Ikke alle bøker om vandrehistorier er like spennende som de utgir seg for å være ...
Urban Legends, altså vandrehistorier er det nesten det samme som skrekkhistorier bare at vandrehistorier påståes å være sanne, og det skal gjerne ha hendt med en venn av en venn slik at vandrehistorier blir kjent, får "troverdighet" og det gir større effekt!
Vandrehistorier har alltid fascinert meg, spesielt de grøssende variantene. Jeg har spesielt sansen for japanske vandrehistorier fordi det japanske folk er veldig overtroiske. Det mange kansje ikke vet er at det er populært i Japan å fortelle hverandre spøkelseshistorier når det er sommer for da er det ganske varmt der og de forteller hverandre spoøkelseshistorier for å kjøle hverandre ned. Grunnen til at jeg liker japanske vandrehistorier så godt er at de er grøssende gode og har en helt annen undertone enn de amerikanske.
Men nok om det siden dette er en bok med en samling av amerikanske vandrehistorier. Jeg ville bare gi et innblikk i hvorfor jeg er interessert i vandrehistorier. Jeg synes det er et spennende konsept. Da jeg begynte å lese i Urban Legends (Strange Stories Behind Modern Myths) håpet jeg å få lese mange, nye vandrehistorier, men dessverre visste jeg av de fleste fra før. Så det var ikke noe nytt der i gården.
Boka deles opp i forskjellige kategorier slik som: mat og drikke, rare måter å dø på, du kommer ikke til å tro det, mangfoldige gærninger og noen andre kategorier til. Under hver vandrehistorie står det noen fakta om den historien.
Jeg som har lest en del vandrehistorier fra før av, var ikke dette en bok som bød på så mye nytt, så denne boka er vel mer som et oppslagsverk for de som er nybegynnere og som vil prøve seg på denne sjangeren. For meg ble det mest oppramsing av de mest kjente vandrehistoriene og ikke noe særlig mer enn det. Dessuten føltes skrivemåten både kjedelig og hadde dårlig innlevelse. Det skapte ingen stemning, hverken grøssende eller ekle. Det ble ingen stemning av det, og det er jo et savn når man forventer å lese noe skrekkelig med grøssende undertoner, men det var det ikke i nærheten av.
Synes alltid at det er litt stas når slike samlinger har med illustrasjoner og det har denne, men det er bare så synd at de er så få og er en smule tamme. De klarer ikke å fange opp stemning eller gi meg lyst til å studere dem særlig lenge.
Andre bøker jeg har lest om vandrehistorier er: Scary stories to tell in the dark, More scary stories to tell in the dark, Scary stories 3: More tales to chill your bones. Disse tre bøkene er gjenfortalt av Alvin Scwartz.
Og jeg har lest: Too good to be true: The colossal book of urban legends av Jan Harold Brunvand.
Hvis jeg skal anbefale bøker om du vil bli bedre kjent med vandrehistorier eller ha noen skrekkhistorier å lese for Halloween som nå nærmer seg, anbefaler jeg gjerne de tre bøkene av Alvin Schwartz fordi de vandrehistoriene er kort og enkelt fortalt og de herlige illustrasjonene skaper rett stemning for Halloween.
Urban Legends (Strange Stories Behind Modern Myths) av A.S. Mott ble dessverre for tamt for meg og en skuffelse. Syntes heller ikke at forfatteren gravde dypt nok i bakgrunnshistorien for disse vandrehistoriene slik at man ble noe klokere om opphav og ikke kom med nok fakta rundt vandrehistoriene. Det var heller ikke mye nytt innen denne sjangeren å hente, og historiene ble fortalt uten sjel. Boka var ikke annet enn grei tidsfordriv.
Sist sett
