Boka jeg har ble utgitt i 2011 i serien Gyldendal klassiker, en pocket-utgave. Den er lett å holde i og egentlig lett å lese, men det går saktere fremover enn forventet. Ikke fordi boka ikke er lese-verdig, for det er den, jeg koser meg, men det er utrolig mange sider i en så lett bok; puh! Jeg er kommet til åttende del, og nå først begynner jeg å ane familiens forfall, noe som ble annonsert allerede i tittelen, men jeg har over tohundre sider som gjenstår, så ennå vet jeg jo ingenting. Jeg klarer nok ikke å lese ferdig innen fristen, men det gjør ingenting, for denne boka stimulerer til sakte lesing. Jeg synes Tony er en fascinerende karakter, som bidrar stort som støttespiller for Thomas, som selv virker noe anonym. Han er familiens overhode, men jeg opplever det mer i navnet enn i gavnet. Heldigvis har han jevnt godt humør, noe som gir en varm atmosfære rundt alle originalene i og rundt huset Buddenbrook.
Forfatteren har vært veldig opptatt av det ytre hos karakterene i boken, noen ganger på grensen til å være slem i sine karakteristikker, men humoren trekker opp på de forunderligste steder, blant annet med "Bli løkkelig, du goode barn!", en frase som ser ut til å ha blitt Sesemi Weichbrodt sitt varemerke.