotstandere allerede har bestemt seg for at de vet bedre enn meg hva boka handler om, selv om de ikke har lest boka, og heller ikke har tenkt å lese den ...

Jeg gjengir herved en helt fersk bokomtale som sto i Aftenposten i dag:

Hege Storhaug: Islam, den 11. landeplage
05.01.2016 - Skrevet av Elin Ørjasæter

Denne saken ble først publisert i Aftenposten 5. januar 2016

Jeg har lest Hege Storhaugs bok, Islam, den 11. landeplage. Og jeg føler meg som en idiot som ikke har satt meg inn i feltet islam tidligere. Riktignok har jeg vært opptatt av innvandring, men kun de økonomiske faktorer, slik som yrkesdeltakelse og trygdeavhengighet.

Hvordan kunne jeg tro at religion var uviktig? Antakelig fordi jeg ønsket at det skulle være uviktig. Som sekulær kristen oppfatter man religion som privat og som ufarlig. Så feil kan man ta.

Storhaug beskriver en religion som er grunnleggende imperialistisk, undertrykkende og voldelig. De av våre politikere som framstiller islam som fredens religion har bare ikke giddet å sjekke. Storhaug har tatt jobben for dem.

Storhaug skiller mellom det fredelige Mekka-islam og det krigerske Medina-islam. Mekka-muslimer har hun ingen ting i mot. Hennes poeng er at Mekka-muslimene blir færre og at Medina-islam er på frammarsj. Så sterk frammarsj at det truer vår sivilisasjon. Empirien som understøtter påstandene er overveldende.

Anmelderne Aage Storm Borchgrevink i Dagbladet og islam-forskeren Olav Elgvin i Morgenbladet har tatt forfatteren i flere feil. Karakteren ved feilene indikerer at Storhaugs budskap i hovedsak er riktig. Når Elgvin på forskerens nitidige vis dokumenterer forfatterens feil bekrefter han dermed indirekte forfatterens konklusjoner. For når dette var det mest feilaktige islam-forskeren fant så er altså boka for øvrig basert på korrekte fakta. Det samme gjelder Jon Hustad og Yama Wolasmal på TV2: Deres krysseksaminasjon av Storhaug gjaldt søkte og perifere temaer. Bjørn Gabrielsen i Dagens Næringsliv trakk fram hennes kildebruk, som han hadde ønsket hadde vært bredere. Slik bekreftet anmelderne selv, noen ufrivillig, at det ikke er så mye å ta henne på i selve boka.

     Befolkningseksplosjonen i islamske land kombinert med olje-inntektene i Midt-Østen er motoren bak Medina-islams imperialistiske oppvåkning, mener Storhaug. Unge europeiske muslimer er mer Medina-muslimer enn sine fredelige foreldre. Hele 37 prosent av unge, britiske muslimer foretrekker islams barbariske lover framfor Storbritannias lover.

     Årets Oslo-borger ble kåret etter utgivelsen av Storhaugs bok. Leserne husker mediestøyen rundt hans holdninger til homofile. Hans begrunnelse for å mislike homofile gikk dessverre under manges radar: Det ”er ikke tillat i islam. FERDIG SNAKKA!” (Facebook-oppdatering med hans egen ortografi). Han underkaster seg en annen lov enn vår. Ifølge Storhaugs tall er han typisk for sin generasjon.

     Et av bokas lyspunkt representeres ved Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik. Hun er en av de få politikerne som går aktivt ut og forsvarer norsk lov og vestlige verdier. Det er en skam at hun har fått følge av så få andre politikere og av så få andre kjente muslimer.

Hege Storhaugs bok, og ikke minst hennes kritikeres faktasjekk, har endret mitt syn på islam. Og dermed også på norsk politikk. Skillet går nå mellom de politikere som forstår utfordringen, og de som laller videre som om islam er en fredens religion.