Bokelskere.no

Jeg leste også noe seksuelt inn i forholdet mellom de to. Dokumentaren om Thomas Mann (som du finner en lenke til langt nede i denne tråden) synes jeg underbygger dette, slik at jeg leste det som delvis selvbiografisk. Hanno passet nok ikke inn i familien verken yrkesmessig eller i sin legning.

I tillegg til de passasjene du nevner, merket jeg meg dette i siste kapittel:
Det var som en tung hemmelighet lå over Hannos siste sykdom. Den måtte ha utviklet seg på en forferdelig, skremmende måte. Ingen så på hverandre da de dempet snakket om den med forsiktige antydninger og i vage ord. Men de snakket om den siste episoden - besøket av den lille, loslitte greven som nesten med makt hadde banet seg vei til sykeværelset... Hanno hadde smilt da han hørte stemmen hans, skjønt han ikke lenger kunne kjenne igjen andre. Kai hadde kysset hans hender igjen og igjen.

Måten tyfus beskrives på i nest siste kapittel minner også om noe mer enn beskrivelse av en konkret sykdom. Det gir meg assosiasjoner til pestutbruddet i "Døden i Venedig".

Tusen takk for utdypende svar både til deg og Marit.
Sett på bakgrunn av det som kommer frem i dokumentaren og det dere sier om gutten i «Døden i Venedig», blir det seksuelle i forholdet ekstra tydelig. Jeg har kun sett «Døden i Venedig», ikke lest boken, men når jeg først er blitt oppmerksom på det, ser jeg fellestrekk også mellom gutten i filmen og den feminine og sarte, men like fullt livlige Kai.

Jeg er enig med deg, Marit i at scenen ved pianoet er sterk kost. Bokens desidert beste sider er etter min mening skildringene av Hanno, hvordan Mann gir så gripende og troverdige bilder av hva som rører seg i denne følsomme gutten, for eksempel ved farmorens død eller forventningene til julegavene. Siden Mann gjør dette med en sånn innlevelse, har jeg tenkt at det kunne være selvbiografisk.

Når det gjelder det avsnittet du siterer, Bjørg, er jeg enig i at det utfyller bildet av det seksuelle i forholdet mellom guttene. (Jeg bet meg også merke i det.) Sykdomsbeskrivelsen tolker jeg like mye som en beskrivelse av en psykisk krise som av en sykdom.

Min lesing av «Huset Buddenbrook» ble oppstykket siden jeg reiste til Syden (tre uker), uten å ha fullført! (Kunne ikke ta med den tykke boken bare for disse sidene.) Terningen landet på fem.