Muslimer som insisterer på at hijab er et nødvendig klesplagg som beskytter en kvinne og viser hennes ære og beskjedenhet, vær så vennlig å gjøre dere selv en stor tjeneste:
Plukk opp denne boka og les den fra perm til perm.
Ed Husain er en tidligere radikal islamist som siden har gått en lang vei bort igjen fra islamismen - slik beskriver han det. Han vokste opp i London blant venner, familie og naboer av samme trossamfunn. Islamisten er en fortelling om hvordan islam har utviklet seg i ham fra å være subtilt åndelig til å være åpenlyst og aggressivt politisk, og hvordan han har klart å finne veien tilbake til åndeligheten.
Islam var ikke politisk i samfunnet han vokste opp i, og dette beskriver han med bestefarens åndelighet. Islam var et åndelig forhold mellom en tjener og hans herre. Men etter som han vokste opp, kom han i kontakt med Saudi-sponset utenlandske elementer som Hizb som opererte svært påtrengende og aggressivt i East London. Hizb rekrutterte ungdommer til en voldsom puritansk form for islam. Unge muslimer i denne fraksjonen tror at bare den versjonen av islam som praktiseres i Saudi-Arabia er gyldig og akseptert av gud. De mener at andre muslimer, som for eksempel sufiene, er vantro kjettere og vil bli dømt til helvete for evigheten. For å tilkjenne seg til denne puritanske form for tilbedelse, må de muslimske troende følge rigide tolkninger på klesstil, atferd, skjegg og diverse sosiale koder. Disse inkluderer å agere for en islamsk stat som det ultimate mål for alle troende muslimer, - og fullstendig tildekking av en kvinnes hode som et tegn på konformitet.
Hussein ble blendet og lot seg fange av denne ideologien. I sine glansdager, oppførte han seg som en typisk religiøs fascist - altfor besatt av kvinners seksualitet og alltid insisterte denne fraksjonen at alle måtte ha en "riktig" og overlegen måte å oppføre seg på i forhold til andre muslimer og til samfunnet rundt seg. Islam ble et politisk redskap for å innføre en islamsk stat, et kalifat, der shariaregler skal gjelde. Målet var først og fremst å gjøre allerede muslimske land til strenge islamske stater, men planen var også med tida å ta over makta i Storbritannia.
Men etter at han besøkte Midtøsten, endret han sine oppfatninger dramatisk, spesielt etter hans besøk og opphold i Syria og deretter Saudi-Arabia, for å lære seg arabisk og lære bort engelsk. Menn i Saudi-Arabia var helt besatt a sex. Siden alle kvinner som viste seg utendørs, måtte være fullstendig tildekket, var mennene fullstendig sulteforet på kvinner og kvinnebekjentskaper. Kjønnsegregeringen gir ikke rom for å utforske seksualiteten på en normal måte.
Vel hjemme i Storbritannia fant han igjen sin fars og bestefars åndelige islam, som han opprinnelig vokste opp med.
Men den aggressive og radikale islamismen sprer seg fortsatt blant muslimer mange steder i verden, også i Europa, ofte finansiert fra Saudi-Arabia. En av egenskapene til denne formen for islam er å ha full kontroll på kvinnene. En annen egenskap er å rekruttere unge gutter til jihad for en islamsk stat.
Dette er en personlig reise, fra en tradisjonell tro, via radikal islamisme, og dermed tilbake igjen til en tradisjonell åndelig tro, og et mer integrert og fredelig liv for forfatteren i dagens Storbritannia. Ed Husain har delt sine erfaringer med oss lesere, og han advarer oss også, om det som er i ferd med å skje innen mange grupper innen islam. For radikal islam lever fortsatt i beste velgående.
Sitater fra Ed Husain da han var på besøk i Norge i forbindelse med at boka hans ble utgitt her:
Husain har fått med seg at Norge har hatt en opprivende hijab-debatt. Det er noe de ikke har hatt i Storbritannia. Selv har ikke Husain et entydig syn. Han sier flere ting.
– I Storbritannia kjenner jeg seks-syv kvinner som har tatt hijaben av. Den hadde tidligere et drag av opprør, av punk. Det er borte nå.
– Da hijaben kom på mote var det puritanske medlemmer av eliten som bar den. Men etter en stund gikk de lei. Folk så at de ikke var noe bedre enn alle andre. Nå er det en ny generasjon tenåringer som bærer hijab, men de er helt annerledes: de banner, røyker og har kjærester. Så hva blir igjen da? spør Husain.
– Det er et politisk symbol. Og av en rekke grunner vokser bruken – i forhold til for bare 3-4 år siden.
Husain er splittet. Han vil gjerne tro at hijaben mister sin tiltrekningskraft og symbolske ladethet med tiden.
– Det er flott at dere har hatt en debatt. Det har ikke vi hatt.
Husain er klar på at det ikke er noen religiøs plikt å bære hijab.
– Etter 9/11 og 7/7 sa de skriftlærde at muslimske kvinner skulle ta av seg hijaben. Det er ingen religiøs plikt, og når situasjonen krever det skal man ta den av, ellers skaper det bare problemer. I stedet er det gjort til en norm, og folk blir helt besatt av det, sier Husain.
En samtale med Ed Husain
Her er forresten en meget godt skrevet kronikk om hijab av Shakeel Rehman: Umyndiggjøring, mistillit og sjalusi er den egentlige årsaken til hijab
Sist sett
