I starten tenkte jeg at boka var litt oppskrytt, og jeg så for meg at teksten ville preges av klisjeer og forutsigbarhet formidlet gjennom veldig simpelt språk. Og det stemmer til en viss grad, for språket er enkelt, boka er lettlest, og jeg opplevde handlingen som veldig forutsigbar. Men, og dette er et stort MEN: etterhvert som jeg leste glemte jeg alt dette og nøt hvert kapittel. Handlingen er god, dialogene velskrevne, temaet er aktuelt, og trass i alvoret får smilemusklene kjørt seg. Alt i alt en veldig god leseropplevelse, og for min del et bevis på at en bok kan vokse på deg.
treeren er altså ganske sterk, kunne man trillet "+" & "-" ville den nok fått 3+, men siden jeg ikke er så veldig begeistret, heller ikke en god stund etter å ha lest boka, runder jeg ned heller enn opp og ender på en treer.
EDIT: Etter å ha lest 5 Jojo Moyes-bøker, sier jeg meg ferdig med denne forfatteren for nå. Syntes språket trekker ned, at klisjéene er litt for mange, jeg savner originalitet, og jeg syntes det hele blir litt overfladisk og forutsigbart. Dette betyr ikke at bøkene er dårlige, men disse tingene står i veien for å trille høyere terningkast enn tre pluss ➕. Og FOR MEG som leser er ikke dette attraktive egenskaper i en bok. Skjønner at mange liker bøkene, men de er virkelig ikke for meg
Sist sett
