Svart senker natten seg
I stall og stue
Solen har gått sin vei,
Skyggene truer
Inn i vårt mørke hus
Stiger med tente lys,
Santa Lucia, Santa Lucia
På søndag er det selvfølgelig Lucia-dagen, ennå et tegn på at julen nærmer seg.
Lesingen har gått litt tregt denne uka så jeg holder fortsatt på med Delivered from Evil True Stories of Ordinary People Who Faced Monstrous Mass Killers and Survived av Ron Franscell. Når jeg er ferdig med den så fortsetter jeg med John Wayne Gazy Defending a Monster av Sam L. Amirante og Danny Broderick. Om man har fobi for klovner må vel Gazy være selve marerittet, eller forresten, selv uten en klovne-fobi var Gazy et mareritt.
Håper dere får en god helg og en koslig førjulstid :-)
Viser 17 svar.
ferdig med Respekt, og leser nå Ny hylle på Priix som er en humorbok...Ellers så er islam - den 11. landeplage et mulig alternativ etter hvert..
Denne helga har jeg vært urutinert. Nå er det allerede søndag, og det er snart leggetid(egentlig har det allerede vært leggetid, men jeg har ikke vett nok til å legge meg), og jeg har knapt åpnet en bok på hele helga. Åpnet såvidt Istvillingene, men gadd ikke begynne helt, og ikke husker jeg hva forfatteren het heller.
Fortsatt god helg, det er 45 minutter igjen, tross alt. :)
Tidligere denne uka ble jeg endelig ferdig med Alfabethuset av Jussi Adler-Olsen. Jeg likte boka veldig godt, men tok bare litt tid å komme seg igjennom den.
Jeg har nå startet på Anne Holt sin nye bok Offline. Jeg har ikke kommet så langt enda, men foreløpig virker boka grei. Anne Holt var en av favorittforfatterne mine da jeg var yngre, så da er det allright å lese litt av henne igjen.
Ha en fortsatt fin helg.
Fredag brukte jeg på å fullføre The Death of Bees av Lisa O'Donnell. Jeg hadde ventet å bruke det meste av helga på den, men jeg slukte de 170 sidene jeg hadde igjen på rekordtid. Det var en uventet fin bok.
Siden jeg fikk en plutselig åpning i leseplanen bestemte jeg meg for å ta den siste boka jeg hadde som mål å få lest i 2015, nemlig A Christmas Carol av Charles Dickens. Jeg har sett alle mulige adapsjoner av fortellingen, men aldri lest den opprinnelige. Så langt synes jeg den er helt fantastisk.
Jeg holder og på med Trekkoppfuglen av Haruki Murakami. I løpet av året har jeg lest ganske mange av Murakamis verker, og han er på god vei til å bli min nye favorittforfatter. Jeg satser med andre ord på nok en fantastisk leseropplevelse, og så langt lover også denne godt.
Så langt i helgen har jeg fullført biografien Dorothy Parker: What Fresh Hell Is This? av Marion Meade. Parker var en fascinerende dame, og Meade skildrer livet hennes på fantastisk vis.
Nå frister det i grunnen å kaste seg over en ny biografi, kanskje Patricia Highsmith-biografien til Joan Schenkar. Jeg har også planer om å begynne på In Love av Alfred Hayes.
Jeg veksler mellom bøkene Den tiende mann av Grahan Green og En gatekatt ven navn Bob av James Bowen. To ganske så forskjellige bøker, men begge har falt i smak sålangt.
Lesingen har gått litt tregt for meg også denne uka. Det er ikke noe galt med bøkene jeg leser i, men har opplevd lesetørke før, så håper leselysten kommer tilbake.
Forrige mandag startet jeg på Steady av Jarle Sten Olsen som jeg skal fortsette å lese i og jeg skal lese videre i Fjellets skygge av Gregory David Roberts, som er oppfølger til Shantaram.
Hvis leselysten kommer tilbake og jeg blir ferdig med en av disse skal jeg begynne på Himmelfall av Kari F. Brænne.
God helg og god førjulstid:)
Jeg var på min månedlige handletur til Sverige i går, og startet på Ufo-fenomenet av Johannes von Buttlar mens jeg ventet på at de andre skulle komme med bilen, og leser videre på den i helga. Har 2 til av samme forfatter til etterpå, Sorte hull og kosmiske tidsreiser og Reiser i evigheten.
I tillegg leste jeg innimellom sportssendingene idag Ingen jul uten juleheftene - julehefter i Norge 1911-2003, den gikk fort, men det var fordi teksten (med untak av 2 sider) var den samme som i Juleheftenes historie - 100 år som jeg nylig leste, mens de fleste seriene var forskjellige. Disse er begge bøker som jeg skal beholde.
Jeg skal også lese på Smørbukk 70 år - 1960-1965 i helgen.
Jeg holder på med Britt Karin Larsens bøker fra Finnskogen, akkurat nå "Himmelbjørnens skog". Tok en liten pause for å lese Helga Flatland sin siste: "Vingebelastning". Den ble jeg ferdig med sent i går kveld, så den skal vel egentlig ikke med her. Kanskje det er disse to som jeg er mest glad for av norske forfattere de aller siste årene. Vel - det finnes flere når jeg tenker meg litt om. Så da blir det mest mulig lesing innimellom alt annet. Hva var det jeg hørte på radioen i dag som fikk meg til å tenke på vår egen taterhistorie. Jo, en voksen som reiser rundt med mindreårige barn som stjeler i Norge skulle nå bli kjent med den norske velferdsstatens håndtering av den slags barnearbeid. Jeg skulle gjerne visst hva som lå bak den betegnelsen "voksne som reiser rundt med barn som stjeler". På en litt snurrig måte forente denne nyheten disse to forfatterne.
Saken du sikter til er muligens en kvinne som reiste rundt fra land til land sammen med sine to sønner som stjal over alt. Sønnene ble pågrepet og arrestert i flere land, men på grunn av lavalderen måtte de settes fri. Guttene ble også arrestert i Sverige, og satt fri igjen. Norge fikk en henvendelse fra Sverige om kvinnen og de to sønnene. De ble også arrestert her. Man mener at det er moren som har lært guttene opp til å stjele, siden de ikke kan straffes grunnet lavalder. Så vidt jeg har forstått vil man derfor rette anklager mot henne.
Takk for svar.
I dag, på veg heim frå jobb, ferda eg endeleg The Sense of an ending av Julian Barnes. Eg seier endeleg, for eg har brukt tre veker på 150 sider, trass i at ho er både interessant, godt skriven og lett å lesa. So då set eg endeleg i gang med Glassbyen av Paul Auster i teikneserieformat, som har lege klar på nattbordet i månadsvis.
På øyra har eg enno The Outlander av Diana Gibaldon, og eg fattar ikkje at ho kan vera so lang. Korleis vart dette noko av det Skottland brukar for å promotere seg? Men kvar kveld les eg sjølvsagt eit kapittel i Julemysteriet av Jostein Gaarder - og den er eigentleg ikkje lang nok.
Jeg kom akkurat hjem fra Lucia feiring i to av barnebarnas barnehage. Ellers leser jeg fortsatt På veien til Bagdad av Guneli Gun. Ikke så mye annet.
God førjulshelg til alle.
Svaret over skulle egentlig vært til Vibekes innlegg,men jeg er litt stresset for tiden.Håper dere bærer over med meg. Jeg har faktisk startet på <Somerseth Maughams Livets lenker> etter å ha lest ut <På veien til Bagdad>.
Skal på julebord om eit par timar, det brukar å vere heftige greier, så morgondagen kan eg nok avskrive både med tanke på lesing og andre aktivitetar.
Eg reiknar likevel med å bli ferdig med Siste leveåre før helga er omme. Boka av Olav Duun, altså. Lesesirkeboka Middlesex må eg også kome meg vidare i, eg er nok mellom dei som ligg lengst etter i denne felleslesinga. Litt bilkøyring blir det også, på søndag. Då held eg fram med lydboka som eg starta på no i veka, sci-fi-historia The colors of space av Marion Zimmer Bradley.
Men nett no må eg i gang med å stryke dresskjorta og stusse barten. God helg!
Denne helgen skal jeg lese ferdig Karin Boyes Kallocain, som jeg bare har noen få sider igjen av, da leseperioden i den dystopiske lesesirkelen avsluttes mandag. Så skal jeg lese A School for Fools av den russiske forfatteren Sasha Sokolov, som nettopp er kommet i nyoversettelse på engelsk med mange og nyttige fotnoter. Skrivestilen er mildt sagt spesiell, den kjennetegnes av rim, rytme og stream of consciousness, og resultatet er både vittig, satirisk og lyrisk.
Ble ferdig med Johan Harstads fantastiske Max, Mischa & Tetoffensiven i dag, en utrolig bra bok, og jeg tar meg i å savne Max, Mischa og Owen allerede! Har derfor kastet meg over en ny, omfangsrik roman av en annen ung mann, nemlig Planen av den danske debutanten Morten Pape. Planen er riktignok på «bare» 565 sider, omtrent halvparten så tykk som Harstads roman. I Planen følger vi Morten gjennom en vanskelig oppvekst i 1990-årene i drabantbyen Urbanplanen på Amager i København, et strøk som på ingen måte er et av byens beste, til ungdomsår og forelskelse i 2000-årene. I et større perspektiv handler den også om innvandrerfiendtlighet og feilslått integrasjonspolitikk. En høyaktuell roman, med andre ord. Boka har fått strålende omtaler i danske medier, og forfatteren mottok BogForums Debutantpris 2015 for den.
Ellers blir det sikkert et intervju eller to i Vosgraff Moros forfatterintervjubok i tegneserieformat, De forvandlede.
På lydbok hører jeg I'm Dying Laughing – The Humourist av Christina Stead. Det er min tredje Stead-roman. Den første, En kopp te og en prat, leste jeg da den kom i Vita-serien i 1983, og den er en av bøkene på den forholdsvis korte favorittlista mi.
Ønsker alle en god førjulshelg!
Sist sett
