Da er det helg og attpåtil er det fredag den 13., ulykkesdagen for mange. For meg er det lykkedagen, en dag jeg alltid synes er litt ekstra stas. Det kan være fordi 13 er lykketallet mitt.
Boken jeg leser denne helga er Breakers av Edward W. Robertson. Det er en postapokalyptisk roman der et virus dreper store deler av befolkningen. Dette er ikke en sjanger jeg leser mye av, men det er 1 av 7 bøker i samlingen 7 Deadly Thrills.
God helg!
Viser 41 svar.
Det ble Jernblod av Liza Marklund denne helga. Og En pingles dagbok, vi fortsetter på serien. Kommet til bok nr 3 nå, og tydeligvis like morsom. Må innrømme at jeg liker de selv og.
Snart slutt på helga, men god helg(til de timene som er igjen)
Helt tilfeldig lastet jeg ned Tom Kristensens Dødspakten fra bibliotekenes e-bokutlån i går kveld. I løpet av få timer hadde jeg slukt halve boka. Vi er i Afghanistan og to norske soldater blir drept på et oppdrag. Det store spørsmålet er hvorfor. Historien er fiksjon, men allikevel.
Kort tid etter slår jeg på TV, og møter de horrible bildene fra Paris. Hele natten igjennom følger jeg journalistene fra BBC, CCN, ALJAZEERA, TV2 osv. Spørsmålet jeg har stilt meg siden 9/11 har ikke mistet sin aktualitet. Afghanistan, Irak, Libya, Libanon, Syria, Israel/Palestina, Yemen, Tyrkia, Kongo, Kenya, Nigeria, Sudan og jeg kunne ramset opp mange flere.
Verdens naturressurser eies, styres og ikke minst forsvares av USA og Vesten. Der ligger konflikten og der ligger løsningen. Egentlig noe av den samme "historien" som Jens Bjørneboe skriver om i Bestialitetens historie.
Det er helt grusomt. Jeg tror jeg har sett 10 min på nyhetene iløpet av gårskvelden/dagen idag, jeg orker rett og slett ikke mer. Vanligvis ville jeg ha sittet klistret til skjermen, men jeg er mettet.
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
Her i stua begås det mest faglitteratur disse dagene.
Ute er det oppklarnende vær og tiltyknende verdenskrig.
Sistnevnte varsles nok ikke med like Yr-våken presisjon..
Sven Stolpes kåseribok 'Mitt Värmland' (1985) ligger i
underholdningssektoren for det meste, dog spanderer han
noe litteraturfag på fru Lagerlöf og kavaljererna i Ekeby -
de som likte eller fellesleste Selmas 'Gösta Berling'
kan finne Svens ultrafaglige mening om hvordan hun fant på
å forfremme Löven-strendenes pensjonerte fyllebøtter til
Kavaljerer.
Stolpe ble 91, levd på en halv lunge av 2 mulige, etter
kamp mot tuberkulose og drastisk kirurgi i unge dager.
Av en velvill-lig sel har jeg fått fortroligst meddelt at
9.22337203685e+18 er lykketallet mitt -
av sikkerhetsgrunner offentliggjør jeg rimeligvis ikke
alle sifferne eksakt. Persondata må en vokte med omhug.
Men vil dere vite mer om hvordan det er utledet, så gjør
sågjerne det!
voksfriest
a propos Selma, Löven-landskapet Kavaljererna
lördagskväll Värmlandsreklam -
ska vi inte ta med själva nationalhymnnen för hertigdömet?
Dette har vært en grusom 13. fredag - nesten 140 drep i Paris i natt.
Denne fredag den 13. hadde ikke mye med en ulykke å gjøre nei. Forferdelig!
Uff, det er helt grusomt! Ubeskrivelig grusomt.
Dette har ingenting med religion å gjøre.
Mer med krigen og maktpolitikken å gjøre, enda
attentatmennene skal ha skreket det vanlige
slagordet om hvilken fredsfyrste som er aller akbarest.
Det blir som med all krigsvoldtekten, la oss si i grenseoppgjøret
mellom Nappatruserne og Indolentierne:
Foran de helt objektive tv-kameraene som trutt er møtt fram,
sørger voldskrigeren for
å skrike: Nå skal du bli mor til en nappatruser!
Så publikum kan merke seg nøye hvem som helt sant er
den skyldige fraksjon. - (Eks. er tilfeldig valgt)
Leverandørene av all denne himmelske freden
tydeliggjør bra at de, den fredsførende part ikke mye
respekterer sektorskillet geistlig / profant ?
"spørsmålet er ikke om Gud er i politikken, men
om politikken har Gud som gissel."
Fredagen den 13. har jeg året rundt, så merker ingen forskjell:)
Jeg er snart ferdig med Barneloven av Ian McEwan, og En liste for livet av Lori Nelson Spielman. Når jeg blir ferdig med en av disse skal jeg begynne på Kledd naken av Agnes Matre. Så det blir variert lesestoff denne helga også:)
God helg!
Det er ikke stor forskjell her heller, fra dag til dag :-/
Vil også beklage at jeg er fryktelig dårlig til å kommentere for tiden. Jeg leser innleggene dine, har tenkt å skrive noe tilbake, men så er det plutselig en ny fredag og en ny spalte.
Det er i orden, og jeg vet hvordan det er. Jeg prøver å oppdatere bloggen jevnlig, men hadde jeg vært helt frisk ville jeg ha oppdatert mye oftere enn det jeg gjør nå, men som vanlig er det hodet som vil mer enn kroppen. Kroppen henger så vidt med og utredningen er ennå ikke over i og med at det er stadig ventelister. Men heldigvis har jeg bloggen å være opptatt med til tross for at jeg skulle ønske jeg kunne oppdatere den oftere,men tre-fire innlegg i uken må jo være bra. Og jeg prøver å lese hver dag også selv når det er dager jeg ikke er i form til det, men har jo så mange bøker som venter.
God helg:)
Ja, du vet jo hvordan det er du.. Finner dere ut noe mer om helsa? Nå synes jeg du har holdt med denne utredningen i flere år.
3-4 innlegg i uka på en blogg må da være bra. Om du klarer å lese litt hver dag så synes jeg du burde være fornøyd, selv om vi helst vil lese hele dagen :-)
I desember så har jeg hatt det sånn i tre år og ikke blitt noe klokere. De har funnet en del symptomer og slike ting, men jeg får ikke noen konkrete svar på hvorfor det er sånn. Så det er noe dritt:) Har ikke fått noen diagnose og nå har jeg kommet til et punkt der jeg er villig til å ta imot hvilken som helst diagnose bare for å få et navn på det for man blir jo lei:)
Prøver å lese hver dag, men skulle ønske jeg hadde evnen til å lese en bok pr. dag, det hadde vært noe, men det kan jeg bare drømme om. Leser to - tre bøker i uka så prøver å holde det litt jevnt selv om formen lever sitt eget liv:)
Jeg synes det er så utrolig at du får så lite hjelp. Prøver du bare de lokale legene? Kanskje du kan ta deg en tur til hovedstaden og se om noen er flinkere der, eller finne professorer på nettet under ulike universitet som du kan stille spørsmål til.
Jeg får ikke lite hjelp, snarere det motsatte. Jeg har jo blitt sendt til forskjellige undersøkelser og flere undersøkelser venter. Men utredninger, når man skal teste et eller annet, er det noe som heter ventelister og det tror jeg eksisterer overalt i landet. Når man er paisent må man være tålmodig og regne med på venting, og man må regne med at man ikke får svar med en gang. Det er bare sånn det er... Men takk for omtanken:) Når man er pasient får man ikke svar over natta. Det er ikke sånn det funker. Noen får diagnose/svar med en gang, andre ikke. Det er realiteten.
Jeg for min del, synes at du har ventet lenge nok. Det virker helt urimelig at det skal ta så lang tid, i sær nå da det snakkes om at ventelister skal bort. Å bli utredet for å få en diagnose, skal ikke ta flere år.
Jeg beklager hvis jeg har virket streng i svarene mine, men jeg er en ærlig sjel:) Men vil bare at du skal vite at alt er bra mellom oss og jeg setter pris på omtanken:)
Det går bra! Jeg synes du er enormt tålmodig. Det er litt vanskelig for meg å forstå det. Har du sett en film som heter "Tid for ømhet." Der Shirley Maclaine (moren til pasienten) plutselig eksploderer i resepsjonen på sykehuset fordi ting skjer for langsomt? Jeg har lettere for å forstå den type atferd. Vi er forskjellige. Håper jo at du skal få det best mulig, så fort som mulig.
Takk og det var godt å høre. Nå ble jeg lettet:)
Ja, å være syk så lenge er alt annet enn gøy og når man har brukt opp både tålmodigheten og autopiloten så aner jeg ikke hva det er som driver meg lenger. Jeg lever vel kun på trass:)
Det er som sagt lett for de som er uforstående og ikke har noe med helsevesenet å gjøre, å si at det er bare å gjøre sånn og sånn og sånn, men det er ikke slik det funker for ventelister er det overalt, og siden det jeg strever med er sammensatt og kompleks som de sier, så må man bare regne med at det tar tid. Det er ikke mye man kan gjøre selv enn å møte opp der man har avtaler men de fleste avtaler hos undersøkelser og spesialister er som regel på 3 - 4 mnd så da skjer det ikke over natten. Så det er ikke noe annet å gjøre enn å holde ut mens man er under utredning og det er utrolig hva man blir vant til.
Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har hatt lyst til å eksplodere både i resepsjoner og overalt, men jeg trøster meg selv med å tenke at det fører ikke til noen ting så jeg lar være. Det gjør ikke saken bedre. Så å være pasient er ikke annet enn tålmodighet og mye venting, og det vet man ikke før man er i samme situasjon selv.
Takk for at du ikke er sur på meg og for omtanken. Ha en fin lørdag:)
Det er sånn helsevesenet er samme om man er i Trondheim, Bergen eller Oslo, eller bor på småsteder. Jeg sliter med symptomer som ikke kan fanges på skjerm, og det kan være mange årsaker til at jeg sliter med svimmelhet, kvalme og dårlig energi. Det er litt vanskeligere å finne årsak til enn vanlige plager. Og tro meg, fastlegen og spesialister som jeg har vært hos og skal til gjør så godt de kan. Så de skal ikke klages på. Så vil ikke høre noe negativt om det. Når man er pasient må man regne med at ting tar tid. Men de gjør så godt de kan for å prøve å finne årsak, men som sagt, ting skjer ikke over natten og det må man bare akseptere.
Ja, det er slitsomt. Det er viktig å få utredet det godt, men de har sikkert utelukket det "farlige" nå vil jeg tro. Håper du får svar snart :-)
Så disiplinert er ikke jeg, men jeg prøver å bruke reklamepausene så jeg hvertfall får lest litt. I gode perioder sitter jeg fast i boka, men i dårlige blir det lite lesing. Vi får sette pris på det vi klarer, de fleste har ikke tid til å lese en bok hver dag uansett :-)
Ja, det er utelukket at det ikke er noe farlig eller livstruende, men ikke funnet nok til å finne ut hvorfor jeg har det sånn som jeg har det. Bare noen svake teorier og en del symptomer.
Men svimmelhet, kvalme og dårlig energi er ikke lett å finne ut som med andre symptomer og sykdommer, så da tar det vel ekstra tid og det er bra at de tester det ene og det andre, men det er bare synd at det er så mye venting. Men sånn er det å være pasient og det verste er at man er fanget i både livet og i seg selv. Men, men, ting skjer jo ikke over natten. Å søke jobb i en slik tilstand er i hvert fall ikke noe vits i når jeg strever med den minste ting pga svimmelheten. Da blir jeg bare til irritasjon. Men savner virkelig arbeidsliv. Det får jeg bare se langt etter foreløpig, dessverre...
Prøver å lese mest mulig av dagen selv når formen er så som så, selv også når lesing kan bli litt monotont i lengden. Det er ikke stort annet jeg får til å gjøre, bortsett fra småsysler, men det er ikke all verdens. Man må bare akseptere at sånn er det selv om det er den vanskeligste delen:)
Virus... Du er så dramatisk du Vibeke ;-) Jeg nøyer meg med Sannheten av Anne Oterholm, som jeg fikk i paperback-utgave av nettopp henne under litteratursymposiet i Odda i oktober. Har lest meg noenog-30 sider av gårde. Det vil altså si at jeg har lest meg gjennom Inga Marte si bok Du Ser Det Ikke Før Du Tror Det. Som tidligere sagt er det ei bok alle som er interessert i barn og unge må lese!
Seinere i uka som kommer, går jeg løs på Monica-saken fra Bergen skrevet av Robin Schaefer.
Ha ei strålende lesehelg alle som èn :-)
Apokalypse er ganske dramatisk i seg selv, men igjen bevises det at virkeligheten overgår fiksjonen.
Så sant som det er sagt. Det fins mennesker som med uvirkelig råskap klarer å prege nyhetsbildet noen dager - og endre livet totalt for dem som overlever, og de pårørende til dem som ikke gjør det.
Blei ikke mye lesing i går kveld og natt, ei...
Jeg er omtrent midtveis i en enorm leseopplevelse - En amerikansk sønn av Philipp Meyer - og ønsker den aldri skal ta slutt. Mektig imponert over hvordan han syr sammen historien og veksler mellom fortellere.
God lesehelg, folkens!
Jeg leser Sylvia Plath Letters home. Med tanke på at hun tok sitt liv da hun kun var 30 år, ved siden av at hun hadde sine mørke perioder, synes jeg det er så fantastisk stimulerende å lese brev hvor hun forteller hvor kjekt hun har det. Brevene starter da hun er 17 år, og skriver hjem til moren om internatskolen. Hun er så begeistret, liker alle, går ut med gutter, skriver, drømmer, arbeider, planlegger og forteller moren alt i minste detalj, som ... du skulle vært her, du skulle sett meg, det er derfor jeg skriver dette til deg, for du ville blitt så glad over å se hvor bra jeg har det,..
Det imponerer meg stort at en jente på 17 år er ute etter en kjæreste som "ikke bare skal være pen, "... men også intelligent, ha personlighet osv. Hennes ungdomstid sjarmerer meg stort. Og diktet moren siterer som Sylvia skrev da hun bare var 14 år, viser en usedvanlig begavelse, en usedvanlig person, ... I thought that I could not be hurt. Jeg blir så glad når jeg en sjelden gang, som denne, finner noe som virkelig griper meg.
For fire dager siden gikk jeg inn på nettet og begynte å se Ung og Lovende. Og jeg lo meg gjennom hele første episode. Så andre dagen etter, og tredje i går, skal se fjerde i dag, og jeg må si at det er det beste jeg har sett av nyere norsk humor.
God helg til alle bokelskere :)
Eg driv med parallell-lesing som vanleg. Akkurat no les eg i tre ulike heilt nye bøker: Sommerfuglene i Armero av Jon Magnus; reiseskildring, dokumentar og sterke forteljingar - ei strålande bok!
Offline av Anne Holt, eit gledeleg gjensyn med Hanne Wilhelmsen.
Eg let meg også underhalda av Dumdum Boys - En vill en, Sindre Kartvedt sin biografi om bandet.
God helg!
Hm, eg ser at eg driv med det same som førre helg - det går seint i vekene (og forsåvidt i helgene, det er so mykje anna som skjer). Eg les Bølle på døra (på engelsk Visit from the goon squad av Jennifer Egan, og har Outlander av Diana Gabaldon på øyra.
Jeg hadde ikke tenkt over at det var fredag den 13. før jeg leste innlegget ditt. Dagen har så langt vært den beste på lenge, så jeg klager ikke.
Jeg har bare noen få sider igjen i The Secret Garden av Frances Hodgson Burnett, så den leser jeg nok ut i løpet av kvelden. Den er så fin at jeg mentalt slår meg selv litt i hodet for at jeg ikke leste den som barn. Det hadde nok vært en fantastisk opplevelse. Resten av helga skal jeg vie til The Bell Jar av Sylvia Plath.
Det er like greit. Tallene tyder på at det er flere ulykker fredag den 13. fordi folk er ekstra oppmerksomme på det :-)
Det tviler jeg ikke på, vi har nok ofte en tendens til å skape den ulykken vi forventer.
Dette er ei av dei eg har hatt ståande i hylla sidan eg var gamal nok til å kjøpa mi fyrste Pengun-bok (sikkert som 15-16-åring), men aldri lese. Med denne anbefalinga kjem den på lista over julelektyre (står sjølvsagt heime hjå opphavet...)
Den var nydelig, så den anbefaler jeg virkelig på det varmeste.
Forsov meg i dag, og kom for seint på jobb. Bortsett frå det har dagen vært fri for uhell, så langt. Eg kan uansett ikkje greie å framkalle nokon kjensle av ulukke på ein fredag, for det er jo helg!
Apropos dagar med uhell: Det er en fin dag med Prima Vera.
På lesefronten så er det lesesirkelbøker denne helga også. Mnem av Simon Stranger og dystopiske Kallocain av Karin Boye. Og som vanleg (og med dette tempoet minst fram til jul) nokre sider i Til.
God helg!
For et år siden i dag falt jeg og brakk foten,det var den trettende,men en torsdag. Regner med at det går bra i dag. Er meldt regn og storm her i helgen, pluss at jeg er forkjølet,da trenger jeg ikke flere grunner til å tilbringe helgen på sofaen med bøker. Akkurat ferdig med Ensomheten i Lydia Ernemans liv av Rune Christiansen. Den var bra,men ikke så bra.Nå skal jeg begynne på Trilogien av Jon Fosse. Og så har jeg noen noveller liggende. Så dette blir ei "løybøy" midt i flyttesjauen.
God helg til alle bokelskere.
Skal bli ferdig med bpolr superstar, som er ganske morsom.. Littalvor og humor....Anbefale
Sist sett
