Mange tror man tenker så store tanker i skogens ro. Men slik er det ikke, skriver Torbjørn, tvert imot tømmes hodet for tanker i møte med naturen. Så kunne dette ha blitt en kjedelig bok. Men det er det ikke. Jeg likte denne godt; den er ujålete og upretensiøs. Nesten fri for prestasjonsjag, og helt fri for toppbestigermentalitet - som man kan få litt for mye av i DNTs tidsskrifter. Hva med den indre reisen?
Torbjørn gikk en gang i måneden til det samme stedet inni skogen og overnattet. Enkelt og greit. Det har gitt tid til noen refleksjoner over årstidenes gang, det store i det små, stemninger, bokreferater og undring over mennesket, kulturen og naturen. Samt beskrivelse av hva man trenger for å overnatte i skogen til alle årstider. Det er mulig Torbjørn fant litt mindre å skrive om etter hvert, for jeg opplever at første halvdel av boken er mest interessant. Jeg kunne også ønsket meg mer(e) personlige refleksjoner om hva "året" i skogen har gitt, foruten at han faktisk klarte å gjennomføre det. Kanskje er dette en slik opplevelse det er vanskelig å beskrive godt på papiret. Tilfredsstillelsen av å tenne opp et bål er vanskeligere å forklare enn det rent tekniske med å sette opp bålet.
Frister boka til etterfølgelse? Tja...ikke med tarp og sovepose, egentlig, men med en hytte, kanskje....
Sist sett
