Bokelskere.no

Carmona-Alvarez`sin siste diktsamling er en sprelsk samling små historier (eller samtaler? ) i diktform. Vi leser om å oversette Yahya Hassan (i samme messende stil), vi er med til et fiktivt Mexico - hvor han vokste opp/ikke vokste opp, om kusinene som forandret seg etter som, hvor de var, ansikter fra poeter og forfattere, artistiske mennesker her og der, om Bergen, drikking, festing, frodighet, om å dikte, musikk og mye mer.
Det er egentlig vanskelig å si noe kortfattet og enkelt om denne samlingen. Språket er det ikke noe å si på. Samlingen har en sammenheng, alt henger sammen på et vis, gjennom samtalene med onkelen og tanta, slik vi ser flere diktsamlinger for tiden gjør.
Jeg har tidligere lest Rust og Været skifter, det ble sommer og så videre av forfatteren, som jeg likte godt. Jeg er mer avmålt til diktsamlingen. Jeg tror bare at den ikke traff meg helt, selv om det er mange setninger og formuleringer som er fine. Jeg tror derimot den hadde egnet seg veldig godt til høytlesing. Å høre på dikt, særlig når poeten selv leser dem, er som regel veldig fint.