Bokelskere.no

Et dypt lite stev --
kan vi hjelpe medpersoner til å dekode
sine egne tanker, veie og sammenligne?

Heller enn å avskrive dem som sikre null,
tapere -
er det nå bare rikssynsere ? med mediaoppslutning
på blått kort, som kan evne å tolke livet -
å gi akt på sunn forstand, holdbar logikk,
livsvisdom.

Har vi ikke møtt unge som har trukket
desillusjonen helt inn på sin tenkeevne ;
gir opp endog å tro at argument og resonnement
kan ha faglig gyldig metode under seg,
kan gjøres i renslig stil, endatil objektiv etterprøvbarhet ?

"De prøver bare å lure oss" - javel, er vi da
forsvarsløse ofre for hjernevask, så vi like
gjerne glefser mot de få som vil prøve å rydde opp?
- de som trodde menneskelig intellekt var
et holdbart prosjekt.

..

Det er lettere at regne med
at folk er idioter
end at søge at forøge
deres åndelige kvoter

'Litteraturen i kaos-verden'.

Altså, "Finnes tankeriktighet"?
Hvor gjorde det vondt..

Finnes en gripbar logikk og tankens grammatikk, redskapet
til å etterprøve tenkningen vi forsøker å gjøre?

Eller er dette bare hovmodig hersking listig propaganda?

..så vi i realitet bare har emosjonelt kaos og hylekor,
reklamestøy og 'den freidigstes overlevelse'...

uten kjente sorteringsmetoder - om vi skulle driste oss
til å forstå hva som pågår, livet og verdens funksjonsmåte?

Hva skal vi ellers med litteratur, hvis det ikke vil nytte
å rydde opp i begrepsverden.. da er vi i opium-bransjen:
"gi oss bedøvelse, for tilværelsen er kun inn-diabolsk"?

eller hva har vi styrkende å si til unge som overveier
erkjennelsesbetinget selvmord, tynget av larm og pine.

Den overveielsen kommer ikke bare av bagateller og oppblåste
selvfølgeligheter - så kanskje pina er reell.

Pasienten nåtidens sivilisasjon, hvor er det hun har vondt?

Har hun fått gnidd hardt inn at all tenkningen er ferdig gjort,
at avgjørelser kun ligger til å tas av et høyere uutgrunnelig
kompetanseverk - der det er gruelig frekt å stille spørsmål.

mens det lindrer fint å slippe ansvar, slippe å forstå ting..

Og skal det gå an å vurdere litteratur, opp mot valgte klare
kriterier?
Eller må bokmeldingene bare bli følebobler på temaet
'hat B, alle må elske A, Forby alt F, punktum finale.'

Ærbødigst

gnothi seauton