Bokelskere.no

Annen del

Annen del var mer interessant og dynamisk enn Første del.
Thomas Mann har nok brukt de ti kapitlene i Første del til å presentere viktige personer i romanen. Språket og stilen liker jeg, og nå skal det bli spennende å lese videre for å finne ut hvordan det går med familien. Et "forfall" kan være så mangt, økonomisk, personlig, sosialt osv.
Gottholds brev til faren på slutten av Del 1 gir oss en indikasjon på hva boken handler om: Penger, arv, forretninger, familierelasjoner og intriger. Og sikkert mye mer.

Og tiden går. I begynnelsen av Annen del er vi kommet 2 1/2 år fram i tid. Her får vi blant annet stifte nærmere bekjentskap med Tony Buddenbrook og leser litt om hennes opphold hos besteforeldrene og på kostskole. Mann har fine person- og miljøskildringer, og alle de små anekdotene (ikke digresjoner) som er flettet inn i teksten (hovedhandlingen) gjør at vi lærer enda mer om personene og forhistorien (retrospektivt).
Når det gjelder personskildring, siterer jeg følgende:

"Therese Weichbrodt var pukkelrygget, så pukkelrygget at hun ikke var stort høyere enn et bord." (Del 2, kap. 7)

Syns jeg ser henne for meg (uten å lese den videre beskrivelsen av henne, selv om den er utdypende).

I en liten fortelling i 1. kapittel, Annen del er vi plutselig i Bergen. Jean Buddenbrook var kommet til byen og "Gud reddet ham fra vannets farer". Jeg synes det er interessant at nordfarerjaktene blir nevnt, og jeg lurer litt på når denne hendelsen fant sted. Johann Buddenbrook d.y. var en ung mann da. Som skrevet står.
Jekter, jakter og galeaser er med i romaner og fortellinger av en god del norske forfattere, bl.a. Jonas Lie, Alexander Kielland og Knut Hamsun.
PS. Min interesse for nordfarerfarten (med fisk, særlig tørrfisk) mellom Nord-Norge og Bergen ble ytterligere styrket etter sommerens seminar på Kjerringøy ("Hamsun - Harr - Handelsstedene").
Gode bøker gir stadig nye assosiasjoner og ny tankeflukt.

Sånn er verdenslitteraturen.

Da er det på tide å lese videre.

Forresten:
Er det noen som vet hva som menes med det som står i begynnelsen av Tredje del:

(Denne del tilegnes av hjertet min søster
Julia til minne om vår Østersjøbukt)
??

Er det noen som vet hva som menes med det som står i begynnelsen av Tredje del:
(Denne del tilegnes av hjertet min søster Julia til minne om vår Østersjøbukt)

Er det Østersjøbukten du lurer på? De var jo fra Lübeck, da - og Lübeck er som kjent en gammel Hansastad, beliggende ved Østersjøen.... (lenke til kart) I dag går det an å besøke familien Manns hus i Lübeck. Og selv om byen ikke nevnes ved navn i boken, hersker det ingen tvil om at det er i Lübeck huset Buddenbrook befinner seg.

Men altså: forfatteren minnes deres oppvekst sammen i Lübeck - det er antagelig ikke mer komplisert enn det? Siden han konsekvent unngår å nevne byen ved navn, måtte han vel holde på mystikken og unngå det i dedikasjonen også....

Men at det er akkurat den tredje delen som tilegnes Julia, kan man jo likevel undres over når man har lest den ferdig. Her handler det blant annet om ei østersjøbukt der Tony tilbrakte de lykkeligste ukene i sitt liv før hun resignerte og lot seg ofre for firmaet og giftet seg med en hun avskydde. Det er mange paralleller til Julia Mann i livet til Tony Buddenbrook.

På s. 41 i denne boken (lenke til digitalutgave): Understanding Thomas Mann skrev Julia ned tanten Elisabeths livshistorie for broren Thomas, og dette brukte han som forelegg til Tony-skikkelsen. Så da virker det rimelig at akkurat den delen i Buddenbrooks dediseres til søsteren? (Jeg har Buddenbrooks i hyllen, ulest - og Understanding Thomas Mann fant jeg bare frem til ved å google, så jeg har ikke så mye kunnskaper å fare med her, altså!)

Jeg var klar over det, Annelingua, men etter å ha lest Tredje del slo det meg likevel at det kunne ligge noe mer i dedikasjonen. Det kommer mer om Tony seinere utover i boka, men det er altså del 3 som innledes med denne spesielle hilsenen.

Andre del, kapittel 6:
Kvifor blei konsulen så fortørna over at Tony las i boka Mimili? Meinte han at det var for "lettsindig" lesnad, eller var det dei litterære kvalitetane han ikkje var nøgd med? Eg er ikkje så stø i tysk, men slik eg forstår den tyske wikipedia-sida om boka så blei den sterkt kritisert i samtida, og var inntil 2008(!) oppført på ei liste over litteratur som er fordervande for ungdom.

Er det nokon her inne som har lest denne boka? Kunne ha vært moro med sysnpunktet til ein forderva person.

Boka har jeg ikke lest, men det var vel ikke uventet at han far sjøl reagerte negativt. For unge damer av det gode borgerskap var det neppe stuereint å befatte seg med litteratur som "tematiserer konflikten mellom dyd og begjær"!

Etter det jeg skumleste i Wikipedia-artikkelen du lenker til, behandler boka dessuten en problemstilling nokså lik den i det Buddenbrookske hjem: Ekteskap er ikke noe man inngår for å oppfylle sine egne ønsker, men for å videreutvikle firmaet (bondegården i Mimilis tilfelle).

Er det noen som greier å se for seg læreren Stengel?
Han bar en reverød parykk, gikk med en åpen, lysebrun frakk som nesten nådde ham til anklene og fadermordere som nesten skjulte tinningene.

Denne beskrivelsen bet jeg meg merke i også, men hva i allverden er fadermordere?

Mange morsomme antrekk her: fadermordere og
og kalvekryss er to for herrer av sin tid og stand!

Tusen takk, festlig:-)

Ha, ha! Absolutt!
Jeg synes nettopp personskildringene er noe av det sterkeste i denne boken. Mann omhandler sitt mangfoldige persongalleri med humor, varme og en ikke så liten smule ironi! Jeg oppfatter at han mestrer den vanskelige kunsten å vise forståelse for sine personer og å henge ut (finner ikke noe bedre uttrykk i farten) deres særheter og svakheter. Det selvhøytidelige handelsborgerskapet får sannelig sitt!

Synes også det er artig hvordan Mann bruker klesdrakt og ytre attributter til å belyse personenes karakter.
Fra den første presentasjonen av gamlefar Buddenbrook:
«Med sine 70 år hadde han aldri sviktet moten fra sin ungdomstid; han hadde nok gitt avkall på snorbesetningen mellom knappene og de store lommene, men aldri i hele sitt liv hadde han gått med lange benklær.»

Ingen tvil om at vi har med en konservativ og tradisjonell mann å gjøre!

Jeg har kommet til «Femte del» og liker det jeg leser. Overraskende lettlest sammenliknet med «Trolldomsfjellet».

Ser han tydelig for meg, men hvor i romanen er sitatet hentet fra?
Husker både navnet og beskrivelsen. Men du vet, korttidshukommelsen i min alder . . .

Andre del, kapittel 3. Denne gangen leser jeg ganske langsomt og prøver å få med meg detaljer, som f.eks. Buddenbrook-familiens hus med trapper, messaniner, kjeller, gårdsrom osv. - jeg er ennå ikke sikker på om jeg hadde fått til å lage en oversiktstegning over eiendommen! Ellers merker man seg "upstairs/downstairs"-tilhørigheten, med kjøkkenet i kjelleren og "pikene" henvist til små karnapper, også i underetasjen.

Lærer Stengel merket jeg meg spesielt på grunn av fadermorderen. Hvordan man ter seg når man er iført stivsnipp til langt opp over ørene, hadde jeg litt vanskelig for å forestille meg.

Fra tysk Wikipedia:

Seiner Schwester Julia verdankte Thomas Mann vermutlich einen ausführlichen schriftlichen Bericht über die gemeinsame Tante Elisabeth, die das Urbild der Tony Buddenbrook war. Offensichtlich hatte Julia Talent zum Schreiben, konnte aber keinen Beruf daraus machen.

Hva minnene fra Østersjøbukta gikk ut på, får vi vel gruble på enda ei stund.

Denne interessante dokumentaren om Thomas Mann - trekker linjer mellom levd liv og litteratur. Etter å ha sett Thomas Mann: His Life and Work - forstår jeg hvorfor Buddenbrook blir regnet som forfatterens autobiografi.

Det var virkelig en interessant dokumentar, som jeg anbefaler alle å ta seg tid til å se.