Ser at majoriteten av de som har lest boka, mener at språk og plott er til sammenligning med diverse "kiosklitteratur". Jeg har lest par bøker av Ragde før, hvorav jeg likte "Lille Petter edderkopp" veldig godt! En utrolig spennende og skremmende krimroman som ga meg frysninger nedvoer ryggen.. De to andre jeg har lest av henne, "En kald dag i helvete" og "Arsenikktårnet" passer derimot godt til de negative omtalene jeg leser her; enkelt språk, karakterer med liten dybe og en historie jeg egentlig ikke skjønner hvor forfatteren vil med..
Etter disse bøkene fikk jeg litt nok, og Ragde ble en forfatter jeg bevisst ikke ville bruke tid på. Derfor tok det meg mange år før jeg begynte på denne mye omtale serien av henne. Jeg så Berlinerpoplene når den gikk på TV, og ble veldig positivt overrasket! Tross de mange negative omtalene her inne på Bokelskere, er jo dette en bokserie som er lest av mange og som de fleste kjenner til. Jeg tok derfor valget om å lese bøkene, for å kunne ha en formening om dem. Jeg skal innrømme at jeg fryktet at språket ville drepe leselysten min, så bestemte meg derfor for å høre dem på lydbok. Det var en veldig god avgjørelse, og jeg koser meg virkelig med bøkene! Språket blir ikke så viktig, da man konsentrer seg mer om selve historien. Og tross alt, jeg synes dette er en veldig fin, humoristisk, men også svært trist historie. Jeg finner karakterene og dynamikken mellom dem interessant og original. Jeg er nå på bok nummer 2 og er spent på fortsettelsen!
Sist sett
