Bokelskere.no

Fiksjon og fakta i vilter samrøre er eit kjenneteikn på fleire av bøkene til Fløgstad, og slik er det også med denne. Likeeins er den spekka med forholdsvis skarp samfunskritikk iblanda reinspikka tøv. Lesaren, i alle fall denne, blir ofte sitjande og undre seg over kva forfattaren eigentleg vil fram til, og det er kanskje nettopp det som er meininga.

No-tida i romanen er lagt til ei nær framtid, der dagens nasjonalstatar har brote saman og ein rekke nye mer eller mindre sannsynlege politiske konstellasjonar har oppstått i staden. Tematikken om eit samfunn som har brote saman minner meg om ei anna av Fløgstad sine bøker, Det 7. klima, i alle fall det vesle eg hugsar av den. Endåtil begrepet «mediathulingar» har Fløgstad henta fram att frå 26 år tidlegare.

Forteljarstemma i boka tilhøyrer Kjell Kistefjell (som for øvrig kjenner godt til Kjartan Fløgstad), ein slags frilans-konsulent som etter kvart får i oppdrag å opprette den kapitalismekritiske Radio Free America, paradoksalt nok med formål å berge kapitalismen. Men det er mange andre historier fletta inn i boka, mellom anna om to små brør som blir fråskilde i det dei flyktar frå den spanske borgarkrigen. Ein last med gull som samstundes blir smugla frå Spania til Sovjetunionen er også ein sentral ingrediens i, skal ein seie, den eventyrlege delen av forteljinga.

Det er ikkje alltid eg forstår så mykje av kva Fløgstad egentieg freistar å formidle i bøkene sine. Men eg likar å undre meg over det. Dessutan er han innimellom rasande morosam når han treff med ordspel og med bitande ironiske merknadar. Derfor kjem eg nok til å lese fleire av bøkene hans framover. Ei om året er om lag passe tempo.

Den er temastyrt. Det er på en måte verden og ideologiene som er "hovedkarakterene" som skal følges. Den handler om drakamp mellom ideologier og verdenssyn, og hvordan det meste kan forandre seg, sånn at man kan ende opp på andre sida av bordet for å forsvare akkurat det samme som man alltid har forsvart. Banditter går plutselig i uniformer, og politiet gjemmer seg for ikke å bli tatt ( tenk på Snowden). Kapitalismen fungerte bare når den var pressa av en opposisjon og et konkurerende system. Hvor er verden på vei, og hva skal vi innbyggere tenke og gjøre i situasjoner hvor ting ikke lenger er hva de var, er temaet i boka. På sida av det er det en skattejakthistorie, men det er den lille sidehistorien.

Så må eg føye til at eg trudde Doggerland berre var eit påfunna av Fløgstad. Men der tok eg feil. Dermed må eg spørje meg sjølv; kanskje har han ikkje funne på noko i det heile?

Vi som er gamle nok til å ha hørt Fiskerimeldingene og Været til sjøs (som var blant de "faste postene" hos NRK hver formiddag i oldtida), har iallfall fått Doggerbanken inn med teskjeer.

Jeg er for øvrig ganske enig med deg når det gjelder Fløgstad. Så mange av bøkene hans har jeg ikke lest, men har nylig avsluttet Paradis på jord og var ikke helt sikker på hva jeg skulle mene om den. Det ble etter hvert litt for mange til dels mislykka morsomheter midt oppi noe som i bunn og grunn var seriøst.

For ikke å snakke om Haltenbanken. Det ble slutt på Fiskerimeldingene på radio i 2013. Her