Denne stod i bokhylla hjemme i en kjedelig utseende, lyseblå utgave fra 60-tallet. I 12-13 årsalderen åpnet jeg den på slump, ble sugd inn i historien fra første linje og slukte den på kort tid. Leste den en drøss ganger i de tidlige tenåra. En fantastisk historie om justismord, hevndrømmer, lidelse, action, fluktforsøk på fluktforsøk og til sist velfortjent frihet.
Sannhetsgehalten i Charriéres memoarer har vært trukket i tvil, men som de sier: Når du må velge mellom sannheten og en god historie...
Sist sett
