Knausgård har tydelig vært inspirasjonskilde til "Sytten" av Juha Itkonen, enten som kritikk mot de litterære selvbiografiene eller som en forklaring på hvor vanskelig det er å skille forfatter fra roman figurer. Kanskje det også er en kritikk til kritikere som ikke kan nok om litterære grep og virkemidler, og dermed ikke gir forfattere lov til "å lyve" også om sitt eget liv. Det er i alle fall tydelig at Itkonen vil ha frem at sannheten er så mangt, individuell og personlig. Uansett er "Sytten" en svært god, annerledes og bitte, bitte litt fornøyelig bok, selv om den er skrevet i presens.