Bokelskere.no

Har omsider kommet i gang med boka, og har lest fram til kapittel 8 i tredje del. Det har vært lite tid til å lese i det siste, men i helga var det heldigvis både et herlig drittvær og få forpliktelser, så det gikk an å sitte i godstolen med ei bok med god samvittighet. Skal prøve å holde følge med dere så godt det lar seg gjøre.

Mange fine og lærerike kommentarer fra dere underveis - ikke så mye å føye til. Jeg liker det jeg har lest så langt. Det er lett å se for seg personer og miljø, og det er mange morsomme beskrivelser og replikker. Og det blir nå etter hvert stilt forventninger til stakkers bortskjemte Tony, som må avgjøre om hun skal slå til og gjøre et godt parti.
"Han er ikke vakker, nei, Gud, langt fra det, men i hvert fall høyst presentabel; man kan ikke få talg av en trebukk, hvis du tillater et kjøpmannsuttrykk..." sier hennes far.

Min utgave av boka er utgitt av Gyldendal i 2005 og er oversatt av Per Paulsen. Her er det mange steder gjengitt både tysk og norsk tekst, og det virker som det spesielt er på de stedene der de snakker platt-tysk. Litt irriterende, og jeg skjønner ikke helt hensikten. Hva mener dere?

Jeg har ikke fått med meg noe tysk i den utgaven jeg leser, men forstår det slik at overklassen kan snakke platt-tysk med hverandre for å fremstå mindre pompøse eller mindre korrekte. Det er nok ikke lett for en tysker å legge alle høflighetsfraser og snirklete talemåter til side, så dette forekommer i små, lukkede, trygge forsamlinger.
I min bok sprer overklassen om seg en del franske gloser. Dette har jeg vært borte i tidligere, særlig hos russiske forfattere, men også tyske og engelske. Til og med Karen Blixen skriver/siterer fransk her og der. Hensikten med dette er vel å vise at man tilhørte de høyere sosiale lag og hadde en viss dannelse.

Hos Karen Blixen synes jeg litt fransk og latinsitater ble positivt "krydder", og jeg har ikke sett at det er blitt oversatt. Her får vi imidlertid dobbel dose, som for eksempel i del 3, kapittel 7 hvor Konsul Döhlmann i et middagsselskap brøler: "Ick bün so wied, Fru Konsulin! - Nå er jeg klar, fru konsulinne!" Dette kunne vel vært løst med å oversette til norsk dialekt i stedet for å ha med begge språk, men pytt, pytt, skal prøve å ikke henge meg for mye opp i det ;))

I min utgave sier han : "-Nå er jeg klar, fru konsulinne!" Som sagt, jeg har ikke oppdaget noen tyske gloser enda.
(Jeg leser verdensbibliotekets utgave)