Bokelskere.no

Boka er en brannfakkel. Hege Storhaug er en varsler.
Foruten at hun jobber for likestilling, kvinner og barns rettigheter, har hun stått mye alene og advart mot voldelig islam i mange år.
I denne boka skriver hun om utbredelsen av islam i Europa. Om hvor viktig det er at vi må kunne kritisere religioner, og at det også gjelder å kunne kritisere islam. Om kvinneliv og kvinneundertrykkingen i islam. Om tvangsgifte og arrangerte ekteskap. Om forskjellige retninger innen islam. Om islam som en trussel mot vår sivilisasjon og vårt demokrati. Om islam som en trussel mot vår frihet, vår ytringsfrihet.
Hun er opptatt av at muslimer også skal kunne leve frie, demokratiske liv, uten den undertrykkende tvangen som den mest fundamentalistiske islam pålegger dem.
Hun har skrevet en meget personlig bok om islam. Siden hun oppdaget kvinneundertrykkingen i islam har hun besøkt Pakistan 17 ganger. Først for å finne ut ved selvsyn hvordan islam fungerer i praksis. Så fikk hun venner i landet, og har returnert mange ganger. Hun har også reist til mange steder i mange andre land for å finne ut hvordan muslimer innretter seg i Europa.
Hun skriver om sharia-områder i Frankrike, Danmark og Sverige, områder der islamsk lov gjelder, og selv politiet ikke våger å gå inn.
Fundamentalistisk, bokstavtro og voldelig islam blir forkynt i forsamlinger, både i Norge og andre steder i verden.
Det er salafistene som skremmer mest. Salafisme forherliger det opprinnelige islam, med steining for utroskap, avhogging av hender og føtter, pisking og tildekking av kvinner. Og det ser ut som det er den retningen innen islam som fanger flest unge sjeler i landet vårt.
Boka inneholder så mye. Hege Storhaug skriver til den alminnelige norske borger. Hun er redd for at vi kan miste vårt demokrati, våre frihetsverdier og vår ytringsfrihet, hvis radikal islam får utvikle seg uhemmet.
Og omtrent hver eneste side har henvisninger til andre bøker, dokumenter, nettsteder og videoer på youtube.
Du må lese selv, for å få et ordentlig innblikk i hva alt dette handler om.
Voldelig islam er vår tids største trussel. Vår frihet er truet.
Europa ulmer.

I Aftenposten i dag 8.mars 2016, står det et flott skrevet innlegg av Sylo Taraku og Nareen Mizoory.
Innlegget passer godt til Hege Storhaug, og det hun står for.
Det er så godt skrevet at jeg gjengir hele innlegget her:

For mange kvinner er det ingen forskjell på om de bor i Midtøsten eller i Skandinavia | Taraku og Mizoory

Vi må unngå å få én standard for likestilling i en etnisk norsk kontekst - og helt andre standarder når utfordringene er minoritetsrelaterte.

Ingen land i verden har kommet lengre enn de skandinaviske når det gjelder likestilling mellom kjønnene, men for mange kvinner med minoritetsbakgrunn er det ingen forskjell om de bor i Midtøsten eller i Skandinavia.

I praksis kan de være like diskriminerte og marginaliserte.
Det er likevel en viktig forskjell. Her kan de søke om beskyttelse fra staten. Hos politiet og i krisesentre.
Det er også mulig å bryte ut. Det er ikke smertefritt, men det er mulig.  
Kvinner med innvandrerbakgrunn er blitt mer bevisste sine rettigheter, og de bryter i større grad med tradisjoner og sosiale normer som har holdt dem nede. Da krysser de også en grense for hva som er sosialt akseptabelt.

Patriarkatets reaksjon kan være nådeløs.
I partnerdrapssaker er personer med innvandrerbakgrunn sterkt overrepresentert, både blant ofre og gjerningspersoner. Rundt halvparten av kvinnene som blir drept har utenlandsk bakgrunn.

Motivene kan være ulike, men noen av drapene på kvinner er varslede æresdrap.
En svensk granskning av drap på kvinner i årene 2010-2012 konkluderte med at 63 prosent av drapene kunne vært forhindret om offentlige instanser hadde handlet annerledes.
En større bevissthet rundt i politiet og hjelpeapparatet vil redde flere liv.
Fadime døde ikke forgjeves

Det makabre drapet på den afghanske kvinnen Farkhunda, som ble steinet til døde av en mobb i Kabul i mars i fjor, er et eksempel på den rå brutaliteten som kan ramme kvinner som utfordrer autoriteter i patriarkalske samfunn.
Hun hadde utfordret et lokal imam, og ryktet som ble satt ut, var at hun hadde brent en koran.

Religionen blir brukt for å opprettholde makten.
Det som likevel er oppløftende, er at flere politimenn ble dømt for ikke å ha grepet inn mot mobben og reddet Farkhunda. Reaksjoner fra opinionen kan få staten til å ta affære, selv om de i utgangspunktet ikke tar vold mot kvinner på alvor.
I år er det 15 år siden Fadime-drapet i Uppsala i Sverige. Det er det mest omtalte æresdrapet i Skandinavia og ble markert i Sverige i januar.

Fadime fortalte åpent om at hun hadde en svensk kjæreste, og om truslene fra familie og det kurdiske miljøet.
Hun trodde åpenheten skulle beskytte henne. I stedet bidro den til å provosere enda mer. Myndighetene forsto ikke alvoret, og hun fikk ikke den beskyttelsen hun trengte. Hun ble myrdet av sin egen far 21. januar 2002 i Uppsala.
«Fadime var modig. Så modig går det ikke an å være», sa en svensk-kurdisk kvinne etter drapet.
Fadime-saken skapte stor oppmerksomhet rundt tvangsekteskap og ble en viktig «game changer». Æresvold ble tatt mer på alvor, og myndighetene ga bedre beskyttelse av individer innenfor minoriteter. Tvangsgifte av døtre ble gjort straffbart.
Fadime betalte en alt for høy pris, men hun døde ikke forgjeves.

Fra miniskjørt til niqab
Hva er kultur og hva er religion? Det er det evige spørsmålet i denne debatten.

Det er som med høna og egget. Hva kommer først?
Er det slik at det er kulturen bidrar til måten man tolker og praktiserer religionen på, eller er det religionen som former kulturen?
Kulturer og tradisjoner er ofte eldre enn religionene. For eksempel tradisjonen med kjønnslemlestelse. Dette praktiseres i noen muslimske og noen kristne kulturer på visse steder i verden, men religionen brukes til å legitimere den. Det samme kan man si om æresvold. Det har ikke nødvendigvis noe med religion å gjøre, men også i slike tilfeller blir religionen misbrukt.

Da blir det vanskeligere å få til endringer.
Patriarkalske krefter som forsvarer status quo, kan forsvare seg med at de har Gud på sin side. Siden den iranske revolusjonen og islamistenes maktovertakelse i 1979, har religiøs fundamentalisme hatt en sterk framgang over hele den muslimske verden.

Det har medført en svekkelse av kvinners rettigheter i flere muslimske land.
På Facebook dukker det ofte opp bilder som sammenligner situasjonen for kvinner i Afghanistan og Iran på 1970-tallet med hvordan det er i dag. På bildene fra 1960 og 1970-tallet ser man tilsynelatende frigjorte afghanske og iranske kvinner i miniskjørt og bikini. I dag er de ikledd hijab og niqab; uniformerte og usynliggjorte i det offentlige rom. 

Hvordan kan man så fremme likestilling i islam? De viktigste endringene skjer på individnivå;  kvinner som ikke finner seg i å bli undertrykket og forskjellsbehandlet og tar kampen innad i familien, på jobben, og i sitt eget miljø.
For å få til varige holdningsendringer må man imidlertid tilnærme seg problemstillingen langs to akser; den religiøse og den sekulære.

Vi må bruke sekulære argumenter
Den religiøse tilnærmingen er å tolke islam på en mer kvinnevennlig måte. En viktig årsak til hvorfor religioner har stagnert i likestillingsspørsmålet, er at så å si alle religiøse ledere og lærde har vært - og fortsatt er – menn.
Vi trenger rett og slett flere kvinner i religiøse stillinger, og vi trenger flere kvinner som er med i diskusjonene om tolkningene av de religiøse tekstene.

Det finnes en rekke muslimske feminister rundt om i verden som arbeider for reform innenfor islam.
Den sekulære tilnærmingen er den tilnærmingen vi i LIM bruker. I stedet for å si: «La oss nå diskutere dette med steining av kvinner eller barneekteskap», sier vi: «Stopp med dette barbariet.»
Vi leter ikke etter argumentene i religionen eller i de hellige tekster. Vi appellerer til fornuften, menneskeverdet og de universelle menneskerettighetene.

Noen vil si at det ikke nytter, at man ikke vi nå fram med sekulære argumenter i en islamsk kontekst. Der er vi uenige.
Reformene i den kristne verden kom ikke bare som et resultat av intern kritikk i kirken. De er blitt drevet frem også av kritikk og press fra sekulære krefter utenfor kirken.
Slik må det være også med modernisering innen islam.

Vi må ikke få ulike standarder
For ikke så lenge siden tok den svenske sosialdemokraten Mona Sahlin selvkritikk på vegne av sitt parti, Socialdemokraterna, for å ha sviktet kvinnene med minoritetsbakgrunn. Til avisen Expressen sa hun:
«Når det gjelder æreskultur, forbanner jeg meg selv, den sosialdemokratiske bevegelsen og samfunnet generelt. Vi valgte bevisst å feie problemene under teppet, fordi vi var redde for å bli assosiert med feil debattanter. Og slik sviktet vi sårbare jenter. »

Kvinnebevegelsen har bidratt sterkt til å gjøre Norge til et av verdens mest likestilte samfunn. Det skal de ha all ære for.
En utfordring som gjenstår er å inkludere hele befolkningen i likestillingssamfunnet.
Vi må unngå at vi får én standard for likestilling i en etnisk norsk kontekst, og helt andre standarder når utfordringene er minoritetsrelaterte.
Det er viktige kamper som må tas tas internt i innvandrermiljøene, men storsamfunnet må stille opp.

Gratulerer med kvinnedagen!

Aftenposten 8.mars 2016

En venn av meg som er eksmuslim, har nettopp lest ferdig denne siste boka til Hege Storhaug, og her er hans mening om boka:

Mitt perspektiv på Hege Storhaugs bok "Islam den 11 landeplage"
Gjennom tidene har jeg lest flere bøker, flest av dem islamske bøker. Nå har jeg også lest boka til Hege Storhaug. Jeg må si at Hege har en solid forståelse av Islam. Hennes skille mellom Mekka og Medina Islam er veldokumentert og godt begrunnet fra islamsk perspektiv. Alle klassiske, og muslimske kuran-fortolkerne og historiefortellere opererer nemlig med Mekka og Medina versjon av koranen.
Jeg synes Hege drar en klar skille mellom de ulike fraksjonene innen i islam. Jeg forstår Hege slik, at hun ikke drar alle under en kam. Hun holder for eksempel konsekvent Ahmadija muslimene utenfor kritikk hun retter til klassisk fiqh tradisjon innen sunni og shia islam. Samtidig påpeker hun de utfordringene Ahmadijaene møter i sunni muslimske verden. Dette synes jeg er en god tilnærming.
De som kritiserer Hege for å skape hat og som selv forfekter en sunni verson av islam, bør først sette seg inn i de sunni islamske fiqh skolene, før de retter sine kritikk mot Hege. Jeg har ingen intensjon om å forsvare Hege. For jeg synes hun er en modig og oppgående dame som klarer fint å svare for seg.
Men sunni islamsk figh tradisjoner og historie forteller oss at denne retningen innen islam, er en totalitær og diktatorisk retning som historisk har vært og fortsatt er roten til mye av problemene i muslimske verden.
Islamsk råd og dens talspersoner bør først og fremst ta å rydde sin sunni islamsk fiqh tradisjoner for hatske ytringer mot annerledes troende og tenkende og ta et oppgjør med fiqh skolenes totalitærisme før de kritiserer Hege for å skape splid og hat i befolkningen. For den som har lest de sunni islamske fiqh literaturene vet at disse skolene er langt verre når det gjelder å skape hat og splid i en befolkning.

Et offentlig innlegg fra min eksmuslimske venn, om islam og den muslimske verden, som jeg fikk lov til å dele:

Muslimene er i større grad ofre for islamsk mentalitet enn vestens okkupasjon, utenforskap og diskriminering. Herliggjøring av en urgammel historie der krig, undertrykkelse og sekterisme har vært og fortsatt er regelen, resulterer ikke i noe bedre enn den tilstanden den muslimske verden har historisk levd og fortsatt lever under. De ulike islamske fraksjonene har undertrykt og fortsatt undertrykker hverandre i langt større grad enn det de blir av vesten. De finnes langt flere islamske organisasjoner i vantro vesten enn det finnes i hvilke som helst muslimsk land.

Det er mindre grunn til å være sur på vesten og alle de andre. Hadde man tatt en kritisk blikk på sin egen historie, og de ulike lovskolene samt det voldelige gudebildet, så ville det muslimske verden ha vært noe helt annet sted i kampen om sivilisasjonen.

Det som har ført vesten hit den er idag, er evnen til å tenke vitenskapelig, selvkritisk og evnen til å kunne fornye seg selv. For dette kreves avhelliggjøring av de sosiale og religiøse norm og reglene. Framgangen er også et direkte resultat av at kvinnen lenger ikke ses på noens eiendom og ære. Men som et individ som får muligheten til å utfolde og realisere seg selv.

Den muslimske verden vil ta igjen vesten den dagen den frigjør seg fra historien slik den en gang var, og begynner å leve i nuet og ser framover.

Fram til da, vil elendighetene vedvare, med eller uten vestens innblanding og eksistens.

Jeg har en svensk venninne som måtte flytte ut av Malmø, på grunn av bråk, trusler, vold og forfølgelse av muslimene som så på territoriet som sitt eget, og at det ikke lenger tilhørte Sverige.
Her er
bloggen til Sidsel Bryde som altså bodde i Malmø, i ghettoen, som hun nå sier er blitt enda verre i dag, enn den gangen hun bodde der.

sidselb.blogspot

ja, hører du mer fra denne Sidsel som blogget fra Malmø ?

Bloggen du lenket til, står i ruiner, den er 'hacket' / vandalisert
skriver hun - men en backup på en annen site skal være intakt.
Alle bildene forsvant, dertil hele teksten du lenket til.

Så gjerningspersonen kan ha vært en ærekjær 'Malmø-patriot'
og skarp motstander av ærlig, uavhengig journalistikk - -
"Leve kommunen, strunt i ytringsfriheten"..

Ordet hacking var f.ø. opprinnelig anerkjennende ment -
betyr nærmest å ha løst et teknisk problem på en spontan,
rettpåsak, uventet folkelig-kyndig måte.
Utkantvis kunne det ev. bety en snerten praktisk spøk med
teknologiske midler.
Så ble ordet kapret til sverteglose i det a(nti)sosiale spektrum..
da almenheten i nybabylon ikke har noe med å skaffe seg
tekniske kyndigheter, det skal fabrikkmonopolverket ha alene..
"better End than Mend", fagre nye verden.
..som også herja pasienter blir den nye normen fremfor kapable
kritiske stabeiser, intakte initiativføre individer.

Omkvedet står: "Vad myndigheterna gör med detta problem?
Tja - en burk Stesolid kan avklara det mesta."

Nei, dessverre.
Hun har ikke gitt lyd fra seg siden februar. Har fått melding via andre at hun har vært nødt til å gå i dekning.

Nåt rör sig visst på Sidsels gamle blogadresse,
hun skal ha rundet 76 og kan ha gjenvunnet litt
mot og arbeidsevne. I bildearbeidene kan symbol-
språket virke dels rystende og dystert, forståelig
nok opp mot hva hun vitner om av egne opplevelser..
dette også i 'koring' med Lenny Cohen som også
forsto deeper shades of blues

..det handlar även om 'nervsmärta' med illustrasjon
som kan være fullt gangbar hos etterforsker Kalle
i emnet 'Strålningsrisker' -
men du kunne se om Sidsel lar seg kontakte, kanskje
vil åpne en liten vernet filial her hos vårs?
Og fortsatt med rød tråd til Göteborg, dumper vi
opp i korresponderende? anomalisme her..
almost like.. by axident.
Kanskje hjelper nordisk samarbete bedre enn
'en burk Stesolid'..

( i svenske blokkbygg er det forresten mer vanlig
at alle el-mätare er trengt sammen i ett kjellerrom,
og helst inter-kablet, noe mindre prekärt, for den
som ikke sover direkte over det rommet?
' Här måste man mäta! ' )

btw, det her skal være idylliske opptak fra populære badesteder
i södra Sverige, der lokale samarbeidsutvalg kontakter foreldre
med anmodning om å forsøke å dempe de unges trivselsproblemer.
Men det kan naturligvis også være filmtrix fra lokale øyenvitner
som bare remikser gamle katastrofable videoer, sånt vet man ikke
før nyhetene har passert statens filmtrollkon-verk og fått
imprimatur-stempel som legale nyheter.

polisen samtalar med föräldrar

Bloggere blir nettopp nå en pogrom-forfulgt minoritet, ettersom
det frie ord er fienden der Diktaturet rykker fram.
De fengselsdrivende skal ikke ha noe kritikk, takk..

Sidsels følende og tenkende netthjem gir ikke bare solskinns-
historie. De som bare vil ha solskinn blir brent etter hvert...

Modig og ærlig vitneforklaring, langt fra noe 'hatlitteratur'.
De som leser dette som hat, får heller klare seg med Donald..

En helseslitt og dog tapper sjels sukk etter et sted med fred,
bort fra stadig nedbrytende provokasjoner og uroligheter -- som
vi får 'myndig beskjed' om å ignorere, nyhetslesere samt rammede.

".. traumatiserade personer är tysta, rädda, gömmer sig bort,
vågar knappast gå ut, bråkar inte, vågar knappast viska.
- Jag och flera grannar hade kommit till den punkten:
vi vågade knappast tala. Vi var traumatiserade. Vågade oss sällan ut."

"Vad myndigheterna gör med detta problem? Tja - en burk Stesolid
kan avklara det mesta."

En legger merke til "överstrukna judestjärnan" i bildene fra miljøet -
signatur fra den mangetusen-årige åndsretning som vil myrde hver
eneste jøde.

"DÅ JAG FOTOGRAFERADE HAKKORS OCH ANTISEMITISM PÅ
PROFESSORSGATAN, 3 minuter hemifrån ... blev jag överfallen av de
unga männen som tagit över gatan,
som sitt eget territorium, där de härskar, enligt sin lag...
det var förbjudet att fotografera här. Enligt deras lag."

"En taxichaufför sa upprörd:
Jag har köpt vapen till mina barn. De måste försvara sig."

nærmere overblikk over Hemmeligholdte Sverige >

Det var et seminar på Litteraturhuset onsdag 9.mars 2016, som tok opp kvinners liv og kvinners plass under islam.
Deltagere var blant annet Lily Bandehy, Hege Storhaug og Anique Paleet.
Her er et lite, men interessant, utdrag fra seminaret:
Secular Forum - Islam og Kvinner

Hrmf... Baby Extraterrestrial don't like Humans. They taste bad. And they're chewy.. chewy with evil. Evil tastes too salty. Baby don't like.

"Everyone speaks for his own country"...

er det ikke underlig iblant hvor langt ut i intergalakse-
rommet en må for å finne egnede venner ;) ?

Hmm.. jeg trodde jeg forsto hva du mente med "egnede venner", men nå er jeg litt usikker ;) Kan du forklare og da vil jeg eventuelt revurdere svaret mitt til deg? ;)

Baby Extraterrestrial have no country. Baby Extraterrestrial is (Space) World Citizen ;)
Hva var det med "egnede venner"?? ..
Oh, I see. Baby understand you're dripping with fat cruelty. Baby do'nt want to consume you or your chewy sarcasm.

Ja, det er trist å lese om tilstandene i Sverige, som har blitt fortiet i så mange år.

Jeg traff en eldre mann i sentrum i Oslo i går, en meget hyggelig pensjonist. Han er av jødisk herkomst, opprinnelig fra Østerrike. Han snakket om at Østerrike og Sveits var de to landene i Europa som var mest restriktive når det gjaldt islam.
At andre land i Europa har noe å lære av de to landene.
Selv følte han seg utrygg. Utrygg på hva som skjer i Europa, og i Norge spesielt, siden det er i Norge han bor.
Han føler at han må være meget forsiktig med hva han gjør, og med hva han sier høyt.
Han sa at han tror det er for sent. Han var alvorlig redd for at det allerede er for sent å gjøre noe for å stoppe islamiseringen.
Det samme har Hege Storhaug sagt flere ganger: Hun sier at hun dessverre tror at det er for sent å gjøre noe for å rydde opp på en god måte.

Du har visst en heldig hånd med å møte 'snakkbare' medpersoner
og innlede samtale
(kanskje du skulle holde kurs i faget?)

Til belysning av svenske forhold som blir parfymert og
kamuflert i nyhetene, mer her: >

Offentlige bad er inte precis kul nu mera..

Til belysning av kilden, en "tenketank" med bidrag av Fjordman, som Librosaurus vulgaris bruker, mer her: 1

Kjekt med slike garantert upartiske steinkasterier som holder
døgnåpent for alle som ikke klarer å vurdere sine kilder..

de kaller det i alle fall en tenketank, så de erkjenner
at der blir tenkt tanker.
Sånt skjer ikke overalt..

Jeg har lest og hørt om forholdene i de svenske svømmehallene, fra svenske bloggere og svenske venner. At man skal bli utsatt for seksuelle overgrep og voldtekter i svømmehallen er bare helt forferdelig.
Dette er en så trist utvikling at det er ikke bestandig så lett å finne ord for det.

Jeg hadde faktisk ekstravakter på kvelder og helger (i tillegg til full jobb et annet sted) i en svømmehall i en god del år. Dette problemet som du linker til i din kommentar, er velkjent. Vi hadde mange slike besøkende i svømmehallen, som ikke kledde av seg for å dusje og vaske seg uten klær før de gikk i bassenget. Mennene dusjet med underbukse og shorts, og gikk deretter i bassenget med begge deler på.
Vi ble bedt om å ha egne kvinnekvelder for at muslimske kvinner skulle få anledning til å besøke svømmehallen også.
Det samme skjedde der: de dusjet med klær på, og gikk i vannet med mer eller mindre heldekkende klær.

Vi som jobbet i svømmehallen prøvde å si fra om reglene som gjelder for dusjing og bading i norske svømmehaller, men da ble vi som oftest skjelt ut, meget aggressivt fra flere av de muslimske mennene, som sa at vi ikke hadde noe med at de dusjet med underklærne på.
Vi hengte opp plakater med dusje- og baderegler, men det hjalp ingenting.
Andre badegjester så jo også det som skjedde, og klaget til oss ansatte. Det kom også klager på at noen av de påkledde muslimene ikke engang var innom dusjen, men gikk rett i bassenget med underklærne på.
Det er ikke spesielt hyggelig å bade sammen med andre som ikke følger de samme hygieniske reglene i svømmehallen. Det verste var kanskje at mange norske gutter tok etter de muslimske guttene. Det var flere norske gutter som heller ikke ville kle av seg, men som også begynte å dusje og bade med underbukser under shortsen.

Takk for alt du har skrevet her.
Jeg må si jeg beundrer deg, ditt mot, mot alle de som angriper deg.

I Aftenposten i dag var det et meget flott innlegg som blant annet støtter opp om innholdet i Islam den 11. landeplage av Hege Storhaug, og dessuten også denne boka,
artikkelen er skrevet av følgende personer, som har god greie på hva det vil si å leve under islam, og som nå ikke vil tie om det som blir sagt feil i offentligheten når det gjelder islam:
Historieløs tilnærming til islam | Lily Bandehy, Mohammed Rah, Cemal Knudsen Yucel, Mahmoud Farahmand, Shakeel Rehman, Bazil Nicobin
LILY BANDEHY: IRANSK BAKGRUNN, MOHAMMED RAH: KURDISK BAKGRUNN, CEMAL KNUDSEN YUCEL: TYRKISK BAKGRUNN, MAHMOUD FARAHMAND: IRANSK BAKGRUNN, SHAKEEL REHMAN: PAKISTANSK BAKGRUNN, BAZIL NICOBIN: AFGHANSK BAKGRUNN

Noen sitat fra teksten:
Må vite om grumset i egen religion
Vi er en del mennesker med bakgrunn fra muslimske land, og vi ser med bekymring på islamfundamentalisme som følge av feil og skjønnmalende fremstilling av islam. Vi ønsker en debatt basert på fornuft og fakta. Vi ønsker et Norge fritt for både religiøs og etnisk diskriminering – og nedlatenhet.
Islamsk historie viser at det helt fra begynnelsen har handlet om politisk makt.
Rajpoot mener at det finnes en aggressiv, polarisert og fiendtlig islamkritikk. Det er vi ikke enige i. Kanskje hos noen små antimuslimske miljøer, men det trengs åpenbart mer islamkritikk enn det vi har i dag, tatt i betraktning at en religionsviter som Rajpoot har så selektiv kunnskap om islam.
Profeten var intolerant.
Det finnes rikelig med religiøse og ikke-religiøse kilder som forteller en helt annen historie enn det Rajpoot forteller om islam, profeten Mohammed og jihad. Rajpoot er selv Ahmadiyya-muslim og vet hvor diskriminerende og ekskluderende islam kan være. Det finnes nedlatende tradisjoner helt fra profeten Mohammeds tid.

Elin Ørjasæter om reaksjonene etter at hun støttet Hege Storhaugs bok:
«Kan du ikke skrive noe som gir håp?», sa Aisha.

Vel, det som gir meg håp er at vi har et ytringsvennlig klima. Slik vi faktisk har.

Så mange «norskinger» har spurt meg: «Overlevde du å støtte Hege Storhaug offentlig?»

Her er svaret om mine opplevelser fra uken da saken var mest delt på Aftenposten.no:

1. En ung innvandrerjente-venn med hijab kritiserte meg muntert med smilefjes på Facebook. Hyggelig!

2. En annen bekjent med hijab ville diskutere HR og ledelse da vi løp på hverandre. Så deilig at akkurat hun, som er dypt troende, oppførte seg helt vanlig, selv om hun sikkert hadde lest Storhaug-saken!

3. Norskpakistaneren som driver lunsjbaren har aldri har snakket med meg før. Men denne uken hilste han overstrømmende og startet en intens og hjertelig konversasjon om vær og vind. Han ville trolig vise at muslimer ikke er slik han tror at jeg tror. Den lille praten gjorde meg kjempeglad!

«Norskingenes» reaksjon
Det var altså ukens muslimer. Så kommer vi til «norskingene».

1. Aslak Nore tvitret: «Makan til rør. Selv i komposthaugen som er norsk offentlig debatt var dette fra Ørjasæter lavmål.»

Å bli skjelt ut av Aslak Nore er et tegn på at man er «med» i Kultur-Norge. Litt som å bli dunket på ryggen av han litt enkle, men ganske morsomme i flokken.

Debattklimaet er en skjør plante vi må vanne og gjødsle
TweetDel
Men så skjedde nummer 5. Det eneste triste. Et møte med en web-konsulent. Jeg var der som kunde. Etnisk norsk kvinne, litt over femti, kort hår og urbanhippe klær.

«Jeg kan ikke jobbe med deg», sa hun plutselig. «Bare navnet Hege Storhaug gir meg brekningsfornemmelser. Sånne som dere gjør meg kvalm.».

Jeg reiste meg fortumlet og gikk så hun skulle slippe å spy over bordet.

Fryktelig debattklima i Sverige
Så kjære Aisha: Jeg kan ikke gi håp i de store politiske og religiøse sakene. Til det er jeg for bekymret, som deg. Men norske muslimer og norske avisredaktører gir meg håp.

Jeg er så kjempeglad fordi jeg ikke er svensk! Debattklimaet i Sverige er fryktelig. Folk mister jobben hvis de mener noe «feil». Det diskuteres i ramme alvor om de som stemmer Sverigedemokratene bør beholde jobbene sine, for eksempel som lærere. Da er det ikke rart at debattklimaet blir blytungt, folk flest ønsker jo å beholde jobben.

Sverige har hatt Europas åpneste grenser og mest lukkede politiske debatt.

Så gikk det som det måtte gå; plutselig stengte Sverige grensene, som i panikk. Nå sitter de med dype og harde politiske motsetninger som vil vare i generasjoner.

Debattklimaet er en skjør plante vi må vanne og gjødsle, hver eneste dag. Og det er akkurat det vi nordmenn gjør.

Vi gjødsler med smilefjes på Facebook og samtaler på lunsjbaren om de små, ufarlige tingene. Vi oppfører oss stort sett bra.

Nettopp denne vennligheten er nødvendig for å kunne ta den store samtalen en gang i blant. Den kan skje over et cafebord eller i et innlegg i avisen.

Den samtalen der vi ærlig snakker om det som er vanskelig. Det kjære Aisha, det gir meg håp.

Elin Ørjasæter

Jeg er en svoren tilhenger av debatter og skarpe meningsutvekslinger. Men sånn som dette har utviklet seg, er vi nå langt forbi det stadiet. Islamkritisk propaganda fyller trådene. De som ønsker det, har fått lagt frem sine synspunkter. Ingen er kneblet. Ingenting tyder på at noen endrer sine holdninger som en følge av alt dette.

Min bønn er at vi nå legger dette bak oss, og igjen lever opp til Bokelskeres visjon: «et vennlig nettsted for oss som elsker bøker».

Jeg vet ikke helt hva du mener med: "sånn som dette har utviklet seg".

Skal man ikke ha lov til å kritisere en fundamentalistisk fanatisk religionsideologi som islam?
Islam forsvinner ikke fra verden fordi om vi slutter å snakke om fenomenet, eller later som det ikke eksisterer.
Så din bønn om å legge islamdebatten "bak seg", ser jeg som temmelig umulig, slik som verdenssituasjonen er.
Dessverre.
Hvis man ikke kan snakke om alle slags bøker her, hva slags nettsted får man da?
Hvem bestemmer egentlig hvilke bøker man ikke skal kunne snakke om?

Du kan snakke om hva du vil.
Du har så langt fått lov til å snakke om hva du vil.

Det mange av oss har problemer med er at vi har invitert til en DISKUSJON.

Du har ikke vist den minste interesse for å diskutere hverken bøkene eller religionen.
Du har gjennomgående trukket frem sitater fra bøkene som "sannheter", uten i det hele tatt å være istand til å dokumentere påstandene med annet enn "men det står jo i boken til Hege".

Så Lillevis anmodning om at vi skal legge debatten bak oss er feil på ET premiss. Det har aldri vært noen debatt, for en debatt krever at man hører på (og imøtegår) de andre debattantenes innlegg.

Men vi må gjerne legge den bak oss, hva vi nå kaller den.

Og som jeg har sagt før, jeg kan gjerne diskutere religion. Jeg kan også diskutere "farlig religion", og jeg kan diskutere hvor farlig en militant islamist egentlig er.
Og jeg vil på ingen måte påstå at det ikke er farlig, det som skjer innenfor for eksempel IS.
Men jeg finner ingen glede i en diskusjon (og helt ærlig finner jeg faktisk ingen diskusjon heller) når du gjennomgående her leser og siterer anti-islamske bøker med den samme bokstavtrohet du beskylder muslimer for å bruke når de leser koranen.

Hvem er "vi"?
Siterer deg:
"Du kan snakke om hva du vil.
Du har så langt fått lov til å snakke om hva du vil.

Det mange av oss har problemer med er at vi har invitert til en DISKUSJON."

• Og hvem er det som har latt meg "få lov til å snakke om hva jeg vil"?

Hvem er "vi" som har "invitert til diskusjon"?

Jeg skrev en bokomtale om ei bok jeg har lest.
Det som skjedde var at en hel flokk skrev kommentarer om at dette var ei bok de IKKE hadde lest, og IKKE ville lese.
Det lignet mye mer på angrep enn diskusjon.

Jeg kan gjerne snakke om islamkritikken i boka til Hege, men det hadde faktisk vært en fordel om de jeg snakker med her, hadde tatt seg bryet med å lese den samme boka.
Da hadde diskusjonen kanskje handlet litt mer om innholdet, og ikke bare handlet om å angripe og forhåndsdømme forfatteren Hege Storhaug og den som har skrevet bokomtalen.

Der har vi jamen enda en som må innom tråden bare for å
melde uspesifikk nedkjølt nedlatenhet, uten noe bidrag
til oppklaring.
I ditt tilfelle dels kamuflert som uspesifikk og nedlatende
'hjelpsomhet' uten at det hjalp.
Hersketeknikk må kamufleres kyndigere hvis det skulle kunne
oppfattes som faktisk hjelpevilje. Her svarer jeg med et
anstrøk av din medisin -
men saklig klargjøring lar seg ikke simulere med uspesifikk
glosebruk. Hvor mye minste interesse har du selv oppvist?
Du har snakket mye om deg selv og din opplysthet og velvilje,
når du dukker kort innom.

Har du slettet en hel haug av dine egne innlegg nylig?
De er vel ikke bare blitt utvotert av buue-korpset ?

Du roper på bevis og dokumenter med en påfallende kravstorhet -
særlig i forhold til din egen uteblevne konstruktive innsats --
alltids hyggelig at du tror vi alle er politiske redaktører
og uavhengige journalister, takk for det.

Jeg stilte deg motspørsmål om hva faglig nivå som måtte til
for å få godkjent, når du har oppnevnt deg til sensor..
Har du kriterier, eller bare oppdaget hvor lett det er å
betjene et svart stempel.

Her står spørsmålet, alene på et nå ribbet grenverk --

jeg nevnte også hva NRK Utenriks har tatt alvorlig.

Men bokstavtrohet er du ikke så begeistret for, neivel..

/ /

ps, nå er det visst mange nok som har brukt 'anti-islamsk'
som anklageord, ikke nøytral term -
som om den kritiske granskning var foraktelig helligbrøde.

Krever man da ukrenkelig hellighet over ethvert verdens-
herjende okkupasjonsprogram som krever underkastelse i
religionslignende kontekst?
Eller er det den kritiske holdning per se som er
opprørssynden selv og det nye landssviket?

Så det heretter må være like belastende å ytre en
antatt 'anti-kapitalistisk' eller 'anti-kommunistisk'
mening?

Samtaleklimaet tar en betenkelig vending der, til psyko-
manipulerende retorikk som ny skikk og bruk.

Før dette siste spørsmålet er avklart, står 'debatten'
dobbelt meningsløs og infantil.

Jeg burde avstå fra å svare på den "kommentaren" der, jeg vet det.

La meg bare, sånn for ordens skyld, gjenta spørsmålet mitt, siden jeg ikke finner det igjen, hverken alene eller ribbet for noe som helst i det du lenker til.
"Trådstarter sier at det er områder i Frankrike, Danmark og England hvor det er sharialov som gjelder, og hvor politiet ikke tør å gå inn, kan du vise meg ET sånt område?".

Du må gjerne klatre opp på din høye hest fordi du har klart å finne en artikkel som sier "det er sharialover som gjelder for muslimer i dette området for alt som ikke har med familielov eller kriminalitet å gjøre", men helt ærlig... synes du virkelig DET høres ut som svar på spørsmålet?

Det ER mulig jeg er vanskelig her, men "sharialov for muslimer" er IKKE det samme som "det er sharialov som gjelder", og jeg klarer ikke helt se at det NOE sted i det du refererer til sies noe om at politiet ikke tør gå inn der. Og hei, spørsmålet mitt var "hvor det er sharialov som gjelder og politiet ikke tør gå inn".

Så, det eneste du har klart å produsere som svar på spørsmålet mit er "et navngitt område hvor sharialover gjelder for enkelte", og så er DU fornærmet over at jeg ikke tar deg og innleggene dine alvorlig?

Og jada, jeg VET det for enkelte er hersketeknikk å stille et spørsmål til en påstand og be om kildereferanser som bekrefter påstanden... jeg mener, hvem i allverden GJØR noe sånt...
Men jeg har ikke problem i det hele tatt med å stå inne for DEN typen hersketeknikk.

Hva gjelder min øvrige "skjulte" hersketeknikk, så må jeg si at jeg gjør en dårligere jobb her enn jeg trodde om du virkelig måtte LETE etter den.

En av fordelene med å bo i et opplyst demokrati er at du har lov til å mene at det er en debatt når den ene parten prater uten å ta hensyn til hva den andre parten sier, og at det er helt OK å være ute av stand til å produsere bevis for påstander.
MIN fordel av å bo i det samme demokratiet er at jeg da får lov til å synes bittelitt synd på deg.

I live in my own little world,
But it's OK, they know me here.

Skulle vel tatt seg ut om jeg kom her og ville være ordstyrer
med rett til å leksehøre og regissere.
Og så være fortørnet over at jeg ikke fikk dominere i fred..

da fikk jeg nok noen påtegninger i mitt reisepass og
hutten tutten tei...?

Her er det bare frivillig deltagelse, den enkelte bidrar etter
beste skjønn evne og dagsform... Også dette er frihet.

(gallopperer inn i solnedgangen på min høye pingvin . . . . )

Hvorfor så polemisk, Vulgaris? Og så personlig? Jengeno ber jo bare om at man utviser alminnelig folkeskikk og saklighet når man inviterer til diskusjon på Bokelskere.

Jeg hadde ikke prioritert å refse akkurat deg for dine
personlige ærekrenkelser -- de lesekyndige oppdager slikt selv.

Men her gjør du et nytt 'personangrep vulgaris' i stedet
for å bidra til noen saklig avklaring av spørsmålene.

Du har stående beskyldninger mot Norah for 'virkelig grove påstander'
og medvirkning til 'grove usannheter' -
kan det være folkeskikk nok?

Du gir selv nedlatende 'hjelp' til å samtale ordentlig voksent:
"Det gjør ikke noe om du er litt flau nå, men det er lov å feile.
Især hvis man kan lære noe av det."

Du får unnskylde at jeg ikke prosederer videre på det nivået.
Jengeno gir deg sikkert gjerne kurs i den nye folkeskikken.

But I like Binkie my dog, because
He knows how to behave

Vel, den godeste Knut Simonsen er selvfølgelig istand til å svare for seg selv.
Jeg tenkte bare jeg skulle sjekke at du var klar over denne tråden her:
https://bokelskere.no/tekst/294946/#n_295758

Trådstarter henger ut hele Nørrebro som "etslags shariaområde", og avfeier kommentaren til Knut Simonsen med "det er hyggelig med solskinnshistorier fra området" og "du kjenner selvfølgelig ikke hele området selv om du bor der". (Altså en påstand om at det som står i Boken er sant, mens de som bor i området ikke vet hva som foregår.)

At Knut Simonsen da føler for å referere til Noras innlegg som "grove usannheter" burde kke på langt nær være så urimelig som du later til å tro.

Takk for forsøket, Jengeno. Men tråden du refererer til er den samme som våpendrageren mener jeg krenker Norah i, så den kjenner han godt! Jeg trodde jo damen la opp til diskusjon, men istedet ble det et ganske ubehagelig bekjentskap med en vetta skremt sjel. Hun er så redd for islam og muslimer at hun ikke kan tenke på noe annet. Det er: "islam er farlig, muslimer er farlige" på innpust. Og: "se her er noen eksempler, se her er flere" på utpust. Hun er i hvert fall ikke opplagt til diskusjon! Så da må jeg visst heller la henne være i fred. Og Vulgaris, våpendrageren, sier han er for intelligent til å diskutere med meg. Så da så.
Synd å høre at du har tenkt å forlate Bokelskere. Jeg forstår godt den ekle smaken man kan få etter å ha latt seg engasjere i "håpløse diskusjoner", men det er vel aldri galt å påpeke løgn og urettferdigheter. Det har du vært flink til. Som du sier i din avslutningstrudelutt har Bokelskere også så mye annet å by på. Det vil jeg kaste meg ut i fra nå av!

Jeg forstår meget godt at folk syns det er mye hyggeligere å snakke om ufarlige ting, småprate og koseprate og lukke øynene for alle ubehageligheter.

Men bøker er forskjellige og inneholder mye forskjellig. Og noen bøker er slik at de får en til å tenke mer, og bli mer bevisst hva som foregår i samfunnet, og kan gi mer reaksjoner enn andre bøker. Ofte syns jeg at bøker med mer rot i virkeligheten er mer verdt å lese enn rene fantasibøker.
Men jeg må spørre:
Hvor i all verden får du det fra at jeg er vettaskremt for muslimer?
Siterer deg: "Hun er så redd for muslimer at hun ikke kan tenke på noe annet. Det er: "muslimer er farlig, muslimer er farlig" på innpust. Og: "se her er noen eksempler, se her er flere" på utpust."

Jeg har lest og satt meg ganske mye inn i fenomenet islam, over mange år.
Er det en forbrytelse her på dette nettstedet?
Forsvarer du islam som religion og ideologi?

Og legg nå merke til at jeg snakker om islam, IKKE muslimer.

Islamproblematikken er mer aktuell enn noensinne. Noen påstår at terrorisme ikke har noe med islam å gjøre. Men det har faktisk mye med islam å gjøre. Jeg har lest i koranen. Oppskriften til terrorisme står der. Det lar seg ikke snakke bort eller bortforklare. De som følger det ekte islam, er de som er fundamentalistiske og bokstavtro, - og de følger Muhammeds voldelige liv og sharialovene.
Med sharialovene følger blant annet mer og mindre tildekking av kvinner. Noe vi har sett mer og mer til i mange år. Både her hjemme og andre steder i verden. - Til og med småbarn og babyer blir ofte dekket til med hijab.
Terror og undertrykkelse og diskriminering med røtter i islam foregår hele tiden, overalt i hele verden. Bare kvinneundertrykkelsen i islam burde være nok til at folk reagerer.
Ja, jeg tar sjansen på å si følgende:
Den fundamentalistiske religionsideologien islam fører stort sett bare bråk, opprør, undertrykkelse, maktkamp, vold og død med seg.
Bare kvinneundertrykkelsen i islam burde få enhver til å steile, og burde få folk til å motarbeide og eliminere uvesenet med alle midler.
Terroren fra islam forsvinner ikke selv om man later som den ikke er der.

Du befinn deg på ein heilt annan klode enn dei fleste andre. Eg føler behov for å gjenta noko eg sa i ein annan tråd: Eg er reddare for Storhaug og hennar meiningsfeller enn for islam og muslimar. Det får eg stadfesta her. Når du seier at islam bør motarbeidast og eliminerast "med alle midlar" skremmer det meg. Hugs på at den største terroristen me har hatt her i landet (ABB) var ein kvit, kristen, fanatisk islam- og multikulturhatar.

Med dette trekk eg meg ut frå "debatten".

Der kom ABB-kortet, ja ...

Så derfor skal islamkritikken knebles?
Derfor skal vi la islam få spre seg til alle kriker og kroker?

Husk på at islam er en fundamentalistisk undertrykkende ideologi og lære, som er grunnleggende voldelig og intolerant.
For sikkerhets skyld, før man også kommer med rasistkortet her:
Islam er IKKE en rase.

Jeg skrev i en annen tråd følgende:
Jeg kjenner (dessverre, eller kanskje ikke?) flere iranere som har flyktet fra terror-regimet i Iran. De har fortalt meg om sin uro og bekymring, når de opplever at myndighetene i Norge «bøyer kne» for islam, og lar denne fundamentalistiske læren få innpass overalt.
De rømte i sin tid fra et undertrykkende og diskriminerende islam-styre. De har alle bodd i Norge i mange år, og trodde at de kunne være trygge her.
Ikke så rart at de er bekymret når de nå ser hva som skjer i hele Europa, kanskje?

Har du lagt merke til alle iranerne som pleier å stå med sin stand og har en fredelig demonstrasjon mot terror-regimet i Iran, - foran Nobel-instituttet på Rådhusplassen i Oslo hver eneste lørdag?

I Iran fengsler og henretter de mennesker som våger å kritisere regimet. Mennesker som er annerledes troende blir forfulgt.

Og dette innlegget av Lily Bandehy, som er perser, er vel temmelig klar tale, og støtter opp om blant annet både Islam og terrorisme av Mark A. Gabriel, - og islam – den 11.landeplage av Hege Storhaug:
Problemet: Menneskesynet I islam

Hvor lenge skal muslimer få lov til å skyylde alt på USA og Vesten? Spør Lily bandehy. Det er menneskesynet i islam som er hovedproblemet, fastslår hun.

I essayet «Det tapte slaget om terrorismen» i Aftenposten 17. januar bruker Bushra Ishaq to hele sider av avisen til å forsvare islam. Så mye plass i en stor avis er bare en drøm for oss sekulære eksmuslimer. En drøm som ingen norske aviser vil oppfylle for oss.
Artikkelen er så godt formulert at til og med jeg, som kjenner islam på kroppen, kunne ha blitt lurt.
Etter å ha lest artikkelen tre ganger får jeg med meg at dette ikke er noe nytt.
Ishaq sier det samme som Ali Linstad har skrevet på mindre plass i samme avis, det er det samme som Linda Noor sa i Urix, det samme som Mohammad Usman Rana har skrevet utallige ganger og ikke minst det samme som det iranske regimet sier:
«Det er ikke islam».
Hennes artikkel kan oppsummeres slik.
1. Terrorisme er Vesten og USAs skyld. Det er invasjoner av ulike muslimske land som skaper frustrasjon. De som har kommet til Vesten har ikke fått tilhørighet og arbeid.
2. Alt som skjer skyldes bare Daesh, for «Daesh har en blasfemisk tilnærming».
3. Kjernen i kronikken: «Islam blir så lett årsak til alt det onde».

Religionen tok bort muligheter
Mitt svar til punkt 1: Hvor lenge skal muslimer få lov til å skylde alt på USA og Vesten? Når skal vi ta ansvaret for det som skjer i våre land?
Krigen mellom ulike grener av islam har vart i 1400 år, mens et land som USA er under 300 år. «Islams hus» begynte å ta fyr allerede i Muhammad sin tid, da en gruppe muslimer skilte seg ut. Muhammad kalte dem khavarej (utenfor), og han utryddet dem. Han begrunnet det med at de skapte uenighet mellom muslimer.
Hvis de muslimske landene hadde vært enig med hverandre, hadde de vært sterke nok sammen til at ingen kunne angripe dem.
Islamsk ideologi, med alle sine begrensninger for individets evne til å tenke og handle, er blitt en bremse for utvikling i den muslimske verden.
De som kom til Vesten, og spesielt de som kom til Norge, har fått alle muligheter til å etablere seg og skaffe seg utdanning, jobb og nye venner. Alle flyktninger og innvandrere har fått den samme mulighet som deg og meg.
Vi klarte oss. Jeg var muslim, alenemor med tre små barn, og du er muslim og jente.
Mange har fått flere muligheter enn etniske nordmenn, men religionen deres, som deler folk inn i troende og vantro, med halal og haram, og med synet på Vesten gjennom en skitten brille, tok mulighetene fra dem.
En annen bremsekloss for denne gruppen er det at de er blitt behandlet med silkehansker.
Hvorfor har somaliske innvandrere klart seg meget bra i USA, men kommet dårligere ut av det i Norge? I USA måtte de klare seg selv, der er det ikke en velferdsstat som gir alt uten å kreve noe tilbake.

Det «mainstream islam» står for
Mitt svar til punkt 2: Vi kan ikke skylde alt på Daesh, heller. Den psykiske eller usynlige terroren som foregår i hele Europa mot kvinner og mot samfunnet, er det ikke Daesh som står for. Det er det som Usman Rana kaller «mainstream islam».
Det er vanlige unge menn med arabisk og afrikansk bakgrunn, som har vokst opp i et samfunn med en ukultur preget av et sterkt skille mellom menn og kvinner.
Gjennom sin islamske oppvekst har de fått med seg at kvinner uten hijab, er horer. De har ikke hatt kontakt med andre kvinner enn de som er i familien, på skolen, på bussen og i moskeen.
De har lært seg kjønnsdiskriminering. De kan ikke håndhilse på en kvinne, de er ikke vant til å se håret eller låret på en kvinne. Og de har vokst opp med de sataniske vers som sier at «kvinner er deres åker, du kan forsyne deg hvordan du vil», og «kvinner må adlyde menn».
Daesh er islam, og denne islam er ikke veldig langt fra islamistens islam. Bare deres metoder for å oppnå et kalifat, er ulike. Den første gruppen bruker brutalitet og våpen, den andre bruker barnevogner og ord som våpen.
Daesh består ikke bare av dumme folk, mange av deres ledere er godt utdannet, de er flinke til å planlegge og de handler strategisk. De tok Mosel i Irak med bare 800 krigere mot 25.000 irakske soldater. Vi ser at massakren i Paris var godt planlagt.
De er bokstavtro muslimer som har lest Koranen og hadithene godt. De bruker samme metoder som profeten Muhammad. Halshugging, slaveri, konkubiner og vold mot alle som ikke oppfører seg som dem.

Synd og straff
Bushra Ishaq skrev at Daesh definerer hva som er synd, og det er ikke riktig i islam. «Det innebærer at ingen andre enn Gud avgjør hva som er synd.» Men vi har allerede «Guds ord» som er skrevet i Koranen om hva som er synd. Profeten Muhammad og hans etterfølgere har fått med seg hva som er synd og ikke synd, og hva som er straffen.
Ikke bare Daesh-medlemmer, men også «mainstream» muslimer har fått med seg gjennom morsmelken hva som er synd og ikke synd i Guds øyne.
Hvorfor er kvinner blitt steinet, hender kuttet av, menn halshugget, homofile pint til døde, hvorfor har vi sett barnebruder, æresdrap og så mye krig i de muslimske landene? Imamer i alle muslimske land har fortalt oss om synd og straff i 1400 år.
«Verdien av et liv er sentralt og hellig i den islamske troen, koran 5:32, tar du livet av et menneske er det som å ta livet av hele menneskeheten,» står det i samme artikkel. Men hvorfor er det i Koranen 532 vers om vold og drap? Og hvem defineres som menneske i Koranen? Det er de som har underlagt seg islam totalt. Hva med kvinner? De troende, som jøder og kristne, kan være i fred, men de må betale (jazieh) ekstra skatt til islamsk stat og må leve som annnenrangs, men alle andre er definert som vantro og skal utryddes.
Hvis alle var mennesker i islam, uansett kjønn, tro og legning, hvorfor sto Muhammad for så mange kriger og erobringer? Spørsmålet er hvem som blir definert av islam som et menneske? Er homofile som praktiserer sin legning definert som mennesker? Er en utro kvinne et menneske? Er en som konverterer fra islam et menneske, er en som spotter Gud eller profeten et menneske? Hvorfor er alle straffet til døden på grusomme måter i 1400 år?

Menneskesynet er hovedproblemet
Mitt svar til punkt 3: Alle de som stikker hodet i sanden for ikke å se den bitre sannheten, bruker Anders Behring Breivik for å bortforklare det onde som skjer i Europa.
ABB var én person. Hvis det er én, to eller ti, kan man skylde på mental helse, omsorgssvikt eller adferdsvansker og få en psykologisk forklaring. Men når tusenvis av unge, muslimske menn i Europa angriper kvinner og river av dem undertøyet, putter fingeren i alle hull, brenner dem, og til og med jenter på ti år er utsatt for voldtekter, er det ikke omsorgssvikt som er forklaringen.

Det jeg har sett i løpet av de siste 20 årene, er at  den økte volden mot kvinner har sammenheng med økt innvandring fra land med muslimsk bakgrunn. Kvinners frihet er blitt mer og mer begrenset. Skillelinjer mellom kjønnene er blitt streket opp på nytt.
Dette bekreftes når ordføreren i Köln anbefaler kvinner å holde menn på armlengdes avstand. Hvis det var en annen ordfører med litt vett, hadde hun sagt «Mine søstre: reis hvor du vil, dans hvor du vil, kyss hvem du vil og kle deg som du vil, ikke vær redd. Staten og politiet skal beskytte deg».

Mediene har fokusert mye på kvinnesynet i islam, men jeg oppfatter at det er menneskesynet i islam som er hovedproblemet. Ikke bare i Daesh, men i «mainstream islam», også.
Selve mennesket har ingen plass i religionen islam. Islam er basert på hierarki og er totalitær. Gud er øverst, så Muhammad, hans etterfølgere, imamer, menn, kvinner, de som tro på Gud og har bøker. Det finnes ikke plass for noen andre i denne trekanten.

I den islamske ideologien er det ikke plass til den minste tvil. Tvil knyttet til Gud, profeten eller Koranen er synd og skal straffes med døden. Men tvil er det som skaper tenkning og utvikling. Når du er et menneske, så tviler du, tenker, finner nye veier og handler. I islam er Guds ord klart og har bestemt alt for oss, fra dobesøk til sexliv, fra økonomi til jus, fra naboen eller fiendens oppførsel, kone eller mann. Det er Guds ord og kan ikke forandres.
Dette er årsaken til ondskapen. Den kjønnsrangerende, diskriminerende ideologien som står bak handlingen til tusenvis av menn som kriger for Daesh eller mainstream islam, og som ikke tåler kvinners likestilling med menn. En religion som sletter individet, bærer ondskap og føder ondskap. En ondskap som har vart i 1400 år og som kommer til å fortsette.

Først publisert i Aftenposten 24.01.2016

Verdensmakten, diktaturet 'Krigførende Islam' har null åpenhet for debatt.

Så spørs det hvem Vi vil ligne? Intolerant av prinsipp mot all kritikk har
det vært siden starten på 600-tallet. Hvem støtter den fanatismen?

Når den makten brer seg i verden, trenger vi ikke noe norsk emo-diktatur
til å bekjempe våken kritikk og bruk av nyheter -- [presis hva nazismen
forfulgte].

Her har rådet slående ubalanse etter bokmeldingene av fru Heges 'Islam':
Noen få har satt inn stor flid i å hente inn kilder og forklare argumenter
på forståelig saklig språk. Disse få blir møtt med forakt og ukvemsord,
motivsvertende personangrep, med presis slik medmenneske-forakt som de
trodde seg å bekjempe... og med rop på sensur. Det ligner jo totalitær
islamisme.
I lange lengder gjentas det at dette vil vi ikke lese, vi tar ikke i noe
de spedalske har berørt?

Noen debatt har ikke foregått, for det har ikke vært mulig å oppdage hva
for tankegang som faktisk rører seg i den sensuristiske leir.
Oppklaring og overblikk over deres synspunkter har vært etterlyst, men
aldri oppnådd.
En underlig stilling å kreve lokk på den fredstemte, tålmodige utvekslingen
i... særlig da av en hvis eneste bidrag, har vært ærekrenkelser av motpart,
argumentløs tilslutning til skjellsord-partiet som bare gjentar at vi vet
hva disse her står for, vi tar ikke i slike.

Ganske kvasi suprematistisk, av de som føler seg så medlidende med de
'utstøtte'?
Hvem vil Vi ligne, ayatollah-partiet som barbarisk undertrykker motsigelse?

Hvis noen i denne tråden har ropt på sensur, vil jeg gjerne at du gir eksempler. Du kan gjerne uttrykke deg i klartekst også, så folk skjønner hva du snakker om.

Jeg lurer på om vi rett og slett snakker forbi hverandre. Antakelig befinner jeg meg i det du kaller den sensuriske leir. Min innvending mot argumentene for at verden faktisk er slik som Hege Storhaug beskriver den, er at de (argumentene) likner mer på påstander enn belegg. Da vil jeg gjerne ha statistiske funn, og ikke (anonyme) beskrivelser fra enkeltmennesker.

Det er det ene. Det andre poenget mitt er at ingen er tjent med en skyttergravskrig. Hvis vi skal diskutere og reflektere, må vi forholde oss til hverandres argumenter. Ta for eksempel argumentene om Nørrebro, er det et godt sted å bo eller ikke? Min umiddelbare oppfatning er ja, men jeg kan godt avvente informasjon om levealder, helse, inntekt og andre mål vi bruker på det gode liv før jeg konkluderer. Da ville jeg sikkert konkludere anerledes enn mange uansett, fordi jeg har andre verdier som styrer mine vurderinger av hva et godt liv er.

Allikevel skal jeg tåle andre vurderinger. Det er en viktig verdi for min del. Jeg vil gjerne at mine oppfatninger blir respektert også. Hvis noen synes de blir møtt med fiendtlighet, så er det ikke bra, det er klart. Det gjelder alle. Men spørsmål om å underbygge påstander er ikke fiendtlighet, det er sunn skepsis mot nye ideer. Det er faktisk Hege Storhaug som har ansvaret for å belegge sine påstander, for hun eventuelt får min støtte. Enn så lenge blir jeg bare sliten av alle påstandene som blir omtalt her og andre steder. Vet ikke helt hva man håper å oppnå med å fylle opp spaltene her med lange sitater fra denne boka.

Jeg ser at andre har skrevet tilsvarende innvendinger tidligere. La oss beholde dette forumet som et sted man kan ha ulike meninger uten å angripe hverandres integritet.

Det er mange henvisninger og statistikker å vise til i boka til Hege Storhaug.
HVIS man tar seg bryet med å lese den, da.

Nå har en person i Norge nylig kjøpt opp 4000 eksemplarer av boka, for å gi bort til politikere og journalister som gave:
Hemmelig investor kjøper 4.000 Storhaug-bøker

Alle bøkene og innleggene jeg har lest over lengre tid, utfyller og støtter opp om hverandre. Boka til Hege Storhaug har masse faktalitteratur å vise til. Ingenting er tatt rett ut av lufta. Boka er full av faktainformasjon.
Som for eksempel alle bøkene til Ayyan Hirsi Ali,
Sønn av Hamas av Mosab Hassan Yousef,
bøkene til Amal Aden,
Islam og terrorisme av Mark A. Gabriel,
Fremmed i eget land av Halvor Fosli,
Islamisten av Ed Husain,
Hvorfor jeg ikke er muslim av Ibn Warraq,
Ingen bror får bli igjen av Faizullah Muradi,
Koranen (viktig å lese koranen selv for å se hva den handler om),
Trusselen fra IS av Mah-Rukh Ali.

Bare for å ta noen få eksempler ...
Det er mange flere islamkritiske bøker der ute.

Så har vi alle eksmuslimene i Norge, de av dem som tør å stå fram og snakke mot islams lære, som stadig skriver innlegg mot islam,
som for eksempel modige, flotte Lily Bandehy:

Lily Bandehy
17 January at 21:02 ·
Tidløs kronikk.
Det var verdt det, men hva nå?
Etter snart 26 år i Norge blir jeg snart pensjonist. Et viktig veiskille i livet gir rom for ettertanke: var flukten med barna mine fra Iran verdt alt tapet? Vi mistet familien, naboene, hjemmet, landet, luktene, folket, språket. Vi mistet alt generasjoner hadde bygget opp. Vi kappet røttene og kastet grener på ny jord. Som voksen er et slikt valg dramatisk
Hadde jeg vært bestemor i dag i Iran, kunne jeg sagt til mitt barnebarn ”jeg elsker deg” på persisk uten at barnet så på meg med skrekkslagne øyner og trakk seg bort. Jeg ville vært den gamle bestemoren som familien hadde slått ring rundt og rådført seg med. Jeg tenker nå oftere og oftere på alt jeg ga fra meg, fordi jeg ville leve i et demokrati: var det verdt det? Kom jeg i mål med drømmen?

For noen uker siden satt jeg meg alene i salen på Kino Victoria med en kald pils i hånden for å se ”The Wolf of Wall Street”. Like etter satte Kronprinsparet seg på raden foran meg, med Farris i hver sin hånd. Hverdagslig kledd som oss andre. Ingen politi å spore, ei heller sikkerhetsvakter kunne ses. Ingen i salen forstyrret dem. Det var ikke fremtidens Kongepar som satt på benkeraden foran meg, det var to individer.
Gleden tok jeg med meg i hjertet på vei hjem etter filmen. Jeg hadde fått svaret: Flukten var ikke forgjeves, alt det tapte, det var verdt det. Opplevelsens betydning sank dypt ned i mitt indre: Jeg er borger av et land som setter den personlige friheten og likeverd mellom alle mennesker øverst. Som muslimsk kvinne betyr det at jeg kan gå på kino alene, med eller uten en pils, for ikke å snakke om uten at en mann i familien min skal fotfølge meg som min såkalte ”beskytter”. Som Kronprinsparet er jeg beskyttet av samme personvern, av samme sekulære lovverk. Jeg tok det rette valget i 1988 da jeg forlot mitt elskede Iran, konkluderte jeg den kvelden. Mine barn og mine barnebarn har slått røtter i et fritt land. De kan nyte den selvfølgelige friheten til å ta personlige valg, de kan være seg selv, si sine meninger – høyt og tydelig – de kan leve ut sin legning, elske den de vil. For i Norge, som tidligere debatt- og kulturredaktør i Aftensposten en gang formulerte det, i Norge har vi ”liberale rettigheter” for ”individet, ikke for kollektivet”.
Så brast gleden.
Ubaydullah Hussein, tidligere leder av de voldsforherligende shariaforkjemperne i Profetens Ummah, frikjennes av Oslo tingrett for å ta til orde for steining av homofile. Ikke bare truer Hussain homofile, han forfekter at drap er en religiøs plikt. Tingretten begrunnet frikjennelsen todelt: 1. Steiningen var ikke ment utført i Norge, men i et land styrt av sharia. Altså aksepterer Oslo tingrett steining av homofile – i andre land? 2. Hussain henviser til ”hellige tekster”. Altså aksepterer norsk juss trusler og hatefulle ytringer mot grupper dersom man kan peke på en Koranen eller hadith (hva islams grunnlegger Muhammed skal ha sagt eller gjort). Skal norsk juss virkelig definerer disse oppfordringene som ”hellige”? Kan overhodet Koranen eller hadith anses for å være ”hellige” når det tas til orde for å drepe mennesker? Og: Skal norsk domstol opptre som en religiøs fortolker?

For meg er individet hellig. Den norske grunnloven er hellig, det vil si dens grunnpilarer er verneverdig. Og både det enkelte individet og grunnloven er langt mer hellig enn religiøse tekster formulert for over 1 400 år siden, i en annen tid, i en annen kultur og et annet samfunn.
Norsk juss skal ikke akseptere trusler mot meninger, legninger og ytringer som av noen defineres som upassende eller haram, forbudt etter islamsk lov sharia. Ekstremistenes mål er nettopp å bruke hatefulle ytringer og vold for å skremme oss til å skjule vår identitet, legge lokk på våre meninger, til å leve på deres premisser .
Vi så den første gang på norsk jord da skuddene falt i Dagaliveien i 1993, og William Nygaard overlevde som vet et mirakel. Vi har sett det i nyere tid, når journalisters penn er blitt forsøkt truet til nedleggelse: avslørende og sannhetssøkende journalistikk oppleves av de ekstreme som en trussel mot deres virke. Jeg undrer meg: hvor lenge skal vi passivt vitne at disse miljøene og kreftene vokser seg større? For er det ikke dette som har skjedd?
For ti år siden var det ”kun” attentatet mot Nygaard og demonstrasjonen i Oslo i 1989 mot utgivelsen av Salman Rushdies bok Sataniske vers, som uskyldsrene Norge hadde opplevd i nyere tid.
I år er det ti år siden Theo van Gogh ble skutt i Amsterdam og deretter fikk strupen skåret over fordi han satte fokus på islams kvinneundertrykking. For langt kortere tid siden, ble Kurt Westergaard forsøkt drept i sitt eget hjem i Danmark, det samme skjedde med Lars Vilks i Sverige. Vi har ingen garanti for at ikke det samme vil skje i Norge i tiden som ligger foran oss.

Dommen i Oslo tingsrett i februar som frifant hatefulle ytringer og oppfordring til drap påvirker oss alle. Det handler ikke kun om Amal Aden eller en gruppes legning. Det handler om retten til å ytre denne legningen uten å frykte hat, trusler eller vold. Det handler om å kunne tale Mekka midt i mot, uten frykt for at den kritiske fornuften møtes med drapstrusler som frikjennes av norsk domstol fordi det var en ”hellig ytring”. Det handler om det norske demokratiet i tiden som ligger foran oss fortsatt skal fortjene betegnelsen demokrati.

Trusler som dette må bekjempes med den røde boken. Hvis ikke vil vi våkne en dag til et innskrenket demokrati, der liberale verdier er underlagt ”hellige” tekster.

Lily Bandehy

Og dette innlegget hennes er noe av det beste hun har skrevet etter min mening:
Problemet: Menneskesynet i islam

Hei igjen. I kveld leste jeg "Albert Åberg og soldatpappaen" av Gunilla Bergstrøm, som jeg gjerne vil anbefale. Den er ganske kort også. Kanskje jeg kommer tilbake med noen sitater.

Ja, det er klart at krigstraumer alltid er ille.
War is always ugly,
som blant annet Mosab Hassan Yousef har sagt mange ganger. Og han vet hva han snakker om. Han vokste opp i Palestina; hans far var en av lederne i Hamas.

Men hellig krig, jihad, er det verste av alt. Å slåss for (og å tro på) en ondskapsfull ørkengud, som forteller deg at hvis du ikke tror på ham, så skal du ende i et evig brennende helvete,
det vil jeg si er temmelig meningsløst.

For meg handler dette om å ta opp innholdet i ei bok.
Jada, ei islamkritisk bok.
Ei viktig bok faktisk, i en tid der dette er et viktig tema å ta opp og diskutere.
Samfunnskritikk har da alltid hatt mye å gjøre med bøker, forfattere, skribenter og i alle slags diskusjonsforum opp gjennom tidene. Og når det gjelder temaet islam så er det mange artikler, kronikker og bøker som etter hvert har blitt skrevet om dette temaet. Til og med mange muslimer og ex-muslimer står fram og er med i den offentlige debatten.

Kan hende gjør det veldig vondt for enkelte å ta denne debatten?
Men, islamkritisk propaganda???
Hva du nå mener med den påstanden?

Hvis man ikke er interessert i temaet islam, samfunnskritikk og samfunnsdebatt, kan man jo bare gå til andre bøker og andre diskusjoner, der man finner ting man heller har lyst til å diskutere?
Det rare er at så mange har kommet med sterke motangrep på denne ene boka, og alle sammen har ikke en gang lest boka, og vil heller ikke lese den, etter hva jeg har forstått.

Hvem er det egentlig her på bokelskere som skal bestemme hva som er "stuerent" å diskutere av alle bøkene som finnes der ute?
Det må man vel ha lov til å spørre om?

Jeg undrer meg litt over alle angrepene på ei bok som er såpass aktuell i den tida vi nå lever i ...

Ta debatten? Hvilken debatt er det egentlig du mener du har hatt i tråden her?

(I det følgende tilstår jeg at jeg ikke har lest gjennom hele tråden enda en gang for å finne helt korrekte sitater. Jeg forsøker å gjengi essensen i tråden, mer enn "ordrette kopier av teksten". Og ja, jeg parafraser.)

Jeg tillot meg å stille sånn ca ett eneste spørsmål her: "ER det noen andre steder enn i boken til Hege Storhaug du finner bevis for påstanden "det er områder i Sverige, Danmark eller Frankrike hvor det er innført sharialover og politiet ikke tør gå inn".

Som svar fikk jeg
- Jeg har ikke lest boken, les boken så får jeg svar.
- Jeg bedrifer hersketeknikk når jeg stiller et spørsmål på den måten, spesielt når jeg ikke gir meg bare fordi jeg ikke får svar.
- Det er feil når folk som ikke har lest boken forsøker å diskutere boken,for de har ikke lest boken og har da ikke noe grunnlag for å diskutere boken.
- osv

Jeg fikk også høre at "det finnes frivillige shariadomstoler som kan dømme i ting som ikke er alvorlig (kan ikke røre familie eller kriminalitet", og det finnes shariaråd der ute. OG noen steder i verden finnes det altså steder hvor kriminelle styrer, hvor politiet ikke tør gå inn."
Ingenting av DET var noen nyhet, egentlig. Jeg har i alle fall visst om det i flere år.
Men jeg fikk ikke noe svar på spørsmålet, og mest sannsynlig driver jeg nå "hersketeknikk" igjen siden jeg først deltok i diskusjonen, så slettet alle innleggene mine fordi jeg ble litt lei av ikke å få svar på et enkelt spørsmålt, og nå er tilbake igjen og diskuterer "debatt".

Merkelig nok var det INGEN som kommenterte "hersketeknikk" da du hengte ut et navngitt område i Danmark og fikk til svar "du tar feil, jeg bor der og sånn er det ikke".
Dine svar inkluderte da "hyggelig med solskinnshistorier" (klassisk hersketeknikk med den billedbruken) og "det er tross alt 75.000 personer som bor der, du kan umulig kjenne alle" (klassisk hersketeknikk hvor du trekker inn "tall" som en slags "bevis"), og "andre som kjenner stedet må gjerne si noe de også"...

Jeg kan gjerne diskutere religion. Jeg synes det er interessant hvordan menneskers "guder" alltid har vært "akkurat litt utenfor der vi kan se". Vi har gått fra "gudene er i trær og stener" til "de er fysisk i himmelen" til "gud er metaforisk i himmel", med noen interessanta sidesprang underveis. Som hardt praktiserende agnostiker finner jeg hele konseptet interessant, og elsker å diskutere religion med folk som kan noe om den.
Som et resultat av dette har jeg hatt mange spennende diskusjoner med både kristne og muslimer, og jeg har lært mye av det. Uten at det har påvirket mitt agnostiske grunnsyn.

Jeg kan gjerne diskutere flykninger."Hvor skal vi ta pengene fra" kontra "hvordan kan vi la være å hjelpe". Problemet med DEN diskusjonen er at vi HAR et problem her, og det å diskutere problemet så fillene flyker gir oss hverken "mer penger" eller "mer hjelp til flyktningene".

Jeg kan gjerne diskutere "faren for at radikale islamister kommer til Norge som innvandrere", eller "faren for at radikale islamister utfører terrorangrep andre steder" også. For ja, det HAR vært terrorangrep, og de HAR vært utført av islamister.
På den annen side har den største terrorhandlingen på norsk jord vært utført av en forvirret norsk person uten en muslimsk tanke i hodet, som av en eller annen grunn syntes det var en ide å lage FÆRRE nordmenn i Norge fordi DET av en eller annen grunn ville gjøre det vanskeligere for innvandrere og flyktninger...
Jeg diskuterer det gjerne.

Denne tråden her er bare ingen diskusjonstråd.
Den er en preken.
Konklusjonen er klar, og ingenting skal få forstyrre det bildet man ønsker å presentere.

Hege Storhaug kan ha rett i det hun skriver om at islam er farlig, og at vi må stoppe et eller annet. Men så lenge hun ikke er istand til å føre bevis for det, så blir boken heller ikke annet enn en preken for meningheten.
Mange tenkende mennesker tar avstand fra boken. Ikke fordi de nødvendigvis mener Storhaug tar feil, men fordi hun ikke er istand til å føre noen som helst form for empirisk bevis for påstandene sine.
I så måte syntes jeg også denne her var interessant å lese

Men "debatt" synes jeg altså ikke det har vært i denne tråden. Selv om det på INGEN måte skal begrense folks rett til å få si hva de vil.

Nå har jeg en barnebok og en håndfull noveller å skrive og en krimroman å oversette, så det er ikke sikkert jeg er tilbake her med det første.

Ingen er vel lenger i tvil om at Europa står overfor store problemer når det gjelder islam og islamister.
Jeg forstår selvsagt at det kan være et betent tema å ta opp. Særlig når reaksjonene kan være så voldsomme fra enkelte miljøer hver gang man noen tør å ta kritikken.
Jeg har selv blant annet iranske venner, som alle sier at de er meget bekymret for utviklingen i de islamske miljøene, både i Norge og i Europa. De kommer jo selv fra et undertrykkende regime, og vet hva det handler om.
Hvis noen, etter å ha lest boka til Hege Storhaug, og en del andre bøker jeg godt kan anbefale, fremdeles ikke vil innse eller tro på at det foregår mye under overflaten i mange muslimske/islamistiske miljøer, da vil jeg mene de må være mer enn normalt naive.

Jeg har forresten også lest koranen, noe som kan være nyttig å gjøre, hvis man vil forstå bedre hva enkelte muslimer eller islamister snakker om, og spesielt for å få litt mer begrep om hva som driver de mest radikale av dem til å gjøre det de gjør.

En annen viktig selvbiografisk bok som beskriver problemene med islam er Sønn av Hamas av Mosab Hassan Yousef. Han sier blant annet at så lenge palestinerne tviholder på islam og lar seg styre av Hamas, kommer det aldri til å bli fred i Midtøsten. Islam inneholder altfor mye frykt, hat og terror. Han vokste opp i Palestina, som eldste sønn av en av lederne i Hamas. Han bor nå i USA og har holdt en del foredrag om islam flere steder der.

Mona Walter er en modig svensk kvinne fra Somalia (opprinnelig muslim) som tør å ta kampen mot islam og islamismen. Men så må hun også ferdes med forsiktighet og trygg planlegging, fordi hun stadig mottar trusler og er drapstruet av sine egne. Hun skriver mye om problemene, og holder også foredrag.

Boka til danske Ahmed Akkari (som Hege Storhaug også har intervjuet i boka si) kan være nyttig å få med seg angående hva som foregår i Danmark: Min afsked med islamismen

Som 16-årig blev flygtningedrengen Ahmed Akkari hvervet af det islamistiske miljø omkring moskeen i Danmarksgade i Aalborg. Få år senere var han blevet en toneangivende imam, der prædikede i moskeer overalt i Danmark. Og i 2006 blev han talsmand for den gruppe af muslimske foreninger, der ydede et afgørende bidrag til optrapningen af Muhammedkrisen.

Med afsæt i en dramatisk og bevægende personlig historie portrætterer Ahmed Akkari i denne bog en islamistisk undergrund i Danmark, hvorfra der rustes til kamp mod danskerne og deres værdier. Han fortæller om imamer, der som selvbestaltede shariadommere hersker i ghettoerne. Og han afslører, hvordan muslimske foreninger under dække af folkeoplysning hæver kommunale støttekroner til islamistisk indoktrinering af børn og unge.

“Jeg gik resolut frem mod podiet, hvor skolelederen ventede. Hun smilede, kiggede mig i øjnene og rakte hånden frem. Men jeg havde truffet min beslutning. Jeg tog pænt imod eksamensbeviset, men holdt ellers armene ned langs siden.

Forvirringen var tydelig i hendes blik, og hele situationen var frygtelig akavet. Nede i forsamlingen kunne jeg se, at mine forældre nærmest krympede sig af skam. Jeg havde bragt både mig selv, min klasselærer, skolelederen, mine kammerater og min familie i forlegenhed. "

Hege Storhaug har selv besøkt blant annet Tower Hamlets, der det er et omstridt shariaområde. Hun viste bilder hun hadde tatt fra området på sine foredrag før jul.

Tower Hamlets blir også tydelig beskrevet av Ed Husain i boka Islamisten
der han forteller om sine erfaringer, sin oppvekst, og om hvordan han havnet i islamistmiljøet der, om de strenge reglene de ville innføre, og at planene var å overta hele England på sikt.

Denne reportasjen er fra 2011, men Tower Hamlets er fremdeles meget shariastyrt.
Hva dette har å si for kvinneundertrykking, kan man vel tenke seg, i og med at sharia blant annet betyr tildekking av kvinner og strenge regler for hva de kan gjøre og ikke gjøre.
Fra teksten:
Bare guds lov som gjelder
Choudary sier til NRK at han støtter straffer som steining av kvinner som har begått ekteskapsbrudd og kapping av legemsdeler for tyveri.

– Ja, personlig gjør jeg. Men de sakene vi håndterer i shariarådet, dreier seg sjelden om straff. Vi gir råd og tar avgjørelser i saker som ekteskap og skilsmisse, mekling mellom familiemedlemmer eller ektefeller, arv og testamente eller forretningsavtaler - altså sosial og økonomisk veiledning og problemløsning, sier Anjem Choudary.

Han gjør det klart at han forholder seg kun til sharia, og ikke til det britiske sekulære lovsystemet.

– Vi tror ikke på det britiske lovsystemet fordi det ikke har noen gudgitt autoritet. Dessuten kan ikke muslimer følge andre lover enn den guddommelige og er derfor ikke bundet av menneskeskapte lover.

– Men som muslim har du en plikt til å oppføre deg slik at du ikke kommer i konflikt med de guddommelige lovene, derfor er dette ikke noe problem, sier Choudary.

Kvinnene taper
Det er beregnet at de britiske shariaorganene behandler mellom 300-400 saker hver uke. Men det fins ingen oversikt - verken over antallet eller avgjørelsene som tas.

Anne Marie Waters i One Law for All er spesielt bekymret for avgjørelsene som omhandler familiesaker.

– Britiske shariadomstoler dømmer jo ingen til steining, selv om enkelte muslimske ledere støtter denne tankegangen.

– Men vi er redd for avgjørelser som berører kvinner og barn. Vi har erfart at det er et massivt press mot kvinner for at de skal godta disse shariabaserte ordningene.

– Vi er redd for at kvinner sendes tilbake til voldelige ekteskap etter mekling og avgjørelse i shariarådene. Etter britisk lov har kvinner rett til beskyttelse hvis de er utsatt for vold og mishandling, og ektemenn kan ilegges besøksforbud. Vi vet at islamsk lov favoriserer menn i ulike henseender, og vi frykter at kvinnene ikke får de avgjørelsene eller den beskyttelsen de har rett til, sier Waters.

Hun og andre mener erfaringen tilsier at politianmeldelser mot voldelige ektemenn trekkes etter at saken er behandlet i shariarådene.

Water trekker også frem barnefordelingssaker, hvor retten til barna tilfaller faren uavhengig av omstendighetene fra det øyeblikket barna er over sju år eller hvis moren gifter seg igjen. De mener dette er diskriminerende overfor kvinnene og høyst bekymringsfullt for barna at andre hensyn ikke teller inn.

En kvinnes vitnemål er også verdt mindre enn en manns.

Foretrekker britisk lov
Mange britiske muslimer anser Choudary og hans like for å være for ekstreme.

Da den britiske tenketanken Civitas spurte 1000 britiske muslimer svarte 59 prosent av dem at de foretrekker at britisk lov skal være gjeldene - ikke sharia - uansett rettsspørsmål. Dette til tross for at 86 prosent mente at religionen var det viktigste i deres liv.

28 prosent svarte at de foretrekker shariabaserte rettsavgjørelser. De yngre var langt mer positive til dette enn mer voksne trosfeller. Det samme gjaldt i spørsmålet om tildekking for kvinner og egne muslimske skoler.

Undersøkelsen viste også at de spurte mener britiske myndigheter går for langt i hva de aksepterer eller gjør, i forsøkene på å ikke fornærme eller tilfredsstille.

De NRK treffer i Tower Hamlets støtter heller ikke egne rettsordninger for muslimer.

Ingen offentlig kontroll
One Law for All mener at myndighetene har en altfor passiv holdning til trosdomstolene.

– Det er ingen offentlighet rundt avgjørelsene de tar, ingen offentlig kontroll av dem, ingen undersøkelse av om det tas avgjørelser som er i strid med britisk lov og eventuelt i hvilken grad det skjer, sier Anne Marie Waters.

– Dette er veldig betenkelig i forhold til rettsikkerheten for den enkelte borger. Vi frykter at det foregår brudd på helt allmenne menneskerettigheter, men vi aner ikke i hvilket omfang.

Den forrige regjeringen forsøkte å gjennomføre et forskningsprosjekt for å få svar på hvordan shariarådene fungerer. Men rapporten ble ikke ansett som solid nok, og ble aldri offentliggjort. Årsaken var mangel på samarbeid fra shariarådenes side, ifølge One Law for All.

– En slik reaksjon fra miljøet burde bekymre enda mer, sier Waters oppgitt.

– Ingen ordinær del
Den britiske regjeringen bekrefter shariaorganenes eksistens, men ønsker ikke å stille til intervju med NRK om dette, fordi shariarådene og shariatribunalene formelt er utenfor det britiske rettsystemet.

– Det er ingenting som forhindrer personer å leve i tråd med shariaprinsipper, og de står fritt til å bringe en konflikt inn for et shariaorgan hvis de ønsker det. Men de står også fritt til å bruke det eksisterende rettsapparatet i England og Wales, hvis de ønsker en ordinær rettsvurdering, også av en inngått avtale, heter det i en uttalelse fra Justisdepartementet.

Departementet understreker at det ikke er aktuelt å legge shariaorganene direkte inn under britisk lov. Fordi de ikke er en del av det britiske rettsvesenet har departementet ingen offisiell informasjon om dem eller oversikt over avgjørelsene, heter det videre.

Likevel er det gitt et skinn av offentlig aksept. Erkebiskopen av Canterbury, Rowan Williams, skapte i fjor kontroverser med uttalelsen om at en anerkjent rolle for sharia i Storbritannia synes uunngåelig på sikt.

Mens den forrige Lord Chief Justice of England og Wales, som er øverste ansvarlig for rettsvesenet i England og Wales, Lord Phillips, mente det ikke var noen grunn til at avgjørelser fattet i shariatribunaler basert på shariaprinsipper, skal kunne bli tatt til følge av de ordinære domstolene.

I det britiske Overhuset ligger det et lovforslag til behandling som foreslår at shariatribunalene og shariarådene må forplikte seg til å respektere at britisk lov har forrang. Og at enhver som forleder en annen til å tro at shariaråd og tribunaler kan dømme i familie- og kriminalsaker, skal straffes med fengesl.

Overhuset har blant annet omgjort en avgjørelse i en barnefordelingssak fordi de mente den var diskriminerende.

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har uttrykt bekymring om at prinsippene i den islamske loven skiller seg sterkt ut ifra prinsippene i menneskerettighetene.

– Klarer seg med en lov
One Law for All mener en verdensomspennende islamisering og fremveksten av radikale britiske muslimske grupperinger - som Muslims Against Crusaders og personer som Anjem Choudary er medvirkende til fremveksten av shariadomstolene.

En annen faktor organisasjonen trekker frem, er Saudi-Arabias aktive finansiering av moskeer, også i Storbritannia.

– Alle disse dytter sin versjon av islam på andre og fører til en utbredelse av shariastyrt islam.

– Det har bodd muslimer i Storbritannia i mange tiår, ja hundre år, og det har hittil fungert helt utmerket uten shariadomstoler. Vi bør ha en lov som gjelder alle i riket, uansett tro, sier Anne Marie Waters.

Selv sier Waters hun tilhører den politiske venstresiden. Samtidig anklager hun den samme venstresiden for ikke å tørre å ta tak i dette saksfeltet, i frykt for å bli stemplet som rasister. Men hun er redd den ekstreme høyresiden vil ta tak i det på sin måte.

Shariadomstoler i Storbritannia dømmer britiske muslimer

– Grobunn for ekstremisme
Venstre-politiker og jurist Abid Raja reagerer sterkt på at Storbritannia aksepterer shariadomstoler og advarer norske myndigheter mot å gjøre det samme.

– Shariadomstoler er en trussel mot den liberale rettsstaten og åpner for en muslimsk rettsstat innenfor den eksisterende rettsstaten, sier Raja.

Raja, som har pakistanske røtter, mener det å åpne for sharialovgivning i Norge vil ha svært negative konsekvenser.

– Det vil være å legge til rette for et parallellsamfunn som ikke er i det norske samfunnet sin interesse, mener Raja, og legger til:

Slike parallellsamfunn kan gi grobunn for ekstremisme og undergrave respekten for norske lover. Det er ingen tjent med, sier Raja.

I Norge har det ikke kommet fullt så langt (ennå) som i enkelte andre steder i Europa, som Hege Storhaug har besøkt, og beskriver, og dessuten har intervjuet mennesker om.
På Grønland i Oslo kan det virke som en del av befolkningen prøver å styre bydelen etter shariaprinsipper, og denne artikkelen er fra 6.januar i år:

Moralkontroll i Oslos innvandrergater - Grønland er mer muslimsk enn Marokko, sier Fatima Tetouani.

Fra teksten:
Bobby Burner er sulten etter jobb og tygger i seg en samosa mens han rusler bortover Grønlandsleiret. Plutselig sperrer to unge fremmede menn veien for ham. Bryskt og aggressivt spør de: «Vet du ikke at det er ramadan? Du burde vite bedre!»
Sosionomen, som opprinnelig kommer fra Iran, ser kanskje ut som en muslim, men han er det ikke.
Under muslimenes fastemåned i fjor høst var han – som så mange ganger før – innom hovedstadens multikulturelle bydel hvor de hippeste kafeene ligger vegg i vegg med de billigste curry-sjappene.
På Grønland forlater turbankledde menn fredagsbønnen i det de unge og trendy innleder en lang helg på byen. Her er byens største tetthet av khatbuler og minareter. Burner liker det kulturelle mangfoldet. Men spesielt etter 11. september 2001 har han merket en negativ utvikling: økt bruk av sosial kontroll, hijab og heldekkende kapper. Flere menn med skjegg.
- Å bli stoppet på gaten opplevde jeg som plagsomt og truende. Det var verre enn å bli slått ned. Det finnes ingen bevis for denne formen for trakassering, sier Burner.
Akseptert kontroll
I høst skapte det skarpe reaksjoner da et homofilt par som gikk hånd i hånd over Grønland, ble sparket etter og skjelt ut. Mannen som trakasserte dem, meldte at de befant seg i en muslimsk bydel hvor «den slags» er uønsket.
Debatten i etterkant handlet i stor grad om behandlingen av synlige homofile. En direkte konsekvens er at sommerens homoparade er flyttet og skal starte på Grønlands torg.
Men det er mange andre som opplever en minst like sterk kontroll når de beveger seg i det eksotiske gatemiljøet.
Abid Raja har i arbeidet med sine dialogmøter om integrering fått betroelser fra mange muslimske jenter om hvor belastende de opplever Grønland. Noen holder seg unna, andre innretter seg og kler seg i tradisjonelle klær for å unngå hets. Mest utbredt er den ikke-verbale hetsen med aggressive blikk som irettesetter, håner, forakter.
Både Raja og andre understreker at dette kun gjelder en begrenset gruppe. Men en del menn opptrer som religionspoliti overfor muslimske jenter som går vestlig kledd, fordi de frykter at deres døtre skal gjøre det samme.
- Selv fremmede jenter de ikke kjenner, forsøker mennene å kontrollere. Kontrollen brer om seg, men på Grønland har det utviklet seg en aksept for den, sier Raja.
Strengere
Den somaliske forfatteren Amal Aden mener det er skremmende at den sosiale kontrollen er blitt mye strengere etter at hun flyttet fra Grønland for åtte år siden. Hun forteller om unge jenter som blir tatt på brystene og kløpet i rumpa av menn som hevder at det er jentenes egen skyld fordi de ikke dekker seg til.
- Dette rammer kvinner og jenter som i disse mennenes øyne går lettkledd, nesten nakne, når de går i olabukser og vestlige klær.
Mistet illusjonene
En stylet BMW med dunkende stereobass ruller langsomt opp på siden av Michael Hartmann. Vinduet på førersiden glir ned. To unge pakistanske menn lener seg mot ham og roper: «Jævla homo! Mora di er ei hore!»
Bergenseren er bare et kvartal unna sitt eget hjem og kjenner raseriet koke. Enda en skyllebøtte fra fremmede som er provosert av at han er den han er.
Han flyttet til Grønland nettopp for å oppleve det kulturelle mangfoldet og den åpne storbyen. Etter fem år er den glødende antirasisten desillusjonert. Han er blitt redd for å bli banket opp og merker at noen helst vil ha ham ut av strøket. Hjemme i leiligheten et steinkast unna Oslos største moské spør han seg om dette er takken for at han alltid har engasjert seg på innvandrernes side.
- Jeg kom hit veldig naiv. Nå føler jeg at jeg går flere tiår tilbake i tid når jeg forlater denne leiligheten. Etter at resten av Norges befolkning gradvis har akseptert homofile, kommer en minoritet, som selv krever å bli forstått og godtatt, og viser en slik forakt.
Men Hartmann nekter å la seg fortrenge fra en bydel som egentlig har alt: –Vi kan ikke gi opp mangfoldet. Egentlig burde vi som minoriteter stått sammen og hjulpet hverandre."

Så har vi modige Iqra Mahboob (18) som skrev et flott innlegg i Aftenposten 6.januar: Det brenner i våre moskeer. Og brannen er forårsaket av ingen andre enn oss selv.
Litt fra teksten: «Slutt å late som at ekstremisme ikke finnes blant oss. Det foregår ikke bare i Syria eller Afghanistan – det foregår blant våre landsmenn.
Det er på tide at vi tar et oppgjør.»

Jeg kunne tenke meg å spørre til slutt:
Er det noen her som kunne tenke seg å sende de unge døtrene sine ut på en kveldstur på Grønland i Oslo?
Noen og enhver bør vel egentlig ta seg en studietur dit, kanskje.
Eller til en del av de andre stedene i Europa, der man ved selvsyn og selvopplevelse kan sjekke hvordan det står til, der hvor islamideologien har overtatt som lover og regler for mange av de som bor der.

Jeg kan relatere meg til det du skriver her:

Jeg kunne tenke meg å spørre til slutt:
Er det noen her som kunne tenke seg å sende de unge døtrene sine ut på en kveldstur på Grønland i Oslo?

Datteren min har arbeidet med å registrere asylsøkere i Politiets Utlendingsenhet (PU) i noen år, og de hadde sin base på Grønland midt i en periode da det var flere rans- og voldtektsforsøk i området. Turnusen innebærer sene kveldsvakter, og fordi jeg er hundepasser er jeg tett på, og tanken streifet meg mer enn én kveld.

Men vi kan ikke la oss styre av frykt, det gjør ingen noe godt. Absolutt ingen.

De fleste av oss trenger å rette fingeren innover som Søren Kierkegaard så treffende skrev:

Det er lettere å se til høyre og venstre enn inn i seg selv.

Helt enig i at man ikke skal la seg styre av frykt. Selvfølgelig ikke.

Likevel må man tørre å se på hva som egentlig er problemene i Europa og i verden i dag.
Fanatiske ideologier er farlige, uansett hva de handler om.

«Hvem er det egentlig her på bokelskere som skal bestemme hva som er "stuerent" å diskutere av alle bøkene som finnes der ute? Det må man vel ha lov til å spørre om?»

Norah, du har i ukesvis benyttet deg av din ytringsfrihet her på Bokelskere.no. Nå har jeg benyttet meg av min.

Ja, så vidt jeg vet har vi fremdeles ytringsfrihet.
:)

Pussig diskusjon. Kommentarer fra forhåndsdømmende folk som ikke vil lese.
Ah, strutser vil visstnok også gjemme hodet i sanden for å slippe å se.

Dessverre finnes disse shariaområdene i Europa.
Bare i England er det minst 85 shariaområder med egne sharialover.
Artikkelen er fra 2011, men de islamistiske muslimene sprer seg mer og mer, så jeg antar at det ikke er blitt noe bedre i dagens situasjon:
shariadomstoler vokser i England

Hvis du leser boka får du svar på mange av spørsmålene dine.
Må igjen få si at skal man kritisere ei bok, er det i det minste et minstekrav at man leser boka først.

I boka er det mange henvisninger til forskjellig kildemateriale som har med de "grunnløse påstander" å gjøre ...

Jengeno klarer sikkert å svare for seg sjøl, men han har vel ikke kritisert boka, han har stilt noen spørsmål til din omtale av den? På spørsmål om shariaområder i div. land der "politiet ikke tør å gå inn" får han da en link om områder i et anna land som virker som de er noe helt annet? Vi er flere som er interesserte i dokumentasjon av påstanden i boka/bokomtalen. Det må det vel være lov til uten å få beskjed om å lese boka?

Javel, jeg kan nevne spesielt to steder som blir beskrevet i boka:
Det er spesielt Marseilles i Frankrike som blir nevnt og utførlig beskrevet. I en del av Marseille er opprettet et shariaområde, der ingen utenforstående våger seg inn uten en god grunn, ikke engang brannmenn, leger eller politi. Hege besøkte dette området (med hijab), til tross for at hun sterkt ble frarådet det av folk utenfor shariaområdet. Ingen drosjesjåfør ville frakte henne dit, av frykt for å få bilen fullstendig ramponert. Beskrivelsen av stedet kan jeg bare si at du kan få ved å lese boka.
Så har vi Malmø, der det er et tilsvarende område: Rosengård og Herregården.
Kommentar fra anonym politibetjent i Rosengård, sitat fra boka: "Hvis vi forteller om de tingene vi ser i Rosengård, måtte vi finne ny jobb i morgen", ny jobb fordi i Sverige er den rådende konsensusen at virkeligheten knyttet til integrering og innvandring helst ikke skal settes ord på. Den neste anonyme politibetjenten sier det slik: "Jeg er overbevist om at man her i Rosengård finner en overrepresentasjon av familier der det foregår vold - i forhold til resten av Malmø. Men det er ikke en problemstilling vi kan ta opp som politi. Da vil vi lynraskt bli stemplet som rasister. Det gjør det også vanskelig å gå inn og lage en strategi for hvordan vi løser problemene".

Så har vi alle områdene i England. Jeg kan anbefale å lese Islamisten av Ed Husain. Han beskriver meget godt hva som skjer i muslimske miljøer i England. Han tar oss også med til Damaskus i Syria og Jeddah i Saudi-Arabia, der vi får et levende innblikk i de forskjellige retningene innen islam, som det er verdt å merke seg ...

Du skriver at Hege Storhaug, som jeg ser du er på fornavn med, av «folk» ble frarådet å besøke området. Viser til det Karen Ramsvik skriver i innlegget under, om at frykt ikke gjør en påstand til sannhet.

Når det gjelder eksempelt fra Malmö, fremlegger du kommentarer fra to – 2 – politifolk, som attpåtil er anonyme, som bevis for at Rosengård er et «shariaområde». Sitatet du refererer til, sier vel strengt tatt heller ingenting om at det er et shariaområde, bare at det er en bydel med mye kriminalitet – noe som ikke akkurat er en nyhet.

Er det dette du mener med «dokumentasjon» og« utførlig beskrevet» i et annet innlegg i denne tråden?

Sukk.
Vær så snill å lese boka før du kommer med flere kommentarer. Den inneholder så mye mer enn det lille jeg har sitert. Mine sitater er kun små utdrag fra boka.
Jeg kan ikke sitere hele boka her i mine kommentarer. Jeg har dessuten lånt bort boka mi til noen andre som ønsket å lese den.
Lykke til!

De fleste vet vel hva Hege Storhaug står for uten å lese den. Og nå var det du som dro i gang denne tråden og stiller deg bak Storhaugs argumentasjon. Enig i det ingar h skriver når det gjelder dokumentasjon: «Det må det vel være lov til uten å få beskjed om å lese boka?»

Ja, HVA STÅR HEGE STORHAUG FOR?

Sitat fra deg:
"De fleste vet vel hva Hege Storhaug står for uten å lese den."
Hva er det du mener at Hege Storhaug "står for"?
Hvis du mener det at hun kjemper for de undertrykkede, de svakeste, for frihetsverdiene våre, ytringsfriheten vår og friheten fra religiøsitet, mot patriarkalske samfunn og undertrykkelse, kjønnslemlesting og tvangsgifting av kvinner, - og nå for hele vårt demokratiske system i Europa, med de frihetsverdiene vi har kjempet for å oppnå, med likeverd og menneskerettigheter,
- ja, da lurer jeg jo på hva du eventuelt mener kan være negativt med "å stå for" alle de tingene jeg nettopp nevnte?
For jeg har forstått det slik at du mener at det Hege Storhaug står for må være noe veldig negativt?
Eller har jeg misforstått totalt?

Hva mener du med at "de fleste vet vel hva Hege Storhaug står for"?
Det jeg gjorde var å skrive en liten bokomtale, samt å skrive en del sitater fra boka. Deretter har flere bokelskere her på forumet kritisert boka og forfatteren, UTEN å ha lest boka (og tydeligvis uten å bry seg om å ville lese boka i det hele tatt).

Å forhåndsdømme ei bok uten å lese den er i grunnen temmelig arrogant, vil jeg si.

Nei, du har ikke bare skrevet «en liten bokomtale» og noen sitater fra boka. Du har i innlegg her på Bokelskere kommet med gjentatte, dels bombastiske påstander om hvordan det er i disse «shariaområdene», uten å kunne dokumentere at det i det hele tatt finnes slike områder. Den slags fungerer kanskje utmerket som skremselspropaganda, men konstruktivt er det ikke.

Du har fremdeles ikke svart på følgende spørsmål:
Hva mener du med at "de fleste vet vel hva Hege Storhaug står for"?

For å ta det en siste gang, og jeg svarer her på spørsmål fra flere av de mange, temmelig liktlydende innleggene dine:

Jeg har ikke diskutert boka, men stilt deg konkrete spørsmål om påstandene og innholdet i noen av innleggene dine – som du etter gjentatte oppfordringer ikke har evnet å underbygge og dokumentere.

Jeg har besvart dette spørsmålet som du nå har stilt meg tre (!) ganger, riktignok ikke her, men indirekte i andre av mine innlegg. Jeg foreslår at du leser dem.

Når det gjelder det å svare, kan du jo begynne med å feie for egen dør. Det har kommet veldig mange interessante motinnlegg her og i den andre, før nevnte tråden, som du har unnlatt å besvare eller kommentere.

Og som det burde framgå av mine tidligere innlegg: Jeg ville sette pris på om du kan slutte å gjenta til det kjedsommelige det ene argumentet ditt om at jeg bør lese Storhaugs bok. For min del er det ikke snakk om ikke å «gidde» eller «ta meg bryet med» å lese en bok der Storhaug mistenkeliggjør og stigmatiserer en hel gruppe og som attpåtil er full av faktafeil og udokumenterte påstander. Jeg har lest mer enn nok om og av Storhaug til å vite at dette er en bok jeg overhodet ikke har noen interesse av å lese.

Jeg setter med dette uansett punktum for deltagelse i denne tråden, som etter hvert er så full av gjentagelser at en videre ordveksling etter min mening er både ufruktbar og uinteressant.

For meg blir det å diskutere ei bok og innholdet i ei bok temmelig meningsløs når mine meningsmotstandere allerede har bestemt seg for at de vet bedre enn meg hva boka handler om, selv om de ikke har lest boka, og heller ikke har tenkt å lese den ...

Jeg gjengir herved en helt fersk bokomtale som sto i Aftenposten i dag:

Hege Storhaug: Islam, den 11. landeplage
05.01.2016 - Skrevet av Elin Ørjasæter

Denne saken ble først publisert i Aftenposten 5. januar 2016

Jeg har lest Hege Storhaugs bok, Islam, den 11. landeplage. Og jeg føler meg som en idiot som ikke har satt meg inn i feltet islam tidligere. Riktignok har jeg vært opptatt av innvandring, men kun de økonomiske faktorer, slik som yrkesdeltakelse og trygdeavhengighet.

Hvordan kunne jeg tro at religion var uviktig? Antakelig fordi jeg ønsket at det skulle være uviktig. Som sekulær kristen oppfatter man religion som privat og som ufarlig. Så feil kan man ta.

Storhaug beskriver en religion som er grunnleggende imperialistisk, undertrykkende og voldelig. De av våre politikere som framstiller islam som fredens religion har bare ikke giddet å sjekke. Storhaug har tatt jobben for dem.

Storhaug skiller mellom det fredelige Mekka-islam og det krigerske Medina-islam. Mekka-muslimer har hun ingen ting i mot. Hennes poeng er at Mekka-muslimene blir færre og at Medina-islam er på frammarsj. Så sterk frammarsj at det truer vår sivilisasjon. Empirien som understøtter påstandene er overveldende.

Anmelderne Aage Storm Borchgrevink i Dagbladet og islam-forskeren Olav Elgvin i Morgenbladet har tatt forfatteren i flere feil. Karakteren ved feilene indikerer at Storhaugs budskap i hovedsak er riktig. Når Elgvin på forskerens nitidige vis dokumenterer forfatterens feil bekrefter han dermed indirekte forfatterens konklusjoner. For når dette var det mest feilaktige islam-forskeren fant så er altså boka for øvrig basert på korrekte fakta. Det samme gjelder Jon Hustad og Yama Wolasmal på TV2: Deres krysseksaminasjon av Storhaug gjaldt søkte og perifere temaer. Bjørn Gabrielsen i Dagens Næringsliv trakk fram hennes kildebruk, som han hadde ønsket hadde vært bredere. Slik bekreftet anmelderne selv, noen ufrivillig, at det ikke er så mye å ta henne på i selve boka.

     Befolkningseksplosjonen i islamske land kombinert med olje-inntektene i Midt-Østen er motoren bak Medina-islams imperialistiske oppvåkning, mener Storhaug. Unge europeiske muslimer er mer Medina-muslimer enn sine fredelige foreldre. Hele 37 prosent av unge, britiske muslimer foretrekker islams barbariske lover framfor Storbritannias lover.

     Årets Oslo-borger ble kåret etter utgivelsen av Storhaugs bok. Leserne husker mediestøyen rundt hans holdninger til homofile. Hans begrunnelse for å mislike homofile gikk dessverre under manges radar: Det ”er ikke tillat i islam. FERDIG SNAKKA!” (Facebook-oppdatering med hans egen ortografi). Han underkaster seg en annen lov enn vår. Ifølge Storhaugs tall er han typisk for sin generasjon.

     Et av bokas lyspunkt representeres ved Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik. Hun er en av de få politikerne som går aktivt ut og forsvarer norsk lov og vestlige verdier. Det er en skam at hun har fått følge av så få andre politikere og av så få andre kjente muslimer.

Hege Storhaugs bok, og ikke minst hennes kritikeres faktasjekk, har endret mitt syn på islam. Og dermed også på norsk politikk. Skillet går nå mellom de politikere som forstår utfordringen, og de som laller videre som om islam er en fredens religion.

De fleste som følger med litt i samfunnsdebatten, vet hva Storhaug står for: Unyansert kritikk av islam, norsk naivisme og snillisme, norske politikere og norske organisasjoner som ønsker flyktninger velkommen til Norge. Vi har hørt og sett henne si og skrive det samme gang på gang. Noen av oss er innom bloggen hennes av og til og får bekreftet ut over enhver tvil hva hun står for.

Den som hevder at hun står alene, har tatt på seg skylapper: Salgstallene for den siste boka viser det motsatte. Storhaug har reelle meningsfeller som skriver og uttaler seg offentlig, og hun trekker dessuten til seg en del andre sympatisører som har mer vidtrekkende agendaer. Hvis tankegangen hennes får enda mer vind i seilene, ser jeg for meg flere asylmottaksbranner, mer flyktning- og fremmedhets - og dårligere integrering av innvandrere. Dette synes jeg må være en helt legitim oppfatning. Uten å ha lest boka.

Den dagen Hege Storhaug gir ut ei bok der hun foreslår konkrete tiltak for å bedre den situasjonen hun beskriver, skal jeg vurdere å lese den.

(3.) Krever du av alle journalister og nyhetsarbeidere
som finner noen forhold kritikkverdige,
at de må holde nebb inntil de har ferdig utarbeidet
fagmessige 'konkrete tiltak' som det er grunn til å tro
vil bedre situasjonen de har vært så freidige å beskrive ?
Eller gjelder dette bare fru Storhaug ?

Mer konkret, når oppgaven i enkelhet er 'fred i verden' -
jeg synes ikke den diabolske krigsmakt IS, som Hege er imot,
ligger an til å klare oppgaven bedre enn henne.

Forøvrig så har vi en mega-organisasjon som kaller seg FN,
Forbente Nasjoner - nær 100 år gammel inkl. forgjengere,
med et ukjent milliardbudsjett og rikelig adgang til å hyre inn
så mange fredsfilosofer og vismenn de skulle føle for.
Har de foreslått konkrete tiltak som du kan bruke, overfor IS ?
Du vil ikke heller omrute din indignasjon imot verdens vismenn,
har de vært konkrete og initiativrike nok i denne enkle saken?
Hvem innehar plausibel teori for 'Verdensfred 3.16' ?
Det er jo på en viss måte IS' prosjekt. En måte jeg ikke liker.

(2.) Legger du til last alle som ytrer en mening du ikke deler, at de vil
"trekke til seg en del andre sympatisører" som sikkert er enda verre,
og dermed opptrer de uansvarlig -- burde de bare styre trikken sin, og
ellers holde munn?
Der har du et nytt argument til det stakkars trollvesenet under brua,
som måtte frykte den ene stribukken verre enn den forrige.

(1.) Er din kritikk av fru Storhaug nyansert nok, så hun vil kunne oppfatte
den som et fredsskapende og konkret diplomatisk utspill ?

Vil du gjerne dokumentere at alle som følger samfunnsdebatt med en
våkenhet du kan godkjenne, også støtter naivisme og snillisme, samt
avholder seg fra å kritisere snille naive politikere ?
Hvilke statsfilosofiske tenkere støtter du deg på, i at de ukyndige må
slutte å være kritiske til politikerne? Har vi hørt dem si det samme
gang på gang?
Hva må vi ikke frykte dersom din nyanseringsevne får vind i seilene --
tenk om vi ser for oss utstrakt vold og brann mot unyanserte bloggere
som ikke følger helt med i kampen mot hets og vold, og så blir det
sikkert dårligere integrering og omskolering av meningsforbrytere
som ikke er nyanserte nok. Har vi en legitim nok oppfatning der,
uten å ha fulgt ordentlig med i debatten din?
Til lykke med fredstankene..

Jeg krever ikke at noen skal "holde nebb". Ei heller krever jeg at man skal avholde seg fra å kritisere politikere, journalister, trikkeførere, naivister, snillister, bloggere, fredsfilosofer, samfunnsdebattanter eller hvem det nå måtte være som ytrer seg i det offentlige rom. Sånn er det med den saken.

Å snu litt på tankeskjemaet, kan være nyttig øvelse.
For å se om det like villig lar seg bruke til å fyre opp
emosjoner i ganske annen retning.
For da var det vel lurere om vi byttet skjema.

Må vi være omhyggelige med tankemønstre, med hvordan
de listig leker med våre sinn -
mens vi føler at vi tenker ?

Er vi utplassert i en listig verden?

Tja, en slitt frase synes jeg kan oppsummere mye: Både såkalte islamister og såkalte "varslere", som avdekker disse islamistene under hver stein, har noe til felles, nemlig vansken med to tanker på samme tid.

Jeg tror ikke verden blir et bedre sted av å demonisere andre. Slike anekdotiske og anonyme ytringer er langt fra å være statistisk belegg for å hevde at en religiøs gruppe skulle være farlige for andre. Frykt for noe er en følelse av ubehag, og de du er redd for blir ikke farlige fordi du er redd. Det er en sirkulær feilslutning. Jeg tror at de aller fleste er hyggelige mennesker, og de som fremstår som farlige i Malmø og Marseilles rett og slett er mennesker uten arbeid, håp for fremtiden eller opplevelse av aksept og inkludering. Legg merke til at jeg tror, siden jeg vet at jeg ikke vet. Jeg kan huske etter 9/11 at jeg så unge muslimer bevege seg i offentligheten med det samme uttrykket som jeg tror de tyske jødene hadde etter Krystallnatten. Og det vet jeg - at det vil vi ikke oppleve igjen

Nei, selvsagt er det slik at de aller fleste er hyggelige mennesker.
Det kan vi jo fortsette å si til alle de som hittil er mer eller mindre direkte berørt og traumatisert av en av de mange terroraksjonene som de ekstreme islamistene har igangsatt og utført overalt i verden til nå.
Alle burde jo egentlig ta seg en tur til shariaområdene og se hvordan det er der med egne øyne. Når det gjelder området i Marseille, så lever de visst der for en stor del av narkotikatrafikk. Om de noen gang har vært interessert i å integreres i det franske samfunnet, ja si det, du ...
Frankrike har mistet kontrollen både der og flere andre steder. Sikkert er det iallfall at det der finnes mange jenter og kvinner som ikke har noen spesielt gode liv.
Og når det gjelder jødene i Europa, så føler de seg så utrygge nå, at de mange steder har politibeskyttelse fordi de er truet av hatefulle islamister. Mange jøder flykter nå over til USA. De føler seg rett og slett ikke trygge i Europa lenger.
Igjen vil jeg anbefale å lese boka Islam - den 11.landeplage, for å få en riktig oppfatning av hva Hege Storhaug skriver om.

Et interessant innspill fra Dagbladet her.

Og om ikke "alle" egentlig burde ta seg en tur
til shariaområdene, så kanskje i alle fall "En" burde det.

En kunne evt. prøve å kontakte noen utvalgte, litt
uavhengige og risikovillige journalister nær problemsonene..
Kunne bli lærerikt, hvem vil prøve?

Men vurderte en på alvor å reise selv, som frivillig reporter -
så hørte det vel med å kontakte politimyndigheten som har så
'uanstrengt kontroll' over det enkelte område --

spørre dem om egnede forholdsregler, hva sikkerhet de vil
garantere en reporter.
For vi er vel naturligvis velkomne til IdyllStaten Kardemomme
Ikke-traumatiske Integrokrati?

Politiet vet vel selvsagt at det bare er "alarmistiske rykter"
at de transpirerer nevneverdig når det patruljeres ?

(slike ryktemakere som bare står utenfor troen på det
menneskelige fremskritt og Forenende fellesskap..)

Lærerike forsøk skulle stå åpne --
for den som ikke helst velger
"Trykk Her hvis du vil vite mindre"?

/ /

Farlig å være journalist på åsteder?

"the journalists most at risk are freelancers and
those reporting on conflict in their own country."

Takk!
Sjekker nærmere rundt dette en gang, skal prøve å lese meg opp på temaet. Men blir trolig ikke verken Islamisten eller Hege Storhaug med det første.

Lurt å lese seg opp på nevnte tema.

Kaos-Europa:

"Impotent polissatsning" - Nyhetsnotat her >

..vad man kallade “55 områden i landet där kriminella nätverk
har stor påverkan på lokalsamhället“.
Det var, enklare uttryckt, en lista på 55 ökända [beryktede],
starkt invandrardominerade stadsdelar,
i vilka kriminella invandrargäng i stor utsträckning tagit kontroll
över gatorna och upprättat parallellsamhällen.
(svensk politiledelse)

"Ønsketenkerne og kaosEuropa" - norsk omtale >

"Et gjennomgangstema for offisiell virkelighetsoppfatning er at
såfremt vi bare er kloke og er tålmodige vil det lykkes oss å integrere Islam.
Dette sies 24 timer i døgnet, men hvor i all verden er de empiriske bevisene
for dette? Det finnes ikke. Det er science fiction."

.

Vi har fått oss overrakt en tidsalder der det kriminelle
dundrer på og vil inn å styre politikken,
basert på en tidligere ukjent Rå pengestyrke -
også i global målestokk er det kriminelle på banen

Problemet er offisielt bekreftet i nyhetene:

og av en barket skjønnlitterær verdensobservatør: >

Er sharia politikk eller religion?

Flakkende blikk kan skyldes en sterkt innprylt skyldreaksjon
knyttet til forbudet mot stereoskopisk synsevne i nyhetene..

Kan det være, i det minste en nyttig hypotese å tenke seg

at en viss nederdrektig kriminell tankegang har oppnådd
såpass rå styrke - i penger, voldsmakt, infiltrasjon,
psykopatiske misbruk mv. -

at endel tradisjonelle skillelinjer raderes -
'man' klarer f.eks relativt billig å overta religions-
lignende miljøer, og forandrer dem til noe som skal ligne
atskillig mer på reell militær krigsmakt -
som idag opptil flere ledende militærmakter i verden
må ta høyst edruelig i betraktning...

Konflikter med en viss tradisjonell etablering, kjøpes opp
og opptrappes til reell krigsmakt i global skala.

'Allerede' Hitler-riket kom til makt gjennom opptrappende
vold og trusler. Og verdenskrig ble det, enda metodene var
på forsøksstadiet. Galskapen er idag lærenem. Og pengesterk.

Hijab-problematikken er en del av sharia. Her en ganske så fersk kronikk i Aftenposten 29.desember av SHAKEEL REHMAN der han blant annet sier følgende:
Umyndiggjøring, mistillit og sjalusi er den egentlige årsaken til hijab.

Sannheten er at religionen reduserer kvinnens verdi pga. mistilliten, mistenksomheten og sjalusien som egentlig er årsaken bak tildekking.

Profeten hadde for mange koner og det var mange menn som kom hjem til ham på besøk. Istedenfor å stole på konene sine valgte han å dekke dem til og isolere dem i huset.

Hele tankegangen bak tildekking har skapt mye elendighet for kvinner i den muslimske verden, som følge av forventningene kjønnsrollene skaper til menn og kvinner. Menn har ikke tillit til sine koner, døtre og søstre. Denne mistilliten og mistenksomheten blir forsterket av det religiøse zina forbudet (forhold utenfor ekteskap).

Resultatet er over tusen æresdrap i året bare i Pakistan fordi de brøt forventningene. Mørketallene er store, siden det er få som anmelder drapet da det ofte er familien som står bak.

Den tredje muslimske høyrepopulisten som kritiserer Tajik, grunnlegger av islam Net, Fahad Qureshi, er nok nærmere høyreekstrem enn høyrepopulist, selv om hans metode er å bruke demokratiet til å få makt. Nå er heldigvis de norske demokratiske institusjonene så sterke og antirasismen så dominerende som verdi, at hverken hvite rasister eller islamister som Qureshi vil få noe makt i Norge.

Men hypotetisk sett, hvis hans organisasjon hadde blitt politisk og fått makt i Norge, så hadde hans ideologi, salafisme, tatt livet av millioner av oss nordmenn siden han setter sharias dødsstraffer høyere enn norske lover. Fahad Qureshi fra IslamNet mener at det bør være dødsstraff for frafall, zina (hor), blasfemi og homofili.

Det er direkte farlig at en person som Qureshi blir invitert til norske debatter uten at journalister kommer med motforestillinger.

Hege Storhaug skriver mye rundt disse spørsmålene i boka si.

Om du tar deg bryet med å lese boka til Hege Storhaug, så kan du få svar på mange spørsmål. Kanskje du til og med får noen aha-opplevelser.

Uansett hva boka kommer til å gi leseren av tanker, inntrykk, spørsmål og eventuelle svar og aha-opplevelser, så er mitt svar fremdeles at man bør lese boka før man eventuelt slakter den eller vil fortsette å diskutere den.
Jeg svarer ikke lenger på spørsmål fra innholdet i boka til folk som ikke engang gidder å lese boka selv.

Du har "ingen behov for å diskutere boken" i en diskusjon som nettopp handler om en bestemt bok?
Du har bare behov for å kritisere "hvordan Storhaug og tilhengerne hennes fullstendig mangler evnen til å bygge opp en logisk, dokumenterbar argumentasjon"?
Interessant ...
Slikt pleier man å kalle "hersketeknikk" i min verden.

Likevel vil en si det smaker av hersking når du vil legge det
på den alminnelige nyhetslesers skuldre å legge fram
såkalt dokumentasjon, etter dine private kriterier som
du vel ikke har spesifisert / dokumentert ---

rettsgyldige, eller rettshavarerte beviser for nøyaktig
hvor bekymret myndigheter i diverse land påviselig er
over utsiktene til å ha tapt nødvendig kontroll over
nærmest krigslignende forhold og distrikter.

Hvilke myndigheter kjenner vi til som bevislig ER
samvittighetsfulle med å informere almenheten i
full åpenhet om sine analyser, der militære forhold
og 'rikets sikkerhet' er i bildet?

enten de diverse myndigheter er fortvilelsen nær,
eller håper å kunne sjarmere bort urolighet og krise.

Skulle det da foraktes å høre på øyenvitner,
som med god grunn står fram i tydelig skremt tilstand
og tar belastningen å fortelle "hva her daglig skjer".

NRK Utenriks har tatt dette alvorlig,
du må nok lære dem opp i jobben.

Men du vil fremdeles ikke lese boka?
Hvorfor skal jeg da ta meg bryderiet med å skrive ned alt fra boka som kan vise deg hva det handler om?
Du får hermed samme svar som til en annen "kritiker" på denne diskusjonen, som heller ikke gidder å lese boka selv:
Jeg gjentar, nok en gang, at om du leser boka, får du flere beskrivelser av besøk i shariaområder, både i Sverige, Frankrike og i England.
Det er disse beskrivelsene jeg har gått ut ifra. Men skal jeg gjengi alt sammen her, så blir det altfor mye å skrive.
Da er det bedre man leser selv og får sin egen oppfatning av hva det handler om.

Jeg har også vært på foredrag, der jeg har sett bilder fra området i Marseilles og i Tower Hamlets i London, som også støttet opp om beskrivelsene i boka.
Tower Hamlets blir også beskrevet i Islamisten av Ed Husain. Han vokste opp i dette området, og skriver om hvordan han ble med i en radikal islamistorganisasjon i denne bydelen.
Anbefaler at de som er interessert i å få vite mer om temaet islam, også leser denne boka.

"Whitehall Has to Act"
Islamic extremists declare ... Sharia law zone

Og du mener altså at disse sharia-sonene er etablert, og at politiet ikke tør å røre dem?

Siden det er Storhaug og hennes generaliserende, islamofobe skremsler som er utgangspunktet her, finner jeg det betimelig å sitere fra artikkelen du lenker til:

The views of Choudary, and other champions of hard-line sharia law,
deserve derision for several reasons. First of all, they in no way
represent the views of Britain's Muslim community; in fact the
overwhelming majority of Britain's Muslims deplore the sort of
aggressive xenophobia peddled by Choudary and his ilk, and are no more
comfortable with the sort of aggressive street justice meted out by
the sharia patrols than the people these gangs target.

Jeg poster det samme svaret til deg som til en annen her.
Dessverre er mange av innleggene her fjernet av en eller annen grunn, men iallfall, her kommer eksempler på hvordan det er flere steder i England:

Jeg har en venn i England.
Her er et utdrag fra en mail jeg har fått av ham i dag, om no-go-soner i London, og hva en del elever i grunnskolen i London sier. Dette er dessverre et reelt problem mange steder, og ikke bare i London:
...thank you nora, I will get these books and keep my eye out for the one by hege storhaug....
What happened in germany on new year is shocking !!!!. is that the future?...
We accomplish absolutely nothing by letting these uncivilised people into our countries, given the chance they will drag us down to their level... We should help them where they are, but bringing them to England does not achieve anything...
There are a lot of no go areas now where non muslims are not welcome at all. It is heartbreaking to see Tower Hamlets, Whitechapel, Southall and other parts of London these days, very very intimidating areas..
The English government must realise soon and shut our borders to certain people..our schools, housing and healthcare all suffer from the influx..they openly admit to wanting to rule the world and we let them in !!!!!!!! frustrating...thanks for the book titles ;)
...my wife works in a school ages 3-11 and some of the things that come out of their mouths is absolutely shocking: I want to be a bomber when i,m older, i'm not allowed to play with christian kids etc.. they start them hating us at a young age...

Aha, der kom det sannelig et par forslag til tiltak: Steng grensene og hjelp dem "der de er". Hvor var det nå jeg hørte dette sist, montro?

Har du hørt om Immigration, World Poverty and Gumballs?
Det viser med all tydelighet hvor lite hensiktsmessig det er å ta inn immigranter i haugevis fra fattige områder i verden. For det første er det aldri de aller mest fattige som kommer seg ut fra den situasjonen de lever i. De aller fattigste kommer seg aldri noen steder.
For det andre er det disse som kommer som immigranter, som faktisk har ressurser, og som burde bli i sitt eget land og hjelpe landet sitt til å bli et bedre sted å være i.
Selv om vi skulle ta inn flere millioner hvert år, så er fødselsoverskuddet i disse områdene så stort at det nytter lite, eller rett og slett ingenting.

Se på videoen, så får du litt ide om hva det dreier seg om.
Lykke til.

Når begynte det å dreie seg om verdens fattige? Er det dem du har snakket om hele tida, eller har du skiftet synsvinkel? Det er noe som kalles "å skille snørr og barter", og det burde du tenke litt over før det bærer helt ut på viddene.

Immigrasjon er immigrasjon, uansett hvem det handler om.
Og det er vel ingen hemmelighet at mange lever i fattigdom i den muslimske verden.

Du har i flere av dine innlegg og kommentarer skrevet om "oss andres" naivitet. Pendelen har etter min mening svingt helt over i andre enden til et ekstremt engasjement fra din side. Det virker mot din hensikt, og jeg synes det hele begynner å bli litt patetisk.

Har jeg brukt ordet naivitet noen steder?
Skal man tie debatten om islam ihjel? Skal man kneble islamkritikerne?
Vil det hjelpe på problemene vi har i verden i dag?
Så vidt jeg vet har vi fremdeles ytringsfrihet i Norge.
Her er forøvrig et meget godt innlegg i islamdebatten, i Aftenposten 6.januar i år, fra ei ung og meget klok jente som selv er muslim:
Det brenner i våre moskeer. Og brannen er forårsaket av ingen andre enn oss selv.
Iqra Mahboob (18)
For noen dager siden leste jeg en status av en gammel bekjent av meg.

Den var rettet mot Hege Storhaug og ytret følgende:

«Det du gjør er først å si at du vil understreke at det finnes fredelige muslimer òg ekstreme. Senere begynner du å fortelle hvordan religionen islam i moskeer og generelt legger grunnlaget for ekstremisme? Hva med oss fredelige, Storhaug? Ekstremister blir ikke til ved moskeer (...)»

Ikke sant at ingen blir radikalisert
Jeg beklager, men hva? Ikke alle ekstremister blir til i moskeer, men man kan ikke gå rundt og si at ingen blir det.
Da jeg var yngre skulle liksom moskeene hjelpe meg med å få mer kunnskap om religionen min, og det fikk jeg.

Jeg lærte at om en jente snakker med gutter, er det en synd.

Jeg ble kritisert hvis neglene mine var litt for lange, og jeg ble skamklippet hvis alle bønnene ikke var lest.

Vantro skulle sees ned på, og de hadde ikke lov til å være mine venner.
Slike ting ble jeg fortalt av imamer, som liksom skal være viktige forbilder for oss unge.

Dette er noe mange erfarer, og jeg har vært en av de heldige, jeg også.

Jeg ble ikke en ekstremist og har holdt på mine verdier om likestilling, kjærlighet, brorskap og frihet.

Alle er ikke fredelige
Selvfølgelig skal jeg ikke generalisere, og det er heller ikke intensjonen min, fordi jeg er sikker på at det finnes en god del muslimer som tenker mye likt som meg.

Det finnes både fredelige og ekstreme. Legg merke til ordet både.

Jeg skjønner ikke hvorfor det er noe vi legger skjul på?

Det finnes grobunn for ekstremisme i alle religioner og alle trossamfunn.

Men med tanke på ekstremisme innenfor islam, så påstår jeg at det aller meste av det vi hører om på nyhetene nå til dags, er forårsaket av oss muslimer.

Ulike typer ekstremisme
Det finnes voldelig ekstremisme og «vanlig» ekstremisme.

Voldelige tyr til vold for å nå gjennom, mens «vanlige» ekstremister ikke tyr til vold, men har kanskje ikke noe imot at andre gjør det.

Nå ser det ikke ut som mange nordmenn klarer å takle dette skillet, men kjære muslimer: Det kan hende de kaller dere for ekstremister i betydningen ikke-voldelig, men likevel ekstremist.

Føler du deg truffet, er det kanskje på tide å gjøre noen forandringer.

Slutt med å fortelle datteren din at hun ikke har lov til å snakke med gutter og slutt med bare å be for muslimer, fordi alle andre er mindre verdt.

Slutt med å ødelegge demokratiet og slutt med å kritisere kristne, jøder og andre grupper.

For, tro meg: Ikke alle vil deg noe vondt.

Slutt å være feige!
For det brenner i våre moskeer.

Det er jammen meg på tide at vi tar saken i våre egne hender, istedenfor å skrive på Facebook at vi tar avstand fra terrorangrepene og ikke er som dem.

Det redder ikke meg, og det redder ikke verden.

Slutt å være så feig, og slutt å feie problemene under teppet.

Slutt å late som at ekstremisme ikke finnes blant oss. Det foregår ikke bare i Syria eller Afghanistan – det foregår blant våre landsmenn.

Det er på tide at vi tar et oppgjør.

Har du noen kommentar til no-go-sonene som min venn i England faktisk nevner i denne emailen?

Mener du at det er Hege Storhaug som har skapt den situasjonen vi har i Norge og i Europa i dag?
Og mener du at det er Hege Storhaug alene som skal løse alle problemene vi har i Norge og Europa?
Siterer deg: "Den dagen Hege Storhaug gir ut ei bok der hun foreslår konkrete tiltak for å bedre den situasjonen hun beskriver, skal jeg vurdere å lese den."

Hun har pekt på problemene i mange år, og advart mot hva som skjer, og nå endelig, når folk begynner å se hva som skjer, så skal hun få skylda for at tingene er blitt som de er blitt?

For å sette tingene litt på plass: Den "situasjonen" vi har i Norge og Europa er vanskelig, ingen tvil om det. Men at det er Hege Storhaug som har skapt den, er det vel ingen som har påstått. Beskrivelser og utsagn fra enkeltpersoner som fastslår at årsaken til vanskelighetene er muslimske migranter, bunner sikkert i ekte følelser. Men andre enkeltpersoner har altså andre følelser. Du dokumenterer ikke at bydelene i London er sharia-områder ved å vise til en venn av deg i London.
Jeg har fulgt denne diskusjonen nokså nøye, og kan ikke erindre at noen har lagt skylda på Hege Storhaug for at "tingene er blitt som de er blitt" - hva du nå mener med det. Heller ikke at noen har pålagt henne å løse alle problemene. Det er heldigvis mange andre aktører som gir verdifulle bidrag i så måte.

Vel, det er da ingen tvil om at Europa og Norge står overfor et problem?
Her er en artikkel om mannsoverskuddet vi står overfor i Europa, etter masseinnvandringen, skrevet av en kvinnelig amerikansk professor i statsvitenskap som også har skrevet bøker om emnet.
Hun bruker sterke ord: ”To wind up with the worst young adult sex ratios in the world would be a tragedy for European men and women alike.” Hun sier: Look to Canada. Fra og med i år tar landet bare imot kvinner, barn og familier fra Syria.

The recent surge of migration into Europe has been unprecedented in scope, with an estimated 1 million migrants from the Middle East and North Africa this past year alone, making for a massive humanitarian crisis, as well as a political and moral dilemma for European governments. But one crucial dimension of this crisis has gone little-noticed: sex or, more technically, sex ratios.
According to official counts, a disproportionate number of these migrants are young, unmarried, unaccompanied males. In fact, the sex ratios among migrants are so one-sided—we’re talking worse than those in China, in some cases—that they could radically change the gender balance in European countries in certain age cohorts.
Story Continued Below

As many governments, including in the United States, debate how many migrants to accept onto their shores, they would be wise to take gender balance into consideration. That might sound sexist on the surface, but years of research has shown that male-dominated societies are less stable, because they are more susceptible to higher levels of violence, insurgence and mistreatment of women. In Germany, scores of women recently reported being attacked on New Year’s Eve by men whom the authorities describe as of “North African or Arabic” descent. While it is not yet known whether the alleged perpetrators were migrants, the attacks may finally be alerting policymakers to the risks of a male-dominated migration wave. Why would European societies, many of which rank highest on global measures of gender equality and stability and peace, jeopardize those hard-won and enviable rankings?
It makes good sense that so many young men are leaving countries like Afghanistan, Iraq and Syria: Their demographic is often at greater risk of being coerced into joining fighting groups, or being killed rather than captured by such groups. But the result is that 66.26 percent of adult migrants registered through Italy and Greece over the past year were male, according to the International Organization of Migration.
That imbalance might not sound radical, but it is, especially when you look more closely at who those males are. It’s true that many male migrants hope that, if granted asylum, they will be joined in Europe by their wives and children, who would help balance out national sex ratios. But importantly, more than 20 percent of migrants are minors below the age of 18, and the IOM estimates that more than half of those minors traveling to Europe are traveling as unaccompanied minors—90 percent of whom are males. This heavily male subset is all but guaranteed asylum because of their status as unaccompanied minors, but they get no special dispensation to bring spouses, especially since the European Court of Human Rights recently ruled that European Union countries are not required to recognize the legality of child marriages among migrants.
To see how these overall figures affect specific countries—and why there is reason for concern—consider the case of Sweden, which has been especially transparent about its migration statistics and whose ratios mirror the broader trend in Europe in many respects.
According to Swedish government statistics, as of the end of November, 71 percent of all applicants for asylum to Sweden in 2015 were male. More than 21 percent of all migrants to Sweden were classified as unaccompanied minors, representing more than half of all minor migrants to the country. For accompanied minors, the sex ratio was about 1.16 boys for every one girl. But for unaccompanied minors, the ratio was 11.3 boys for every one girl. In other words, the Swedish case confirms IOM’s statistic that more than 90 percent of unaccompanied minors are male. Indeed, on average, approximately 90 unaccompanied boys entered Sweden every single day in 2015, compared with eight unaccompanied girls.
Those numbers are a recipe for striking imbalances within Sweden. Consider that more than half of these unaccompanied minors entering Sweden are 16 or 17 years old, or at least claim to be. (There are no medical checks of age for Swedish asylum-seekers, and applicants who say they’re under 18 receive special consideration in the asylum process.) In this age group more than three-quarters are unaccompanied, meaning they are overwhelmingly male. According to calculations based on the Swedish government’s figures, a total of 18,615 males aged 16 and 17 entered Sweden over the course of the past year, compared with 2,555 females of the same age. Sure enough, when those figures are added to the existing counts of 16- and 17-year-old boys and girls in Sweden—103,299 and 96,524, respectively, according to the U.S. Census Bureau’s International Database—you end up with a total of 121,914 males in Sweden aged 16 or 17 and 99,079 females of the same age. The resulting ratio is astonishing: These calculations suggest that as of the end of 2015, there were 123 16- and 17-year-old boys in Sweden for every 100 girls of that age.
If that trend continues into 2016 or even beyond, each successive late adolescent cohort of 16- and 17-year-olds will be similarly abnormal, and over time the abnormality will become an established fact of the broader young adult population in Sweden. (Hans Rosling, the Swedish data visualizer who created the GapMinder Foundation, has similar estimates regarding the alteration of Swedish sex ratios.) In China, long the most gender-imbalanced country in the world, the male-to-female ratio of approximately 117 boys for every 100 girls in this age group now comes up short of Sweden’s gender gap. China’s sex ratios are still more abnormal across other age groups; the imbalances there extend all the way down to birth sex ratios due to the country’s severe birth restrictions, while Sweden’s abnormalities do not. But young adult sex ratios are arguably the most crucial of all for social stability.
Canada is the one country so far that seems to think this is cause for concern. Faced with similarly skewed sex ratios among asylum-seekers, the new liberal administration of Justin Trudeau announced in late November that, starting in 2016, it would accept only women, accompanied children and families from Syria. Specifically excluded would be unaccompanied minor males and single adult males (unless they are members of the LGBTQ community); those excluded will primarily be older teen and young adult men.
Fear of terrorism could well be part of Canada’s calculus, especially in the wake of attacks perpetrated by migrants in Europe and the United States; in the overwhelming majority of cases, terror attacks are carried out by unattached young adult men. Most of these men are unmarried, and virtually none have children. Indeed, the Islamic State reportedly discourages its male fighters from having children so that they are more willing to engage in suicide attacks, and widows of suicide bombers are quickly forced to remarry, while remaining on birth control.
But fear of terrorism might not be the only reason to be leery of highly abnormal sex ratios among the young adult population. As my co-author Andrea Den Boer and I argued in our book, societies with extremely skewed sex ratios are more unstable even without jihadi ideologues in their midst. Numerous empirical studies have shown that sex ratios correlate significantly with violence and property crime—the higher the sex ratio, the worse the crime rate. Our research also found a link between sex ratios and the emergence of both violent criminal gangs and anti-government movements. It makes sense: When young adult males fail to make the transition to starting a household—particularly those young males who are already at risk for sociopathic behavior due to marginalization, a common concern among immigrants—their grievances are aggravated.

There are also clearly negative effects for women in male-dominated populations. Crimes such as rape and sexual harassment become more common in highly masculinized societies, and women’s ability to move about freely and without fear within society is curtailed. In addition, demand for prostitution soars; that would create a deeply ironic outcome for Sweden, which invented the path-breaking Swedish abolitionist approach to prostitution.
Europe is famously progressive on women’s rights, and some European governments have even created voluntary classes for migrants to understand how the treatment of women may be profoundly different in their new homes. But even with such efforts there is the potential for real regress when the young adult sex ratio is so high. And what is often invisible in the debates over migration is that the women left behind by this largely male exodus are usually left in dire situations: In displaced persons camps in Syria or refugee camps in Turkey, Jordan and surrounding countries, female-headed households live in fear and penury, prey to exploitation and abuse. Sweden’s foreign minister, Margot Wallström rightly emphasizes her country’s “feminist foreign policy”—but can Sweden really consider its migration policy to be feminist?
While the humanitarian needs of the refugees streaming into Europe must be foremost in our minds at this time, policymakers in Sweden and other countries should also think of the long-term consequences of an unprecedented alteration in the young adult sex ratios of their societies. The Canadian approach should be carefully studied, and perhaps adapted by other countries. After all, if the sex ratios of the migrants’ countries of origins are balanced, is it not odd to accept predominantly male migrants for asylum?
As anthropologist Barbara Miller has persuasively argued, a normal sex ratio is a “public good” and therefore deserves state protection. For Sweden—or any other European country—to wind up with the worst young adult sex ratios in the world would be a tragedy for European men and women alike.

Europe’s Man Problem

Read more: http://www.politico.com/magazine/story/2016/01/europe-refugees-migrant-crisis-men-213500#ixzz3wbAOyETa

Migrasjon gir oss en lang rekke utfordringer. Dette vet vi godt, uten at det krever lange utredninger for å gjøre oss oppmerksomme på det. Flyktningsituasjonen er ikke noe som kommer til å "gå over". Hvordan Norge og Europa skal takle den, er det ulike meninger om.
Men når utfordringer blir utbasunert som trusler, fører det neppe til annet enn mistenksomhet, avstand og fiendskap.

Jeg konstaterer at vi er uenige - la oss i alle fall enes om det.

Helt enig. Det skal ikke mye historiekunnskap eller psykologi til for å slå fast at ser man på et folk som fiende, så blir de det.

Jeg prøver veldig hardt å ikke delta på denne debatten her inne, men dette må jeg bare kommentere. Du bruker en kopi av en e-post som bevis på dine (og Hege Storhaugs) påstander. Du kan ikke forvente at dette skal tas seriøst? Hva om jeg da poster en e-post fra en venn i England som sier det motsatte av det din venn sier? Vil du godta det som sannhet da? Jeg kan ikke tenke meg at noen faktisk vil bruke tida si på å diskutere det som angivelig står i en e-post, du angivelig har fått av en venn du angivelig har i England.

Diskusjon er bra, men man må kunne bevise påstander med fakta, ellers er det nytteløst å føre noen diskusjon. Man kan ikke kaste ut ville påstander og forvente at den andre parten skal motbevise påstandene. Det er dårlig skikk, og noe jeg har sett for mye av i denne diskusjonen.

Nyttig også å Google kildene og deres ståsted, det gjør det enklere å se disse tekstene i en sammenheng. Nyhetssiden er svensk nasjonalistisk med tilhørighet til Sverigedemokratene og Hårstad har over år skrevet om frykten sin for innvandring, Islam, borgerkrig. Jeg skriver ikke dette for å avvise at problemene med kriminalitet og utenforskap finnes , men fordi jeg mener årsakene er mer sammensatt enn disse kildene oppgir, verden er mer kompleks.

Metoden "å google" er nå litt overflatisk og amatørmessig,
den gir oss gjerne et bilde overvektet av den utpreget
"offisielle versjon" - som en kan oppdage defektene ved,
når en gransker mer analyserende og uavhengige kilder.

Verden er nok kompleks, men maktpolitikk har i de fleste
kjente århundrer vært dominert av sterkt primitiv faktisk
tankegang [når avkledd propaganda-gloser og newspeak]

Orwells analyse av newspeak er stadig sterkt nyttig!

Vel så nyttig som "google-refleksen"

Kildekritikken er vel langt eldre enn Orwell og Google :) Det er nettopp kritisk tilnærming mange hevder er en norsk og vestlig verdi. Vi er alle amatører. Jeg skrev ikke om maktpolitikk, men at det er komplekse årsaker til kriminalitet, ulikhet i sosio-økonomisk status osv.

Jeg leste riktignok bare den svenske teksten, ikke det norske leserinnlegget i Vårt Land, og den handler da vitterlig om bekjempelse av kriminalitet.

Men her er det vel snakk om områder dominert av kriminalitet – ikke sharia-områder, eller?

Shariaområdene er for en stor del dominert av kriminalitet og vold. Slike områder har ingen respekt for lover og regler i det landet de bor i, de har jo sine egne sharialover, der kvinner skal være "usynlige"; de er underlagt menn, og unge jenter kan gjerne giftes bort til eldre menn.

Du skriver at «Shariaområdene» er sånn og slik. En ny, bombastisk påstand. Jeg ikke kan se at du, tross mange oppfordringer, har evnet å dokumentere hvor eller at disse såkalte sharia-områdene finnes.

Et lite eksempel fra Danmark Hege Storhaug nevner Danmark i boka si, - om hvordan det kan være i et område man vel kan kalle et slags shariaområde, eller muligens er det i hvert fall på vei til å bli det:
Anne Sofia Hermansen flyttede på et tidspunkt til Nørrebro i København sammen med sin søn. På Nørrebro bor der mange med indvandrerbaggrund. Men hvis der var problemer, så var de nemt klaret, mente Anne Sofia Hermansen.

Det ændrede sig. På Nørrebro fik en en række oplevelser, som betød, at hun ændrede syn og i sommers flyttede væk fra bydelen. Det har hun skrevet en kommentar om i Berlingske (3.1)

“Før jeg flyttede til Nørrebro, troede jeg på, at dårlig integration kunne fikses med social inklusion og en pænere tone i debatten. Det gør jeg ikke længere”, skriver Anne Sofia Hermansen.

Andre kan have andre oplevelser. Og mine vurderinger er ikke baseret på statistik, men på de erfaringer jeg har gjort mig, skriver hun.

Den første oplevelse fik hun, da det blev sommer. Hun tog sin søn og to bonusdøtre med ned på den lokale legeplads.

“Det var varmt, og de hentede vand fra hanen for at anlægge en sø, som de stak deres bare fødder ned i. Snart begyndte to drenge på ca. otte og ti år at obstruere legen, og jeg greb selvfølgelig ind. Hvor er jeres forældre, spurgte jeg. De grinede. Kort efter var drengene på legestativet, hvor de morede sig med at skubbe de andre børn ned. Jeg gik hen til dem og sagde, at de skulle opføre sig ordentligt, og at jeg holdt øje med dem. Det havde en effekt, desværre kun kortvarig, for snart stod de og spyttede på rutschebanen, så børnene kunne flyve lige ned i deres spyt og snot. Lækkert. Flere af de andre forældre tog deres børn og forlod legepladsen, og jeg overvejede et øjeblik det samme. Men jeg gad ærligt talt ikke blive bøllet ud af to mindreårige.”

“Det endte dog med, at vi gik. Ikke fordi mine børn var trætte af at lege, men fordi en af drengene fiskede sin iPhone op af lommen, talte ind i den på arabisk og signalerede til mig, at min hals ville blive skåret over. Forestillingen om, at en ældre bror skulle komme sine uopdragne brødre til undsætning var ikke noget, jeg havde lyst til at løbe an på. Så vi gik. Legepladsen var næsten tom, kun de to drenge var tilbage.”

Og så gik det tilsyneladende slag i slag:

Hendes søn blev stoppet på gaden af en flok drenge, der ville have hans mobiltelefon. Den fik de. Men da det var en gammel model, smed de den på jorden og sagde “noget uforståeligt”, inden de gik videre til næste offer.

“Vores bil fik dækkene skåret op. Cykler blev stjålet. Vi havde indbrud en aften, hvor vi sov med åben altandør – tyvene klatrede op til første sal og stjal mobiler, computere, iPads, mens vi lå og sov. Heldigt, at ingen vågnede, særligt børnene.”

Det ville Anne Sofia Hermansen ikke leve med. Hun flyttede fra Nørrebro:

“Farvel bydel med mere kriminalitet end i resten af København. Farvel skoledistrikt, hvor absurd mange drenge går ud af skolen som funktionelle analfabeter og videre ud til – hvad? Hvor der ikke kun er bander, men også børnebander.”

I dag tror Anne Sofia Hermansen ikke længere, at integration kan løses med social inklusion og en pæn tone i debatten.

Nu går hun ind for en tvangfordeling af tosprogede elever og økonomiske sanktioner overfor de forældre som lader deres børn skulke og drive rundt i gaderne.

annesophia.blogs.berlingske.dk/2016/01/03/farvel-norrebro

Det er gået andre på samme måde
Der er flere andre, der har oplevet samme forløb.

Fuld af velvilje og de rigtige meninger er de flyttet til et indvandrertæt område. Men virkeligheden har ofte været for stærk. De har ændret holdning og er flyttet igen.

Det er ikke kun i Danmark. Et eksempel er Michael Hartmann. Han berettede for nogle år siden, hvordan han glædede sig til at flytte ind i indvandrerghettoen Grønland i Oslo i Norge. Men han blev hurtigt desillusioneret. Han blev forfulgt fordi han var bøsse, og han fik konstant at vide at han skulle forsvinde. (Aftenposten 2.3.2010)
Igennem årene har der været flere beretninger fra Nørrebro.

Allerede i 2009 beskrev den studerende Marie Hvidt sine oplevelser ligeledes i Berlingske Tidende (29.11) Hun var træt af at blive kaldt “din fucking luder” og “din danske møgso”. Hun var rasende over hele tiden at blive forulempet, og at det blev gjort til et tema, at hun var kvinde og dansk.

Mjølnerparken på Nørrebro forsøgte for nogle år siden at få flere danskere til at flytte ind. De fik en lav husleje, men de fleste flyttede igen. Nogle af dem fortalte hvorfor til TV2 Lorry. To unge studerende oplevede at blive udsat for chikane og kriminalitet.

JoJo Joy er selv fra Libanon. Men hun er også blevet groft chikaneret på Nørrebro fordi hun var kvinde og kristen. Hun gav også op.

nogle-muslimer-kalder-mig-fucking-luder-fordi-jeg-er;kristen-og-klaedt-som-andre-unge-danske-kvinder

Der er også lignende beretninger fra andre områder med mange indvandrere. Dan Ritto flyttede for nogle år siden ind i den store indvandrertætte bebyggelse Gjellerup i Aarhus. Men han flyttede igen.

Han var radikal politikere, da han flyttede ind. Det er han ikke længere. Han fortalte hvorfor til Den Korte Avis:

han-var-radikal-politiker-og-flyttede-til-en-ghetto-nu-er-han-ikke-radikal-laengere

Det handler ikke kun om en effektiv integration. Det handler om, at det er områder hvor andelen af indvandrere er alt for høj.

Læren er at tilstrømningen på landsplan skal bremses. ellers vil det gå mange flere som det gik anne Sofia Hermansen.

Jeg kan bare gjenta det jeg skrev i innlegget du svarer på her:

Du skriver at «Shariaområdene» er sånn og slik. En ny, bombastisk påstand. Jeg kan ikke se at du, tross mange oppfordringer, har evnet å dokumentere hvor eller at disse såkalte sharia-områdene finnes.

Og nå bør du vel snart slutte å skrive at

Det jeg gjorde var å skrive en liten bokomtale, samt å skrive en del sitater fra boka

For uttalelsene i dette innlegget er ikke hentet fra Storhaugs bok, men føyer seg for så vidt inn i rekken av for en stor del udokumenterte uttalelser fra «folk», enkeltpersoner og anonyme politifolk.

Nå er det verken noen hemmelighet eller noe nytt i at det er til dels mye kriminalitet og store integreringsproblemer mange steder, men det gir fortsatt ikke belegg for det du med skråsikkerhet stadig påstår er «shariaområder».

Vel, det finnes dessverre fanatikere og ekstremister, både religiøse og politiske, og det finnes kriminelle av ymse slag de fleste steder og blant de fleste grupper og folkeslag, men det du gjør her er å bidra til å spre Storhaugs tankegods, spre fremmedfrykt og stigmatisere en hel gruppe på en særs lite konstruktiv måte.

Jeg synes ærlig talt ikke den slags har noe i forumet Bokelskere å gjøre. Dessuten blir det en temmelig merkelig meningsutveksling, ettersom jeg ser at du har valgt å la være å kommentere eller besvare noen av de mest interessante innleggene i denne og denne tråden, men bare fortsetter å gjenta disse ubegrunnede påstandene igjen og igjen.

Apropos Storhaugs bok (som angivelig skal være en fagbok …) og troverdigheten i påstandene og dokumentasjonen i den – da hun i Aftenposten ble konfrontert med at hun presenterer et klipp fra en spillefilm (!) som dokumentasjon, svarte hun «javel» og la til at hun har mer enn 600 fotnoter i boka og at «leserne kan sjekke selv». Så mye for det faglige innholdet! Følgende er sakset fra nevnte intervju med Storhaug i Aftenposten 22.12.2015:

Flere anmeldere har ment at Hege Storhaugs bok har både sterke og svake sider. Noen har også påpekt det de mener er grove faktafeil.
— Å presentere en spillefilm om et gjengmiljø som dokumentasjon, er en tvilsom form for realitetsorientering, skrev Petter Kjørstad på nettstedet radikalportal.no mandag.
Kjørstad er oversetter og teknisk forfatter bosatt i Trondheim og publiserte en lang, kritisk gjennomgang av faktainnholdet i boken. Han påviser blant annet at Storhaug har brukt et videoklipp laget av en samfunnskritisk kunstgruppe som bevis på at politiet ikke har kontroll i de mest innvandrertette bydelene i Marseille.
Hege Storhaug svarer javel når vi spør henne om Kjørstads påpekning.
— Jeg har over 600 fotnoter i boken, så leserne kan sjekke selv, sier Storhaug. Hun mener at om denne videoen ikke dokumenterer fakta, er det likevel riktig at politiet ikke har kontroll over slike bydeler i Marseille.

Jeg har en venn i England.
Her er et utdrag fra en mail jeg har fått av ham i dag, om no-go-soner i London, og hva en del elever i grunnskolen i London sier. Dette er dessverre et reelt problem mange steder, og ikke bare i London:
...thank you nora, I will get these books and keep my eye out for the one by hege storhaug....
What happened in germany on new year is shocking !!!!. is that the future?...
We accomplish absolutely nothing by letting these uncivilised people into our countries, given the chance they will drag us down to their level... We should help them where they are, but bringing them to England does not achieve anything...
There are a lot of no go areas now where non muslims are not welcome at all. It is heartbreaking to see Tower Hamlets, Whitechapel, Southall and other parts of London these days, very very intimidating areas..
The English government must realise soon and shut our borders to certain people..our schools, housing and healthcare all suffer from the influx..they openly admit to wanting to rule the world and we let them in !!!!!!!! frustrating...thanks for the book titles ;)
...my wife works in a school ages 3-11 and some of the things that come out of their mouths is absolutely shocking: I want to be a bomber when i,m older, i'm not allowed to play with christian kids etc.. they start them hating us at a young age...

I og med at dette er en diskusjon om en meget omdiskutert bok,
så hadde det faktisk vært en fordel om de som er med på diskusjonen,
tar seg bryet med å lese boka.
Først da blir det en rettferdig måte å diskutere boka på.

Men siden du har hengt deg så veldig opp i akkurat de nevnte shariaområdene,
så er det forfatterens egne reiser til slike områder som blir beskrevet i boka, og dette er beskrivelser som ikke akkurat er spesielt idylliske.
Hvis man ikke vil tro på selvopplevde opplevelser som blir fortalt,
så anbefaler jeg at man selv drar på studietur til slike områder, for å sjekke hvordan det er der selv.

Unnskyld, men leste du innlegget mitt før du svarte på det? Jeg diskuterer ikke og har ikke diskutert boka, jeg stiller og har stilt spørsmål ved påstander du stadig framsetter. Du gjentar jo bare deg selv nok en gang …

For meg handler det om innholdet i ei omdiskutert bok, som blir angrepet av forhåndsdømmende negative kommentarer av noen som nekter å lese nettopp denne boka.
Et ganske merkelig utgangspunkt for en diskusjon på et nettsted, som nettopp handler om bøker, etter min mening.
Bøker bør leses FØR innholdet i dem diskuteres.
Jeg gjentar:
Vær så snill å lese boka, så kanskje du får et litt annet inntrykk av hva det hele dreier seg om.

For meg handler det, for å gjenta det nok en gang, om at du på Bokelskere fremmer en rekke udokumenterte påstander og synspunkter uavhengig av boka, og som jeg mener ikke har noe på et nettforum som dette å gjøre.

Og jeg gjentar, nok en gang, at om du leser boka, får du flere beskrivelser av besøk i shariaområder, både i Sverige, Frankrike og i England.
Det er disse beskrivelsene jeg har gått ut ifra. Men skal jeg gjengi alt sammen her, så blir det altfor mye å skrive.
Da er det bedre man leser selv og får sin egen oppfatning av hva det handler om.

Jeg har også vært på foredrag, der jeg har sett bilder fra området i Marseilles og i Tower Hamlets i London, som også støttet opp om beskrivelsene i boka.
Tower Hamlets blir også beskrevet i Islamisten av Ed Husain. Han vokste opp i dette området, og skriver om hvordan han ble med i en radikal islamistorganisasjon i denne bydelen.
Anbefaler at de som er interessert i å få vite mer om temaet islam, også leser denne boka.

De blir utførlig beskrevet i boka til Hege Storhaug. Hege har vært der og besøkt flere av disse stedene, og har intervjuet mennesker som har tilknytning til disse områdene. Hun henviser også til diverse dokumentasjoner på nesten hver eneste side i boka.
Nok en gang må jeg be om at boka leses før eventuell kritikk.

"..områder i Frankrike, Danmark og Sverige, områder der islamsk lov gjelder,
og selv politiet ikke våger å gå inn."

Som jengeno nettopp siterte, så ligger emnet til.

De lenkede tekstene er verd å granske nærmere.

I perspektiv, kan det se ut til at vi er sterkt inne på
metoden man har valgt som tennanordning (lunte) til
den kommende verdenskrig.

Eller skulle vi si at det dufter "fred i vår tid"
på verdensscenen ?

Jeg kommenterer her som jeg har gjort under et sitat du har postet. Jeg mener det er viktig i et bokforum at det kommer frem ulike synspunkter på et så viktig tema når det tas opp.

Til det første: at Hege Storhaug har stått alene om å kritisere og dermed kan betegnes som en varsler er jeg uenig i. Hun har meningsfeller over hele Europa, som har det til felles at de blir stadig mer synlige og høylytte, samtidig som de sier de er kneblet. Storhaug selger mange bøker og får mange tusen stemmer i VGs kåring av årets navn, hennes organisasjon har fått offentlige midler i en årrekke. Likevel skal hun altså ha status som en ensom modig rytter som tør å si det andre ikke våger. Dette minner meg om Carl I Hagens storhetstid, da han og Frp dyrket offerposisjonen. Det er for øvrig også en kjent strategi i populistiske miljøer utenfor Norge. Nasjonal Front gjorde et svært godt valg i Frankrike i går.

Så er det kvinnene. Storhaug tar opp deres rettigheter. Jeg er enig i at kvinner undertrykkes i mange kulturer og at mange muslimske samfunn trenger økt likestilling og at kvinner myndiggjøres og blir hørt. Dette gjelder også barn. Kvinnene som kjemper for dette innad i egne land og miljøer er helter og trenger støtte, det gjør også de mennene som har innsett at samfunn der kvinner og barn får rettigheter og behandles som fullverdige samfunnsmedlemmer er rikere å leve i. Ofte er også menneskerettigheter, demokrati og ytringsfrihet en mangelvare, for alle. Storhaug har fått ros av mange for å ha vært en av pionerene i arbeidet med noen av de vanskelige og tabubelagte spørsmålene i Norge, som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, men et sted på veien har det sporet av:

Problemet med måten Storhaug fører denne kampen på nå er at hun angriper alle muslimer (eksempelvis ved å si at det ikke skulle vært lov å bygge moskeer i Norge). Og når noen peker på at bildet er mer sammensatt, at det også finnes liberale muslimer eller fredelige muslimer, ja våger å hevde at flertallet av muslimer i Norge faktisk ikke er salafister eller motstandere av demokratiet, da avises det som naivisme og muslimene som fremstår slik betviles. Men er nyanser bare naivisme? Mange er bekymret for unge som tiltrekkes voldelige salafistiske retninger, men tror ikke at rekrutteringen blir mindre av å mistenkeliggjøre alle medlemmer av verdens nest største religion med 1,3-1,7 milliarder mennesker. Å gjøre enhver muslim til først og fremst et religionsprodukt, dernest et individ og menneske, mener jeg gjør verden mindre sammensatt enn verden er. I møte med de som har gjort kampen mot det de kaller fascismen i Islam (se under) til sitt livsverk hjelper det ikke om vi som sier dette, samtidig er enige i at voldelig islamisme må bekjempes, at mørkemenns makt i alle miljøer må kjempes i mot osv. Det blir samtidig stadig vanskeligere å blottlegge tvil og framtidsfrykt, som jo ikke er forbeholdt Storhaugs univers, men også føles av mange andre som tilhører helt andre miljøer med helt andre ønsker for framtida. Det er mange som føler verden er et skremmende sted. Samtalene i offentlighet blir mindre åpne. Det sammensatte og ikke skråsikre, avfeies som umulige innfallsvinkler, "you're either with us, or against us" .

Det blir mye vanskeligere, ikke enklere, for de kvinnene Storhaug engasjerer seg for, i det samfunnet som følger i kjølevannet av verdensbildet Storhaug vil vi alle skal tilegne oss. Og hun gjør det med et selvbilde som tilsier at hun nærmest er alene om å ha "sett lyset". Hun avskriver alle norske statsledere siden Willoch og mener de har drevet en politikk som er like lite human og samfunnsfremmende som Det gamle testamentet (se under).

Storhaug om narrespillet:

UTDRAG:

Selv har jeg blitt tvunget til å gi etter for den mest smertefulle erkjennelsen noensinne: Resten av livet mitt vil dreies rundt kampen mot fascismen i islam. Det har de to statsbærende partiene Ap og Høyre lagt forholdene til rette for gjennom å importere disse mørkekrefter og endog løgnaktig presentere dem som tolerante og fredsæle. Ikke bare det våre skattekroner er i tillegg sjenerøst blitt strødd ut til disse kreftene, organisert i moskeer og bevegelser enhver med lesekyndighet kan konstatere har et syn på kvinner, jøder, homofile, ikke-troende og fritenkende individ, som ikke tåler dagens lys. (........) Like enkelt å renvaske seg blir det ikke for Gro Harlem Brundtland, Kåre Willoch, Torbjørn Jagland og Kjell Magne Bondevik. Alle er ansvarlige for å ha ført en kultur- og innvandringspolitikk uten mål og mening; en rendyrket drøm om en uovertruffen samfunnsmodell som de ikke hadde et eneste faglig og faktabasert dokument å lene seg på. Det multikulturelle prosjektet var deres Bibel, like lite humant og samfunnsfremmende som Det gamle testamentet.

Hege Storhaug sier hun har erkjent at hun resten av livet skal kjempe mot det hun kaller fascismen i Islam (se over). Og hun og hennes meningsfeller mener at de gjør dette for å forsvare det de ser på som sin kulturkrets' fremste produkter: rasjonalitet, vitenskapelig tenkning, demokrati, kritikk og ytringsfrihet. Men vil disse verdiene få best vekstvilkår dersom vi erstatter den offentlige kulturen vi har hatt i Norge med stadige større innslag av kompromissløshet? Er hennes analyser, teser og profetier alltid rasjonelle? Er de beviselige? Er de aldri trosbasert? Er de alltid sanne? Bør ikke hennes tesers verdi i såfall brynes mot motforestillinger og testes, vris og vendes? Jeg tro vi kommer nærmere sannhet om vi lytter til flere stemmer, og ikke at vi er best tjent med å lene oss til denne ene profeten som hevder å alene ha avslørt hele narrespillet- altså at avgjørelser tatt i det åpne norske demokratiet gjennom tiår er tatt til det verste for befolkningen.

Arnulf Øverland stod opp mot Hallesby og andre dommedagsprofeter, Storhaug minner mer om de Øverland kritiserte enn Øverland selv:

Hege Storhaug. Europa ulmer. Er vår tid forbi?

UTDRAG: "Uår i folket og dets seder
Jeg har mistet troen på at politisk lederskap vil stå opp mot Medina-islam. Medina-muslimene er for mange til at de våger det. De finnes endog i de pene salongene, og trusler og vold virker. Dessuten vet hele lederskapet at Norge og Europa ulmer. IS-sympatisører og Medina-muslimer er overalt. Lederskapet frykter at realpolitikk vil utløse gnisten?
Er vår tid forbi? Jeg vet ikke. Men ytringsfriheten, som Arnulf Øverland kalte Den første menneskeretten, er allerede skadeskutt. Det vet vi. Den stakkarslige mannen med bomben i turbanen har sørget for nettopp det, med usedvanlig god drahjelp fra de «anstendige». Det brede folkelige fellesskapet, tidligere kjent for ikke minst kvinner og menns vennskapelige bånd, svinner. Den religiøse friheten likeså. Tilbake står vi borgere mer ensomme og undrer oss om det riktige nå er å samle oss rundt de vi elsker og leve varsomt og ettertenksomt – en dag av gangen.
Som det heter i middelalderverket «Kongespeilet»: «… om det blir uår i folket, i landets seder, da følges det av de aller største skader. For ingen kan kjøpe fra andre land seder eller mannevett om det ødelegges eller spilles som før fantes i landet».Det er dette uåret min lillesøster og hennes nyfødte datter har møtt i sitt nye hjemland, et uår som har rammet Europa grunnet en evigvarende botsgang for fortidens synder. Frihetens forpost i verden glemte sin umistelige kjerne: frihet fra det totalitære"

Nettopp nyhetene som nå har kommet etter nyttårsaften er blant annet slikt som Hege Storhaug har prøvd å advare mot:
Helsinki på nyttårsaften: Uvanlig mange tilfeller av seksuell trakassering
Politiet Köln har mottatt over 90 anmeldelser fra kvinner som forteller at de ble utsatt for seksuelle overgrep i den tyske byen på nyttårsaften.

Torsdag melder det finske politiet om lignende hendelse i Helsinki, skriver AFP.

Politisjef Ilkka Koskimaki sier til nyhetsbyrået at de har mottatt rapporter om uvanlig mange tilfeller av seksuell trakassering på nyttårsaften.

Politiet var på forhånd blitt tipset om at grupper av asylsøkere gikk med planer om å sextrakassere kvinner, og var derfor godt forberedt.

• Dette er et helt nytt fenomen i Helsinki, sier Koskimaki til AFP.

Flere asylsøkere pågrepet
Sikkerhetsvaktere sier til politiet at det foregikk «omfattende sextrakassering» sentralt i byen, der 20,000 mennesker var samlet for å feire inngangen til det nye året.

Tre konkrete episoder skal ha funnet sted på sentralstasjonen i byen, der rundt 1000 hovedsakelig asylsøkere fra Irak var samlet. Tre asylsøkere ble pågrepet på stedet.

Kölns skrekknatt kan endre tysk flyktningdebatt
Saken om vold, overgrep og tyverier mot mange kvinner i flere byer nyttårsaften har utløst politisk debatt i landet. Et masseangrep i Köln preger særlig diskusjonen. Men først: Hva skjedde egentlig?

Overgrep og tyverier
Nyttårsaften var det svært mange mennesker på plassen ved hovedtogstasjonen i Köln. Fra en gruppe på rundt 1000 menn brøt det ut mindre grupper som omringet kvinner for å seksuelt antaste og stjele fra dem. Ifølge øyenvitner og ofre tydet gjerningsmennenes utseende på at de var av nordafrikansk og arabisk opphav. Hittil har minst 106 ofre levert anmeldelse, to for voldtekt. I Hamburg er det kommet inn 50 anmeldelser og i Düsseldorf 11.

Det er bra at boka engasjerer.
Har du lest hele boka, eller bare deler av den?

Hege Storhaug trenger ikke skrive ett eneste ord til eller uttale seg i offentlighet igjen for at jeg skal være engasjert.

Storhaug sprer etter min mening ikke samfunnsengasjement, men motløshet og konflikt. jeg deler ikke hennes syn på verden og engasjerer meg her med bakgrunn i en pliktfølelse. Noen må innimellom ta til motmæle.

Du svarer ikke på artiklene jeg siterer fra og linker til. Eller noe annet jeg skriver. Du lar Hege tale for deg. Har registrert at du også poster sitater der Storhaug bedyrer sin antirasisme og vennskapet til muslimer trekkes stadig frem som et bevis på at så må være tilfellet. Vel, til det første så må jo påstanden stå til budskap og handlinger, det holder ikke med uttalelser alene. Vennskapene skal vel da tjene som handlingene som beviser påstanden. Jeg synes det er syltynt.

Du spør meg så om jeg har lest hele eller bare deler av boka. Jeg har ikke lest boka, men har sett denne taktikken du griper til utallige ganger fra Storhaug og hennes tilhengere: for å diskutere hennes eller andre Eurarabia konspirasjonsteoretikeres stoff, ja så må en ha lest, sett og hørt alt de har meddelt offentligheten og tolkningen skal være opp til avsender. Som om noen samfunnsdebattant noensinne i et fruktbart offentlig demokratisk ordskifte har kunnet sette slike betingelser. Nei, en må nok akseptere å bli tatt på ordet og jeg har lagt ut tekstene jeg baserer min analyse på. Mottakelsen av boka og kronikken HS selv har brukt for å reklamere for den, viser at de utdragene jeg har valgt ikke er kontrære, men føyer seg til resten av HSs stoff.

Storhaug hevder ofte å være misforstått og at kritikerne ikke har lest nok og tilhengerne hennes påstår det enda oftere. I går ble Storhaug tatt på senga av det hun antagelig anså for å være en kompis. Det Hustad tar opp her er blant annet at Storhaug har stilt opp i et dialogintervju (ikke separatintervju som Storhaug hevder i klippet) i et kjent amerikansk kontrajihadistisk magasin (de mener muslimene vil ta over Europa og skape et Eurarabia) sammen med Peder Jensen Nøstvold, Fjordmann: Storhaug konfronteres Forøvrig siteres også tidligere muslimske venner som føler seg sviktet. Dette et tabloid gjort og ikke nødvendigvis etterrettelig, men likevel bare en mild bris sammenlignet med knepene HS selv tyr til i mange tekster.

Storhaug er samfunnsdebattant og hun har skrevet i avisene og deltatt i debatt i årevis. Ingen som er engasjert i disse spørsmålene kan ha unngått å få med seg hennes budskap. På rights.no postes det ustanselig mer av det samme. Hennes stoff er kilde til mange analyser og den siste boka er anmeldt mange steder (registrerer at flere tilhengere hevder at anmelderne også tar feil).

Alle er i et demokrati berettiget til å diskutere HSs uttalelser og de som sprer det, som deg, bør gå inn i diskusjonene. Det er demokrati og ytringsfrihet i praksis.

For å diskutere boka hennes, må man i det minste ha lest den, mener jeg.
Så jeg anbefaler å lese boka først.