Når Jan Guillou sa han ville skrive historisk romaner om ca ett århundre, tenkte jeg å lese alle - og etter åpningsboka Brobyggere bestemte jeg meg. Alle bøkene har ikke vært like gode - det har heller ikke århundret vært. Dette er bok nummer fem i serien og tar for seg det vi i Norge kaller Krigen med stor K. Det har vært skrevet mye, filmet mye og snakka mye om krigen, så jeg er litt mett på akkurat denne krigen, og tenkte at han skal være god hvis han får meg på pinnen ved å skrive spennende samtidig innen for rammen av å være en "historisk roman".
Jeg synes han klarte det bra. Det funka bra for meg. Litt kjedelig start, men så tok boka seg opp. Det jeg likte var at det var kvinnelig superhelt denne gangen, og at krigen var sett mye med svenske briller, selv om kvinnene gjerne var norske. Synes også han krydra det bra til med digresjoner bla om mat og vin underveis i boka.
At han ikke fremstiller verken Kompani Linge eller Max Manus som kloke superhelter er det noen som har reagert negativt på, og det er greit det, men dette er jo en roman, som synliggjør kvinnene og de svenske honningfellene sin erotiske innsats under krigen - og da får vi tåle såpass.
Gleder meg til bok nummer seks også.
Sist sett
