Vrien bok å anmelde... Skal man se den isolert? Vurdere den som en faktisk del av Millennium-serien og måle den mot Larssons tre orginale? Eller til og me ta inn bakteppet med far/bror Larssons grenseløse umoral, griskhet og gravskenderi? Jeg hadde bestemt meg for en blanding av de to første - måtte likevel overkomme et smakløst etisk høydesprang for å klare å kjøpe boken...!
Den skuffer IKKE om man ønsker fordommer bekreftet! Lagercrantz klarer IKKE å forvalte Blomquist og Salander i Larssons ånd - det er noe flatt og uengasjerende i personskildringene, som gjør at heltene som i Larssons penn penetrerte rett inn i blodbanen og satte følelsessentrene i rock&roll-modus, nå bare gir sløv bakgrunns-musac i en ganske likegyldig frontallobe! OG: storien ville kanskje holdt til en bok på 300 sider, men er tøyet til 500... Det er noe Adler-Olsensk i språket - og det er ikke positivt ment!
Stryk fra denne bokelsker - som unnlater å gi terningkast 1 utelukkende i erkjennelse av en viss emosjonell forutinntatthet!
Så er det å håpe at Millennium og Lisbeth Salander nå får hvile... - om ikke Larssons fjerde orginalmanuskript en gang i framtiden kan slippes.
Viser 1 svar.
Ikkje enig. Verken i terningkastet eller i vurderinga av boka som ei «gravskjending».
Eg kan ikkje sjå at boka er moralsk forkasteleg eller opprørande på nokon måte, så lenge dei originale bøkene – og karakterane – vert behandla på ein respektfull måte. Noko som eg meiner Lagercrantz har gjort.
Eg meiner at Det som ikkje dreper oss er nesten like bra som originalane Menn som hater kvinner, Jenta som lekte med ilden og Luftslottet som sprengtes. Forfattaren har klart å "gjenskape" Salander og Blomkvist. Forfattaren har også tilegna seg det "larssonske" i skrivestil og stemning - på ein overbevisande måte. Plottet og intrigen er, som i dei føregåande Millenniumbøkene, nokså komplisert. Boka er ordrik, detaljrik, handlingsrik og perspektivrik. Det tek forholdsvis lang tid å få oversikt over alle aktørar og forholdet mellom dei. Fleire handlingstrådar og ganske mange karakterar skal presenterast og setjast inn i ein samanheng - så det krev at lesaren er tolmodig og konsentrert.
Eg ser fram til ei eventuell femte bok i Millennium-serien.
Sist sett
