Trondheimslege og firebarnsfar Jan Boris Stene har tatt seg tid til å skrive en klassisk krim som ble antatt og utgitt av VigmostadBjørke denne høsten. Åstedet er ved Vår Frues kirke midt i Trondheim sentrum. Tiden befinner seg i 1916. Vi har altså med en historisk krim å gjøre, og for meg som bor i Trondheim er det ekstra morsomt at det kommer en ny krimforfatter fra Trondheim med byen som åsted. Skjønt helt lokal er ikke denne boka, da både riks- og utenrikspolitiske begivenheter har sin plass i handlingen.
En vinterdag med snøfillene dalende over Trondhjem (som det het på den tiden) by finner doktor Wilberg den tyske konsulen Reimers myrdet i parken ved Vår Frues Kirke. Wilberg får følelsen av at Reimers ville si ham noe før han døde, og han fant en lapp med noen kallenavn i hans hånd. Wilberg begynner å etterforke saken på egenhånd etter at han var i avhør hos politiet som raskt konkluderte med rovmord, noe Wilberg ikke tror det var. Det var noe med frykten i Reimers ansikt som ikke kunne slippe taket i ham, samt lappen. Etterhvert kommer han i kontakt med privatoppdager Astor Falkener og sammen får de i oppdrag av enkefrue Reimers å etterforske drapet, siden politiet er for treige. De føres inn i Trondhjems beste borgerskap, i mørke avkroker og kneiper, spionasje og hemmelig renkespill. Det er krig i Europa og Trondhjem preges også av dette.
Nådegiveren er en klassisk krim, en detektivroman, som noen sammenligner med Sherlock Holmes. For meg er den også i samme gate som Agatha Christies detektivromaner, men også Maria Langs.
Språket er gammelmodig, kledd for datidens stil, noe jeg synes kler romanen. Jeg liker å lese bøker med slikt gammelmodig og litt omstendelig språk. I starten er det det som fenger meg mest med romanen. Det gjør også at jeg leser saktere enn jeg ellers ville har gjort med en krim. Språket er godt. Karakterene blir grundig presentert, og miljøet er også levende. Særlig for meg kanskje siden jeg kjenner Trondheim sentrum og Møllebergsiden ut og inn. Det er artig å lese hvordan det var i Trondhjem for hundre år siden, hvilke bygninger og steder som var der da og ikke nå. Bakerst i boka er det prentet inn et kart over den gangs Midtbyen, noe som er gansek lurt for å se for seg hvor aktørene befinner seg til enhver tid. Historiske fakta er behørig og sømløst spunnet inn uten å bli påtrengende.
"Jeg trakk meg tilbake fra glipen. Det var meg de snakket om! Svetteperlene piplet frem i pannen - angsten hogg tak i nakken og presset meg ned mot gulvet.
Wexelsen fortsatte:
- Hva om han har tenkt å avsløre organisasjonen? Er det ikke bedre å uskadeliggjøre ham først som sist? Det er tross alt nasjonens sikkerhet som står på spill." (s. 53)
Når det gjelder selve plottet så er det intrikat og overraskende. Vi føres inn i i et storpolitisk spill og lar oss tro at svaret på gåten finnes her, og det kan hende. Men en annen side har også plass, en familetragedie under avdekking som utledes av et brev Falkener finner i enkefru Reimers soverom.
Nådegiveren er en kriminalhistorie fra en tidsepoke preget av utrygghet og krig, om spionasje, renkespill, men også om familiehemmeligheter og galskap. Det er opprullingen som berører meg sterkest. Midtpartiet er litt flatt og langtekkelig og trekker ned helhetsinntrykket, men for det meste er dette er solid debutroman som lover godt for videre bøker i serien om Falkener og Wilberg. I neste roman er det begått drap på Fjeldsæter Turisthotel i Bymarka. Jeg gleder meg allerede.
Hele omtalen med bilder og andre linker HER
Sist sett
