Med forbehold om at jeg kan mangle alminnelige evner til å kunne visualisere meg inn i en spennende verden så klarte jeg aldri å la meg rive med. Jeg tror det var forfatterens skildringer av barndommen i Napoli som fikk meg til å miste mye av interessen for hva forfatteren hadde å melde. Problemet for meg var at hun beskrev en barndom for to jenter fra de var omlag 5 til 10 år på en måte som ikke var troverdig. Det er da greit at en forfatter rekonstruerer en barndom med en voksent tilbakeblikk og med en språklig tilnærming som har fjernet seg fra barndommens naturlige uvitenhet om samfunnsmessige og psykologiske strukturer. I denne boka foregår imidlertid hele barndommen inne i et voksent refleksjonsrom som blir veldig lite troverdig. Jeg har døtre på 9, 10 og 17 år og avstanden mellom hvordan livet faktisk er og hvordan det beskrives gjør at boka i utgangspunktet slipper taket i den sosialrealistiske ramme den forsøker å bevege seg innenfor. Ellers kunne en bok i krysningspunktet mellom Sergio Leones "Ondt blod i Amerika" og Roy Jacobsens "Seierherrene" blitt veldig interessant. Jeg åpner som sagt for at andre kan klare å kjøre denne "filmen" av en bok som en underholdende og spennende fabel i sitt indre. Jeg får det ikke til. Og kjøtt- og feitevarehandel som jeg prøvde.
Viser 1 svar.
Jeg har ikke lest denne boka, men manglende troverdighet har ødelagt mange leseopplevelser for meg. Her kan forfattere gjøre en mye bedre jobb, spesielt når det gjelder beskrivelsene av barn og unges tanker og føleleser.