Bokelskere.no

Jeg synes Antonie Buddenbrook er en interessant person. Faktisk den første vi møter, åtte år gammel, på sin bestefars kne. En fremfus og selvstendig guttejente (bortskjemt, ja det også), som beholder det gutteaktige kallenavnet Tony som voksen, gift kvinne.

Når Tony tilsynelatende bråbestemmer seg for å gifte seg med mannen hun ikke kan fordra, er jeg ikke overbevist om at hun ofrer seg. Tonys valg er et resultat av mange forhold. Vil hun gi avkall på den luksusen hun blir forespeilet, en luksus hun åpenbart setter stor pris på? Bli utstøtt av «det gode selskap» for det som kanskje er en sommerforelskelse? En mann hun har kjent noen få måneder? Tony er en stolt kvinne. Kanskje setter hun sin ære i å videreføre familiedynastiet (hun kunne umulig vite hvordan det skulle gå). «Hun kjente så vel sine forpliktelser mot familien, og hun var stolt av disse forpliktelsene» (side 97). Faren, som hun er så glad i, legger et voldsomt press på denne: «Du er nå en voksen pike og befinner deg i en så alvorlig situasjon at jeg ikke tør oppsette å nevne for deg de følger som et lettsindig skritt fra din side kan føre med seg» (s 136), skriver han til datteren når hun har fortalt om mannen hun vil ha.

Når Tony kommer hjem fra Travemünde og leser i familieboken, oppfatter hun "sin store og ansvarsfulle betydning" i å videreføre den stolte familien Buddenbrooks historie, «som et ledd i en kjede» (s 147).

Så kan jo vi i vår tid undres over hvorfor dette ikke lar seg gjøre ved å ekte en ubemidlet medisinerstudent. Men dette er tidlig på 1800-tallet. Vi må forstå Tony ut fra hennes tid. Å gifte seg av kjærlighet var da heller ikke vanlig på den tiden, spesielt ikke i de kretser hun lever i.

Hadde Tony i realiteten noe valg? Jeg tror hun er seg sin situasjon bevisst og vet hva hun gjør. En sterk kvinne etter mitt syn. Noen vil kanskje hevde det motsatte, at hun hadde vist styrke om hun hadde brutt med denne tunge tradisjonen?

Takk ellers for interessante opplysninger om Mann’s søster som modell for denne karakteren. I min utgave (Aschehoug 1990) er ikke dedikasjonen dere nevner, med.

(Jeg er kommet til femte del, og noe av det under refererer til ting som foregår i del fire.)Jeg tror du har rett angående Tony, hun ser nok på denne Grünlich som et fornuftig valg i forhold til å opprettholde luksusen. Dette kommer også sterkere frem etter hvert, når hun for eksempel ønsker seg en tjener/ansatt til, for å hjelpe til i hjemmet. Ikke minst kommer det frem etter hvert at hun ikke elsker denne Grünlich, og ikke har noen vanskeligheter med å forlate ham når hun ser at han er i ferd med å bli fallit (eller heter det "å gå fallit"?). For meg er Tony så langt det store høydepunktet i boka. Nå er det mye økonomi og mange navn igjen dit hvor jeg er kommet, så da går det litt tregere med lesinga. Må prøve å holde styr på hvem som er hvem igjen :)

Jeg lar meg også fasinere av Tony. Har moret meg flere ganger over hennes lite diskre væremåte.
Fornøyelig å lese om når hun en dag får ansvaret for å ta imot en predikant som kommer innom familien for å få et bedre måltid og kanskje et økonomisk bidrag og hun serverer en uspiselig rett og gjør narr av predikanten. Tony har sett seg lei på disse sortkledde herrer som kommer for å få mat og penger å sier ifra om det på sin måte.

Er ferdig med del 4, og her var det mye dramatikk! Synes det er lettlest og fengende. Beskrivelsene av personene er nesten Dickensk utbroderende, og ofte temmelig ondskapsfulle. Tony har en stor plass i denne delen også, og det ser ut som hun strever rørende hardt med å gjøre det som forventes av henne. Kapittel 1 innledes med et brev til hennes foreldre hvor hun indirekte får fram at hun vil ha besøk av dem, men samtidig ikke vil røpe at hun lengter hjem. (Eller tror dere kanskje at jeg vil begynne å lengte hjem igjen? Herregud, jeg er da en forstandig og moden kvinne som står midt i livet.) Hun venter også til hun er sikker på at hennes far synes det er i orden før hun innrømmer at hun synes mannen hennes er motbydelig. Er det noe spesielt med den tyske pliktfølelsen (tror vi har snakket om det før i forbindelse med Siegfried Lenz' "Tysktime"), eller var det relativt normalt på den tiden, tro?
Enig med deg i at hun er en interessant person.

Jeg anbefaler forresten alle å se dokumentaren om Thomas Mann som Ava har delt lenger ned i tråden. Der var det mye som var nytt for meg i alle fall.

Eg er framleis på 4. del, og måtte lese meg litt opp på 1848-revolusjonane. Eg har vært borti desse for ikkje så mange månadar sidan i ei anna bok, det irriterer meg litt at eg ikkje greier å hugse på kva for ei det var.

Men medan eg heldt på å lese meg opp i wikipedia kom eg over maleriet Germania. og då heldt eg på å setje kaffien i vrangstrupen. Med sverd og cannabis skal folket samlast, liksom.

En får tru at desse kvastane vakte andre assosiasjonar hjå publikom for snart 170 år sidan enn dei gjorde for meg.

Det er vel liten tvil om at pliktfølelsen står spesielt sterkt i den tyske kulturkretsen. En plikt og lojalitet overfor noe utenfor en selv - familien, samfunnet, fellesskapet, nasjonen. Selve ordet plikt er et tysk. Fra etymologisk ordbok: «Plikt: skyldighet, forpliktelse. Av lavtysk plicht «ytelse».

Så har vi den tyske filosofen Emmanuel Kant og hans pliktetikk som har hatt (har?) stor innflytelse på det tyske samfunnet. I denne tradisjonen står Tony.

Og kunne noen annen enn tyskeren Sigfried Lenz ha skrevet om «pliktens gleder» slik han gjør i «Tysktime». Synes det er interessant at du trekker inn Lenz, det er noen likhetspunkter her.

Vil i den forbindelse også kommentere et innlegg fra Marit lenger nede i tråden:

«Berner konstaterer også ganske tørt at verken Kielland eller Mann var feminister. Beretningene deres om kvinner som ble giftet bort til firmaets beste, sprang ikke ut fra noe ønske om å bedre kvinnenes stilling i samfunnet.»

Manns motivasjon tør jeg ikke ha noen formening om, men jeg er slettes ikke sikker på at Berner har rett. Mann gir en god og realistisk beskrivelse av Tonys dilemma. Hennes valg er ikke enkelt; men det er et resultat av en rekke grundige overveielser. Er hun villig til å ofre rikdom, aktelse og forpliktelsene overfor familien for kjærligheten? Hennes valg koster henne mye. Men om hun hadde valgt kjærligheten, hadde det også kostet.

Mann reiser denne problemstillingen og beskriver hva som faktisk skjer. Han inviterer oss til å tenke gjennom dette uten å gi noe svar. Dette synes jeg er viktig og interessant, også ut fra et feministisk perspektiv.

Og ja, jeg har også tenkt på Dickens under lesingen 

Takk for tipset om dokumentaren. Har ikke rukket å se den enda.

Men om hun hadde valgt kjærligheten, hadde det også kostet.

Ser at dette ikke gjelder bare kvinnene. Det er mange fornuftsekteskap som er blitt inngått, og onkel Gotthold brøt sin plikt da han giftet seg - noe han fikk svi for etterpå. Selv om mennene nok hadde noe større frihet og handlingsrom enn kvinnene, så var det tydeligvis forventet også av dem at de tenkte på hele familiens og bedriftens beste når de valgte ektefelle. (Og slik har det vel vært i de fleste land, i alle fall blant de "bemidlede"...)

Men gudbevaremegvel for eit melodrama denne Grünlich disker opp med ...

Nettopp. Det er det han gjør