Bokelskere.no

Du skriver at «Shariaområdene» er sånn og slik. En ny, bombastisk påstand. Jeg ikke kan se at du, tross mange oppfordringer, har evnet å dokumentere hvor eller at disse såkalte sharia-områdene finnes.

Et lite eksempel fra Danmark Hege Storhaug nevner Danmark i boka si, - om hvordan det kan være i et område man vel kan kalle et slags shariaområde, eller muligens er det i hvert fall på vei til å bli det:
Anne Sofia Hermansen flyttede på et tidspunkt til Nørrebro i København sammen med sin søn. På Nørrebro bor der mange med indvandrerbaggrund. Men hvis der var problemer, så var de nemt klaret, mente Anne Sofia Hermansen.

Det ændrede sig. På Nørrebro fik en en række oplevelser, som betød, at hun ændrede syn og i sommers flyttede væk fra bydelen. Det har hun skrevet en kommentar om i Berlingske (3.1)

“Før jeg flyttede til Nørrebro, troede jeg på, at dårlig integration kunne fikses med social inklusion og en pænere tone i debatten. Det gør jeg ikke længere”, skriver Anne Sofia Hermansen.

Andre kan have andre oplevelser. Og mine vurderinger er ikke baseret på statistik, men på de erfaringer jeg har gjort mig, skriver hun.

Den første oplevelse fik hun, da det blev sommer. Hun tog sin søn og to bonusdøtre med ned på den lokale legeplads.

“Det var varmt, og de hentede vand fra hanen for at anlægge en sø, som de stak deres bare fødder ned i. Snart begyndte to drenge på ca. otte og ti år at obstruere legen, og jeg greb selvfølgelig ind. Hvor er jeres forældre, spurgte jeg. De grinede. Kort efter var drengene på legestativet, hvor de morede sig med at skubbe de andre børn ned. Jeg gik hen til dem og sagde, at de skulle opføre sig ordentligt, og at jeg holdt øje med dem. Det havde en effekt, desværre kun kortvarig, for snart stod de og spyttede på rutschebanen, så børnene kunne flyve lige ned i deres spyt og snot. Lækkert. Flere af de andre forældre tog deres børn og forlod legepladsen, og jeg overvejede et øjeblik det samme. Men jeg gad ærligt talt ikke blive bøllet ud af to mindreårige.”

“Det endte dog med, at vi gik. Ikke fordi mine børn var trætte af at lege, men fordi en af drengene fiskede sin iPhone op af lommen, talte ind i den på arabisk og signalerede til mig, at min hals ville blive skåret over. Forestillingen om, at en ældre bror skulle komme sine uopdragne brødre til undsætning var ikke noget, jeg havde lyst til at løbe an på. Så vi gik. Legepladsen var næsten tom, kun de to drenge var tilbage.”

Og så gik det tilsyneladende slag i slag:

Hendes søn blev stoppet på gaden af en flok drenge, der ville have hans mobiltelefon. Den fik de. Men da det var en gammel model, smed de den på jorden og sagde “noget uforståeligt”, inden de gik videre til næste offer.

“Vores bil fik dækkene skåret op. Cykler blev stjålet. Vi havde indbrud en aften, hvor vi sov med åben altandør – tyvene klatrede op til første sal og stjal mobiler, computere, iPads, mens vi lå og sov. Heldigt, at ingen vågnede, særligt børnene.”

Det ville Anne Sofia Hermansen ikke leve med. Hun flyttede fra Nørrebro:

“Farvel bydel med mere kriminalitet end i resten af København. Farvel skoledistrikt, hvor absurd mange drenge går ud af skolen som funktionelle analfabeter og videre ud til – hvad? Hvor der ikke kun er bander, men også børnebander.”

I dag tror Anne Sofia Hermansen ikke længere, at integration kan løses med social inklusion og en pæn tone i debatten.

Nu går hun ind for en tvangfordeling af tosprogede elever og økonomiske sanktioner overfor de forældre som lader deres børn skulke og drive rundt i gaderne.

annesophia.blogs.berlingske.dk/2016/01/03/farvel-norrebro

Det er gået andre på samme måde
Der er flere andre, der har oplevet samme forløb.

Fuld af velvilje og de rigtige meninger er de flyttet til et indvandrertæt område. Men virkeligheden har ofte været for stærk. De har ændret holdning og er flyttet igen.

Det er ikke kun i Danmark. Et eksempel er Michael Hartmann. Han berettede for nogle år siden, hvordan han glædede sig til at flytte ind i indvandrerghettoen Grønland i Oslo i Norge. Men han blev hurtigt desillusioneret. Han blev forfulgt fordi han var bøsse, og han fik konstant at vide at han skulle forsvinde. (Aftenposten 2.3.2010)
Igennem årene har der været flere beretninger fra Nørrebro.

Allerede i 2009 beskrev den studerende Marie Hvidt sine oplevelser ligeledes i Berlingske Tidende (29.11) Hun var træt af at blive kaldt “din fucking luder” og “din danske møgso”. Hun var rasende over hele tiden at blive forulempet, og at det blev gjort til et tema, at hun var kvinde og dansk.

Mjølnerparken på Nørrebro forsøgte for nogle år siden at få flere danskere til at flytte ind. De fik en lav husleje, men de fleste flyttede igen. Nogle af dem fortalte hvorfor til TV2 Lorry. To unge studerende oplevede at blive udsat for chikane og kriminalitet.

JoJo Joy er selv fra Libanon. Men hun er også blevet groft chikaneret på Nørrebro fordi hun var kvinde og kristen. Hun gav også op.

nogle-muslimer-kalder-mig-fucking-luder-fordi-jeg-er;kristen-og-klaedt-som-andre-unge-danske-kvinder

Der er også lignende beretninger fra andre områder med mange indvandrere. Dan Ritto flyttede for nogle år siden ind i den store indvandrertætte bebyggelse Gjellerup i Aarhus. Men han flyttede igen.

Han var radikal politikere, da han flyttede ind. Det er han ikke længere. Han fortalte hvorfor til Den Korte Avis:

han-var-radikal-politiker-og-flyttede-til-en-ghetto-nu-er-han-ikke-radikal-laengere

Det handler ikke kun om en effektiv integration. Det handler om, at det er områder hvor andelen af indvandrere er alt for høj.

Læren er at tilstrømningen på landsplan skal bremses. ellers vil det gå mange flere som det gik anne Sofia Hermansen.

Jeg kan bare gjenta det jeg skrev i innlegget du svarer på her:

Du skriver at «Shariaområdene» er sånn og slik. En ny, bombastisk påstand. Jeg kan ikke se at du, tross mange oppfordringer, har evnet å dokumentere hvor eller at disse såkalte sharia-områdene finnes.

Og nå bør du vel snart slutte å skrive at

Det jeg gjorde var å skrive en liten bokomtale, samt å skrive en del sitater fra boka

For uttalelsene i dette innlegget er ikke hentet fra Storhaugs bok, men føyer seg for så vidt inn i rekken av for en stor del udokumenterte uttalelser fra «folk», enkeltpersoner og anonyme politifolk.

Nå er det verken noen hemmelighet eller noe nytt i at det er til dels mye kriminalitet og store integreringsproblemer mange steder, men det gir fortsatt ikke belegg for det du med skråsikkerhet stadig påstår er «shariaområder».

Vel, det finnes dessverre fanatikere og ekstremister, både religiøse og politiske, og det finnes kriminelle av ymse slag de fleste steder og blant de fleste grupper og folkeslag, men det du gjør her er å bidra til å spre Storhaugs tankegods, spre fremmedfrykt og stigmatisere en hel gruppe på en særs lite konstruktiv måte.

Jeg synes ærlig talt ikke den slags har noe i forumet Bokelskere å gjøre. Dessuten blir det en temmelig merkelig meningsutveksling, ettersom jeg ser at du har valgt å la være å kommentere eller besvare noen av de mest interessante innleggene i denne og denne tråden, men bare fortsetter å gjenta disse ubegrunnede påstandene igjen og igjen.

Apropos Storhaugs bok (som angivelig skal være en fagbok …) og troverdigheten i påstandene og dokumentasjonen i den – da hun i Aftenposten ble konfrontert med at hun presenterer et klipp fra en spillefilm (!) som dokumentasjon, svarte hun «javel» og la til at hun har mer enn 600 fotnoter i boka og at «leserne kan sjekke selv». Så mye for det faglige innholdet! Følgende er sakset fra nevnte intervju med Storhaug i Aftenposten 22.12.2015:

Flere anmeldere har ment at Hege Storhaugs bok har både sterke og svake sider. Noen har også påpekt det de mener er grove faktafeil.
— Å presentere en spillefilm om et gjengmiljø som dokumentasjon, er en tvilsom form for realitetsorientering, skrev Petter Kjørstad på nettstedet radikalportal.no mandag.
Kjørstad er oversetter og teknisk forfatter bosatt i Trondheim og publiserte en lang, kritisk gjennomgang av faktainnholdet i boken. Han påviser blant annet at Storhaug har brukt et videoklipp laget av en samfunnskritisk kunstgruppe som bevis på at politiet ikke har kontroll i de mest innvandrertette bydelene i Marseille.
Hege Storhaug svarer javel når vi spør henne om Kjørstads påpekning.
— Jeg har over 600 fotnoter i boken, så leserne kan sjekke selv, sier Storhaug. Hun mener at om denne videoen ikke dokumenterer fakta, er det likevel riktig at politiet ikke har kontroll over slike bydeler i Marseille.

Jeg har en venn i England.
Her er et utdrag fra en mail jeg har fått av ham i dag, om no-go-soner i London, og hva en del elever i grunnskolen i London sier. Dette er dessverre et reelt problem mange steder, og ikke bare i London:
...thank you nora, I will get these books and keep my eye out for the one by hege storhaug....
What happened in germany on new year is shocking !!!!. is that the future?...
We accomplish absolutely nothing by letting these uncivilised people into our countries, given the chance they will drag us down to their level... We should help them where they are, but bringing them to England does not achieve anything...
There are a lot of no go areas now where non muslims are not welcome at all. It is heartbreaking to see Tower Hamlets, Whitechapel, Southall and other parts of London these days, very very intimidating areas..
The English government must realise soon and shut our borders to certain people..our schools, housing and healthcare all suffer from the influx..they openly admit to wanting to rule the world and we let them in !!!!!!!! frustrating...thanks for the book titles ;)
...my wife works in a school ages 3-11 and some of the things that come out of their mouths is absolutely shocking: I want to be a bomber when i,m older, i'm not allowed to play with christian kids etc.. they start them hating us at a young age...

I og med at dette er en diskusjon om en meget omdiskutert bok,
så hadde det faktisk vært en fordel om de som er med på diskusjonen,
tar seg bryet med å lese boka.
Først da blir det en rettferdig måte å diskutere boka på.

Men siden du har hengt deg så veldig opp i akkurat de nevnte shariaområdene,
så er det forfatterens egne reiser til slike områder som blir beskrevet i boka, og dette er beskrivelser som ikke akkurat er spesielt idylliske.
Hvis man ikke vil tro på selvopplevde opplevelser som blir fortalt,
så anbefaler jeg at man selv drar på studietur til slike områder, for å sjekke hvordan det er der selv.

Unnskyld, men leste du innlegget mitt før du svarte på det? Jeg diskuterer ikke og har ikke diskutert boka, jeg stiller og har stilt spørsmål ved påstander du stadig framsetter. Du gjentar jo bare deg selv nok en gang …

For meg handler det om innholdet i ei omdiskutert bok, som blir angrepet av forhåndsdømmende negative kommentarer av noen som nekter å lese nettopp denne boka.
Et ganske merkelig utgangspunkt for en diskusjon på et nettsted, som nettopp handler om bøker, etter min mening.
Bøker bør leses FØR innholdet i dem diskuteres.
Jeg gjentar:
Vær så snill å lese boka, så kanskje du får et litt annet inntrykk av hva det hele dreier seg om.

For meg handler det, for å gjenta det nok en gang, om at du på Bokelskere fremmer en rekke udokumenterte påstander og synspunkter uavhengig av boka, og som jeg mener ikke har noe på et nettforum som dette å gjøre.

Og jeg gjentar, nok en gang, at om du leser boka, får du flere beskrivelser av besøk i shariaområder, både i Sverige, Frankrike og i England.
Det er disse beskrivelsene jeg har gått ut ifra. Men skal jeg gjengi alt sammen her, så blir det altfor mye å skrive.
Da er det bedre man leser selv og får sin egen oppfatning av hva det handler om.

Jeg har også vært på foredrag, der jeg har sett bilder fra området i Marseilles og i Tower Hamlets i London, som også støttet opp om beskrivelsene i boka.
Tower Hamlets blir også beskrevet i Islamisten av Ed Husain. Han vokste opp i dette området, og skriver om hvordan han ble med i en radikal islamistorganisasjon i denne bydelen.
Anbefaler at de som er interessert i å få vite mer om temaet islam, også leser denne boka.

De blir utførlig beskrevet i boka til Hege Storhaug. Hege har vært der og besøkt flere av disse stedene, og har intervjuet mennesker som har tilknytning til disse områdene. Hun henviser også til diverse dokumentasjoner på nesten hver eneste side i boka.
Nok en gang må jeg be om at boka leses før eventuell kritikk.