Bokelskere.no

Tredje del er nå lest, og nå synes jeg det begynner å bli veldig spennende lesing. Noen spoilere er det her, så ikke les videre om du ikke er ferdig med tredje del. Jeg liker Antonie veldig godt, og gleder meg til å lese mer om henne. Det ser ut til at vi får følge henne også i del 4, så det ser jeg frem til.
Det er tydelig at hun ønsker å etterkomme sine foreldres ønske, og at hun setter stand og familiens stolthet foran sine egne ønsker. Det jeg lurer litt på, er om noen har plukket opp alderen til herr Grünlich? Jeg kan ikke huske å ha lest annet enn beskrivelser av hans utseende og forretningsvirksomhet. Det virker som om han er mest heldig med sistnevnte i alle fall.. Vorten hans ble jo til og med pudret før bryllupet :)
Ellers bet jeg meg merke i samme setning som ble trukket frem fra noen andre her, hvor konsulinnen Bethsy spør sin mann om han tror Antonie vil bli lykkelig med sin ektemann, og han svarer følgende:

Sitat

"Å, Bethsy, hun er tilfreds med seg selv. Det er den mest solide lykke vi kan ha her i denne verden."

Han har jo et poeng, synes jeg, og det passer med inntrykket jeg har fått av henne så langt. Jeg håper hun etter hvert også blir tilfreds med sin ektemann, men jeg synes ikke det virker spesielt lovende..
..
Jeg synes så langt at personskildringer og miljøskildringer er utrolig flotte, og jeg gleder meg til å bli bedre kjent med Antonie og resten av familien Buddenbrooks. Ser ut til at dette kan bli en bok det kan bli vanskelig å legge fra seg!

Jeg mener å ha fått med meg at Grünlich var 32 år, men finner det ikke igjen, så her er jeg på tynn is.

Jeg er nettopp ferdig med tredje del og har innimellom lest litt i et essay som Mia Berner skrev i Samtiden for mange år siden, der hun sammenlikner Buddenbrooks med Kiellands Garman & Worse, og konkluderer med at Thomas Mann har brukt så mange elementer fra Kiellands roman at han ville ha pådratt seg plagiatanklager hvis det hadde vært i dag.

Berner konstaterer også ganske tørt at verken Kielland eller Mann var feminister. Beretningene deres om kvinner som ble giftet bort til firmaets beste, sprang ikke ut fra noe ønske om å bedre kvinnenes stilling i samfunnet.

Personbeskrivelsene tror jeg at jeg må ha lest litt "diagonalt" den første gangen jeg leste boka. Denne gangen går jeg grundigere til verks. Her er detaljerte, fornøyelige - stundom bortimot ondskapsfulle - beskrivelser av bakkenbarter, kniplinger, gullknapper, pukkelrygger og andre særegenheter. Etter hvert synes jeg faktisk det blir litt anmassende, særlig når jeg stadig erfarer at personenes framtoning stemmer med de karaktertrekkene som viser seg når jeg blir bedre kjent med dem.

Side 68 i mi utgåve, eller andre side i kapittel 1 i tredje del, i det Grünlich stig inn i hagen:
"Han kunne være ca. 32 år gammel, ...."

Se der ja: En ung mann, ville vi vel sagt i dag.