Bokelskere.no

I det eg har drygt hundre sider att, så er det som imponerer meg aller mest nett no kor overtydande Mann skildrar Hanno sitt sarte barnesinn. Beint fram meisterleg.

Ja, veldig enig i det. Her er det nok mye selvbiografisk. Syns boka tar seg opp på slutten. Det var en mellomperiode, kanskje fra del åtte til midt i del ti som jeg fant litt langdrøy. Nå er jeg ferdig og er glad jeg har lest denne, han har noen formidable personskildringer. Den var krevende og jeg har brukt lang tid, men det skyldes mye alle detaljene i boka. Man kan ikke skumme gjennom noe. Kos deg med de siste hundre sidene:-)