Dette er andre boken jeg leser av Cora Carmack, jeg leste først Losing It, og jeg likte den veldig godt så jeg var spent på om denne boken var like god. Men det stemte ikke helt for denne boken var så mye bedre etter min mening, den var rørende, morsom, spennende og veldig realistisk og kjekk! Den falt veldig i smak hos meg og jeg følte jeg koste meg med denne boken fra første stund til helt på slutten, jeg ble faktisk litt trist da jeg var ferdig med den for jeg ville ikke at den skulle ta slutt.
Cade prøver å komme seg over forelskelsen sin på hans bestevenn Bliss, som ikke har sånne følelser for han. Han sliter på skolen og har ikke fått noen teater/skuespill jobber sånn som han håpet på. Mackenzie (Max) dukker opp i livet til Cade på et bra tidspunkt, plutselig har han blitt med på å late som han er kjæresten hennes for foreldrene hennes. Max greier ikke å være seg selv foran foreldrene, hun farger håret sitt til en naturlig hårfarge og dekker til tatoveringene sine, hun vet at foreldrene vil overdrive og ikke like det. Hun vil ikke introdusere dem til hennes egentlige kjæreste, Mace, for hun vet at dem ikke vil like han.
Cade tror det bare kommer til å være en engangs greie og han tror det vil hjelpe på å bli kvitt følelsene han har for Bliss, men foreldrene til Max liker han så godt at dem inviterer han over på thanksgiving feiring. Han får endelig bruke skuespill egenskapene sine, og det viser seg at han er svært god og gir et veldig godt inntrykk på foreldrene til Max. Det ene fører til det andre, og dem begge føler seg svært tiltrukket av hverandre, men Max syns Cade er alt for perfekt og føler seg ikke god nok for han og føler bare hun kommer til å ødelegge alt.
Sist sett
