Bokelskere.no

Hei Jostein!
Takk for svar. Jeg kan godt forstå at det er delte meninger om denne boka. JM har vel en litt spesiell skrivestil, ved at han hele tiden skal flette inn sine politiske synspunkter (som alltid ligger godt ute på venstresiden) og historikk. Dette synes jeg også preger den siste serien hans; "En sjøens helt". Til tider irriterer dette meg og jeg må innrømme at noen ganger skumleser disse partiene.
Så også i Terra Roxa. Særlig i begynnelsen.
Og historien han forteller er vel noe tynn og i hvert fall springende.
Men jeg fant likevel mye å glede meg over i denne boka. Beskrivelsene av det enkle livet, detaljene i en fattig Brasilianer's hverdag, kontrasten til det velstående. Og den blodige urettferdigheten som rår. Dette spikrer JM på en for meg utrolig fin måte. Og han overdriver ikke. Jeg lover..
Jeg bodde i Minas Gerais (Ouro Preto) i 1980 - 1981, i nærheten av Niquelandia (nord i Goias) fra 1982 - 1984 og i Rio fra 1984 - 1988.
Særlig tiden i Goias minner sterkt om fortellingen i denne boka. Det ytterst enkle livet og lovløsheten. To timers kjøring på dårlige jordveier til nærmeste dyrlege. Vanlig lege fantes ikke i nærheten. Og ingen av oss beveget seg særlig langt av gårde, uten en revolver i lomma. Høres sykt ut men sånn var det.
Vel, nå skal jeg ikke gnåle mer om dette. Leser du boka håper jeg du sender meg en liten notis om hvordan du selv opplever den.
Som du ser er det etterhvert leeenge siden jeg bodde i Brasil. Min Portugisisk lider nok såpass av dette at jeg ikke kan si jeg leser språket godt nok lenger til å komme meg gjennom en bok.
Imponerende at du kan, for det er ikke noen enkelt språk. Det mest kompliserte av all de latinske såvidt jeg husker? Men flott og vakkert synes jeg.
Har du vært i Brasil selv, kanskje?

Lykke til med videre lesing, hva det nå enn måtte bli.
Morten Jensen

Kan nok ikkje skilte med slett så lang fartstid i Brasil. Sommarjobb 2 månadar i 1993 i Guaratinguetá, São Paulo, deretter ryggsekkturist, hovudsakleg på Nordaust-kysten, 3-4 veker i 1995. Og som følge av sistnemde tur uboteleg forelska og gift og dermed bortimot årvisse turar på alt frå 3 til 6 veker. Kjenner att noko av dette med lovløysa og kontrasten mellom velståande og fattige. Men hittil har eg aldri trengt revolver. Naboen, derimot, ein lokalpolitikar, har med seg to livvakter med pumpehagle når han er innom huset sitt. Heldigvis har han fleire hus, vi ser ikkje så mykje av han.

Eg kjem nok til å skrive omtale når eg har lest Terra Roxa. Det blir sikkert utpå nyåret ein gong (i staden for om 2-3 år som var horisonten min før eg las omtalen din).