Bokelskere.no

Jeg har kommet meg gjennom hele romanen og er veldig begeistret, særlig for Thomas manns beskrivelser av mennesker og også hans evne til å forstå deres motiver i så ung alder. Jeg synes også han beskriver tidsånden på en bra måte og er veldig glad for at jeg befinner meg her og nå og dermed slipper å være hushjelp, evig jomfru eller å sitte til pynt. Kan hende var det blomsterbindersken som hadde det beste livet når det kom til stykket? Min terning vaklet mellom 5 og 6, men havnet på 6'eren til slutt.
Trolldomsfjellet har ligget i "skal lese snart-haugen" lenge og den har helt klart rykket fram i køen. Som alvorlig lungesyk blir det vel rene thrilleren å lese så mange sider fra et tuberkulosesanatorium, he-he! Jeg håper uansett at det er mange artige skikkelser som havner der.

Eg er også ferdig, eit par dagar på overtid. Eg har tenkt litt på ein ting, og legg inn denne kommentaren som svar til deg, sidan du tok opp dette med blomsterhandlerska.

Starta ikkje Thomas sin endring i mentalitet, frå optimisme til pessimisme, i det han bygde seg nytt hus på motsatt side av gata for ungdomskjærasten? Anna blir mor til ein heil skokk med ungar, medan Thomas får ein einaste svakeleg gut som til overmål ikkje interesserer seg det minste for dei same tinga som faren. Dette må han nødvendigvis ha reflektert litt over i og med at dei er naboar. Eg fanga ikkje opp eit einaste direkte hint om at Thomas angra på at han ikkje heldt fast ved Anna, men er likevel dette noko av det Mann ynskjer å fortelje?

Tenkte ikke over dette da jeg leste det, men synes spørsmålet ditt er godt. Det er jo litt merkelig at han bygger seg hus akkurat der hvor det blir ganske tydeling å se forskjellen på hva som er og hva som kunne ha blitt.

Lurte litt på hvilken bok Thomas ble så begeistret for i del ni, kapittel 5, og fant i denne Dagblad-artikkelen ut at den var av Schopenhauer. Her gir han vel uttrykk for et slags buddhistisk livssyn som står i sterk kontrast til det han har stått for tidligere, og det blir plutselig ikke så viktig at Hanno skal bli en forretningsmann som skal drive familiebedriften videre.

Thomas ble vel så fanget av ansvar og plikter etterhvert at han ikke tok seg tid til å tenke over sine valg. De var vel heller ikke reelle valg, heller et resultat av tradisjon og andre forventninger til ham. Det eneste jeg kan komme på som taler for at han kunne ønske seg Annas "gode gener" er i hans forargelse over musikken og at sønnen hadde arvet sin mors (svake?) kunstneriske sinn.

Jeg leste Trolldomsfjellet for noen år siden, og etter det jeg kan huske er det "mange artige skikkelser som havner der". Det jeg husker best er at romanen er svært omstendelig med mange digresjoner og mye filosofisk spekulasjon. Nesten umulig å lese fort og overfladisk.
Og med tid og stunder skal jeg lese Døden i Venedig. Har en Bokklubb-utgave i hylla. Vet ikke om det er en roman eller en novelle. Ganske kort i alle fall.

Helt enig i det du skriver om Manns beskrivelse av tidsånden i Buddenbrooks.

God helg :-))