Bokelskere.no

I denne boka fra 2000, 2.utgave 2008, skriver Kari Vogt følgende (side 226):
... "i desember 1999 ga departementet grønt lys for søknaden om islamsk grunnskole for 500 barn. I 1998 hadde departementet godkjent søknaden om en islamsk videregående skole, Urtehagen Friskole."
Det vil si skoler med stor vekt på koranundervisning og opplærling i islamsk levemåte.
Det betyr at barn allerede på slutten av 90-tallet ble indoktrinert med islam på skolen.
Dette mener jeg er betenkelig.
Er dette en av grunnene til at vi i dag ser flere og flere muslimske jenter som bruker hijab, og flere og flere jenter som også dekker seg til med niqab og burka?
Etter min mening er dette noe som ikke burde bli mer og mer vanlig i Norge. Dette fremmer ikke integrasjon. Tvert imot: Resultatet blir mer og mer segregering.

Er det noen her som har greie på hvor mange islamske skoler (koranskoler) som finnes her i landet i dag?

Å være kritisk til privatskoler på livssynsgrunnlag har jeg forståelse for. Å kalle skoler godkjent av Utdanningsdirektoratet for Koranskoler synes jeg er misvisende. Alle skoler i Norge må følge norske læreplaner og slik jeg har forstått det gjelder unntaket fra dette livssynsundervisningen. Slik er det også for kristne privatskoler. Koranskoler er noe helt annet, tradisjonelt er vel deres hovedformål trosopplæring i form av resitering av Koranen. Var ifgl nettet ca 90 elever ved Urtehagen da den ble nedlagt i 2004. I 2014 ble det gitt godkjennelse for ny muslimsk barneskole for 200. Vet ikke om den har startet opp.

Vel, om ikke disse islamske skolene er rene koranskoler slik de er kjent for å være i den islamske verden, så bygger de jo på den samme ideologien.
Dessuten skrev Kari Vogt høyere oppe på den samme siden følgende:
" Tre islamske barnehager - de eneste i sitt slag i Norge - er i drift med til sammen 190 barn i alderen tre til seks år."
Jeg mener fortsatt at dette er uheldig for integrasjonen av muslimske barn.

Men som sagt, det kunne være interessant å vite hva som skjer i dag med skoler som bygger på en spesiell ideologi, om dette fremdeles får godkjenning av myndighetene...

Her er lovverket og det ble utvidet mulighet ved lovendring som trådte i kraft aug 2015, mener det gjaldt det med "egen profil" såkalte profilskoler. Den sittende regjeringen er positive til privatskoler.

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-07-04-84

Ja, at den sittende regjeringa er positiv til privatskoler har jeg fått med meg.

Nederst en artikkel om to søkere som søker etter at den nye friskoleloven ble innført. I artikkelen oppgis over 100 kristne privatskoler, men til nå ingen muslimske. Antagelig ikke så mange som har søkt før og dermed ingen etablert praksis for vurdering. Men myndighetene må jo uansett følge lovverket og det er jo som du alt visste liberalisert (lar det stå i tilfellet andre kan ha interesse av friskoleloven og ikke har lest den)

http://www.osloby.no/nyheter/To-vil-starte-muslimske-skoler-i-Oslo-8109874.html

Det blir for lettvint for meg. Jeg mener det er forskjell på søndagsskole og kristne privatskoler også. Koranskoler, altså trosopplæring, foregår i moskeene så en må ikke ut av landet for å finne det. Husker det for noen pr siden ble problematisert at det ble for mye skole på en del barn fordi de gikk først i ordinær skole, så i moskeen om kvelden. Uavhengig av det viste TNS Gallup sin undersøkelse også for noen år siden at andelen norske muslimer som går i moské var lavere enn mange trodde.

Europeisk undersøkelse i 2011: http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Europeiske-muslimer-dropper-moskeen-5329122.html
Om de norske undersøkelsene: http://www.utrop.no/13891

Det er klart det er forskjell.
Og jeg vil jo si at det er positivt hvis det virkelig er slik at mange muslimer begynner å tenke selv istedenfor å sitere koranvers og gå i moskeen...
Heldigvis har vi noen modige ex-muslimer som står fram. De risikerer jo livet. I koranen står det at frafalne skal straffes og drepes. Og mange muslimer tar dette helt bokstavelig.
Min mening er at tro (overtro) og misjonering ikke er noe som skal prakkes på elevene i skoletida. Tro og livssyn er noe som tilhører privatlivet.
Men alle bør lære om trosretninger og livssyn (etikk og moral) i en historisk, kulturell og sosial sammenheng, selvsagt.

Det har vel aldri vært sånn at muslimer ikke har tenkt selv. Den arabiske sivilisasjonen har for eksempel en rik filosofisk og teologisk historie, som har utviklet seg over tid. Det foregår debatt - også religionsdebatt - i mange muslimske land i dag, det er bare ikke noe vi hører om fordi det ikke foregår i de kanalene vi forholder oss til og på de språkene vi forholder oss til. Meningene blant muslimer i Norge er mange og delte. Både Abid Raja og Ubaydullah Hussein er muslimer, uten at de to har spesielt mye til felles. Det er dessverre svært mange som skjærer alle muslimer under én kam, og det har jeg generelt lite tro på gjøre (uansett hvilken religiøs eller etnisk gruppe det gjelder).

Jeg er blant de som mener motet, vettet og evnen til å tenke selv er rimelig likt fordelt i befolkningen og at skillet ikke går ved om en er muslim, ex-muslim, ikke-muslim osv osv. Hvor gode vi er til det avhenger av personligheten vår, hva vi har opplevd og lært. Jeg er for en fellesskapsskole der alle unger møtes på tvers av bakgrunn. Og enig i at forkynnelse bør holdes utenfor skolen. Jeg ville heller hatt innstramming enn liberalisering av friskoleloven.

Helt klart.
Jeg er skeptisk til religiøse skoler. Det blir feil vei å gå.
- Uansett hvilken religion det handler om, så skaper slike skoler grupper som segregeres fra det jeg vil kalle "normale" skoler. Eller fellesskapsskole som du kaller det.
Undervisning, kunnskapsformidling og skolering bør være så nøytralt som mulig når det gjelder religion og livssyn.

Både barnehagebarn og skolebarn har rett til å vokse opp uten å bli påprakket en spesiell religion fra de blir født. De har rett til å lære å tenke selv.

Jeg har selv jobbet ved en kristen, privat grunnskole, og det er klare retningslinjer for hva elevene skal lære, uavhengig av om skolen er kristen eller ikke (og privat/offentlig). Elevene skal lære det samme, og det er vel mer rammene rundt skolen mer enn det faglige innholdet som er annerledes, slik jeg har opplevd det. Vi hadde noe mulighet for en tilrettelagt KRL-undervisning tidligere, men jeg er usikker på hvordan det er nå etter "Kunnskapsløftet". For øvrig var det blant annet både kristne, ikke-kristne og muslimer som gikk ved den skolen, så skolen ekskluderer ingen på bakgrunn av hvilken trosretning de har, og det er ingen forsøk på å endre elevenes trosretning. Tror det er få lærere som er interessert i å prakke på elever en religion, man har jo full respekt for om folk (og barn) tror på noe annet enn en selv, uansett om man selv er kristen eller ikke?

Min erfaring er at små, private skoler kan være et godt alternativ for flere elevgrupper, og at det er positivt at det finnes alternativer til den offentlige skolen. Ikke alle passer inn under det "normale", og jeg tør påstå at det i svært liten grad har vært religiøs påvirkning ved den skolen jeg har jobbet ved. Fokus har heller vært å skape et godt læringsmiljø for elever, både faglig sterke elever, og faglig svakere elever. Alle blir sett, og lærerkontakten er mye tettere ved en liten skole med små klasser, enn i store klasser. Elever som kanskje tidligere har vært mobbet og plaget i offentlig skole, kan plutselig blomstre og gjøre det sterkt på en mindre skole, hvor det kanskje er mer rom for å være "annerledes".

Jeg er også skeptisk til religiøse skoler, men mener at når man først tillater kristne skoler må man også tillate skoler for andre trossamfunn, det være seg muslimske eller hinduistiske (eller human-etiske, den første human-etiske skolen i Norge åpna i Oslo dette skoleåret).

Her er forøvrig en link: - De fleste norske muslimer er ikke så religiøse

Artikkelen viser at bare rundt halvparten av innvandrerne fra muslimske land er med i muslimske/religiøse trossamfunn.

Ikke alle fra muslimske land er muslimer, og ikke alle muslimer er aktive muslimer. Noen klarer også å bli eks-muslimer, selv om dette ikke er lette valg å gjøre for de det gjelder. Både fordi de kan bli utstøtte fra miljøet de har vært i, og fordi de kan få trusler (til og med dødstrusler) fra både venner og slektninger.
For meg føles det helt feil å opprette grunnskoler på grunnlag av tro, uansett om det er kristne, muslimske, katolske, hinduistiske, jødiske eller andre slags skoler basert på tro. Det blir også helt feil å kalle små barn kristne, jødiske, katolske, hinduer eller muslimer, så lenge de er altfor unge til å forstå hva det vil si å tro, hva en religion er, og er altfor unge til selv å kunne ta et standpunkt om de vil tro på en religion, eller om de velger å ikke tro på en religion i det hele tatt.
Barn som vokser opp med foreldrenes tro tredd nedover hodet på seg, og attpåtil går på en skole som er basert på nettopp denne religionen, har i realiteten svært få muligheter til å gjøre egne livssynsvalg.
Slike skoler (og eventuelle barnehager basert på en spesiell tro) skaper segregerte grupper, og er ikke akkurat med på å skape integrering og fellesskap.

Kultisk press kontra personlig overbevisning:
En viktig forskjell å ha i minne.

Vi finner en nær parallell på det 'politiske plan':
"Har Politikken noen levende sjanse" til å lykkes,
eller står den for avskaffelse?

En indre makt-dynamikk i apparatet kan aldeles
klare å lamslå konstruktivitet og folkestyre,
utforme kriser og umuligheter og krig til oss..
hvem makter med de rådende makter.

Maktproblemet er vel totalt urelatert til våre
spørsmål hvorvidt den oppgaven å administrere et
samfunn, kan ha en rimelig og forståelig løsning som
lar seg diskutere og kartlegge intellektuelt.
Løsningen kan eksistere, trass i 'samarbeids'-
problemer, despoti eller iherdig subtil sabotasje..

[vi skal bare ikke være kjappe til å utnevne skurk..]

"Alle må ta i og være solidariske [med Oss] nå --
i en så avgjørende tid."
så kvedes det av politiske kulter, samt religiøse.
Alle er de helt alene om å besitte hele sannheten.
Ikke kan de stort mer enn å sitte? -men da det er
Akkurat nå det gjelder, kan ufint maktspill tas i bruk.
Bist du nicht willig, dann...

dette blir dog ikke så forenklet forelagt som å
avstemme om politikk og religion bør nedfinnes,
[til fordel for hvem?] eller kan reddes [av hvem?]

Kultiske maktapparater finnes i enorm flora,
både i politisk og religiøs 'sektor' - men det spørs
om de noensinne har bidratt til å styrke noens
ærlige erkjennelse og tenkeevne - eller snarere
har til faktisk formål å motvirke sådan 'uorden'.

Tilnærmet utrolig at det obskurante apparatverk
i den grad har fått eie og monopolisere tanke og
kultur - en konstant reaksjonskraft gjennom
årtusener. Det vitner vel om hvor vondt det gjør
å resonnere og vurdere, selv i tider da det er tillatt?

Vi er så naive til å tro at alt stortalende fasadeverk
må være hva det skilter og utgir seg for..
smart nok av Hitler-partiet å bli et 'arbeiderparti',
ikke sant..

Maktstrukturene kan være rått sterke, om enn listig
subtile. Minoriteter lever farlig der,
sultne på å komme ut av sosial isolasjon, dem kan du
dressere til hva galskap du vil, om du er endringsagent
med innsikt i faget.

Hvem er 'Vi'? Det kan bli avsporende å lage debatt om
'vi' skal tillate foreldreautoritet, foreninger med formål
[andre enn 'våre'], avprogrammerings-klinikker for
kultofre [med formål, andre enn 'våre' totalt nøytrale... ]

er 'vi' annet enn hva Rådende tidsklima har programmert
oss til å tro er den pure objektivitet -- hvem skal dømme 'oss'?

Ikke alle spørsmål er så enkle, som det rådende presseapparat
ønsker å veilede oss. De må nøstes opp i sin naturlige orden,
tankelåser de er. Hvem vil helst låse tankene våre...

Er det vi som driver samfunnet, eller er dette idag
stilt på hodet?
Kan løsningene eksistere, om vi leter på mer egnede steder?

'Ikkeno nytter'-fraksjonen kan se farlig framgangsrik ut,
men uansvarlig og snart nok suicidal.
Tro ikke enhver megafon.
I oldtiden måtte de frie menn lære seg forskjellen på visdom
og dens ondartede parodier, 'sofismer'.

Se etter en togakledd på gaten, med lampe på høylyse dagen..?

eller etter gjennomarbeidet personlig overbevisning,
som ikke br forveksles med antatt kultisk gordisk tilknytning

(forts.ev. på torget)

"Hvem vil helst låse tankene våre", ja, - se det er nettopp det store spørsmålet...

ja, vi kan ofte være verre tankelåste enn vi tror -
om en ikke har lært seg til stadig å spørre: Hei,
tenk om dette egentlig var helt annerledes, hvordan
ville det fungere da.
Vi kan ha våre innprylte emosjonelle blokkeringer,
og tro de er tenkning, eller logiske regler!

Enda falskhet er noe vi ofte ser i bruk, eller overser
med generøse innekserserte blinde flekker --
falskhet forekommer jo til og med i offentlig liv og
stormaktspolitikk?
-så vanetenkes det atskillig på det temaet at fienden
må formodes alltid å være helt hederlig på visse
fundamentale, men akk så unevnte måter.

Det skal finnes regler som gir berørte parter rettigheter
i krigførsel -- er det litt pussig? Hvem skal yte oss sånt,
når krig går ut på konstant nedbrytelse av autoritetens
strukturer. Når 112 er ute, "full krig". Enda litt pussigere,
så åpner krigens "lover" for at det er helt greit å operere
i fiendens uniform -- Det er bare skyting i sivilt antrekk
en kan bli skutt for!

(videreføres i sivil kontortid, men ordet fritt naturligvis)