Bokelskere.no

Eg er også ferdig, eit par dagar på overtid. Eg har tenkt litt på ein ting, og legg inn denne kommentaren som svar til deg, sidan du tok opp dette med blomsterhandlerska.

Starta ikkje Thomas sin endring i mentalitet, frå optimisme til pessimisme, i det han bygde seg nytt hus på motsatt side av gata for ungdomskjærasten? Anna blir mor til ein heil skokk med ungar, medan Thomas får ein einaste svakeleg gut som til overmål ikkje interesserer seg det minste for dei same tinga som faren. Dette må han nødvendigvis ha reflektert litt over i og med at dei er naboar. Eg fanga ikkje opp eit einaste direkte hint om at Thomas angra på at han ikkje heldt fast ved Anna, men er likevel dette noko av det Mann ynskjer å fortelje?

Tenkte ikke over dette da jeg leste det, men synes spørsmålet ditt er godt. Det er jo litt merkelig at han bygger seg hus akkurat der hvor det blir ganske tydeling å se forskjellen på hva som er og hva som kunne ha blitt.

Lurte litt på hvilken bok Thomas ble så begeistret for i del ni, kapittel 5, og fant i denne Dagblad-artikkelen ut at den var av Schopenhauer. Her gir han vel uttrykk for et slags buddhistisk livssyn som står i sterk kontrast til det han har stått for tidligere, og det blir plutselig ikke så viktig at Hanno skal bli en forretningsmann som skal drive familiebedriften videre.

Thomas ble vel så fanget av ansvar og plikter etterhvert at han ikke tok seg tid til å tenke over sine valg. De var vel heller ikke reelle valg, heller et resultat av tradisjon og andre forventninger til ham. Det eneste jeg kan komme på som taler for at han kunne ønske seg Annas "gode gener" er i hans forargelse over musikken og at sønnen hadde arvet sin mors (svake?) kunstneriske sinn.