Andre bok om Wilma. Lett å lese. Korte kapitler. Viktig tema. Jeg er så glad i norsk- og nordisk krim. Denne får meg ikke helt med. Likevel leste jeg videre fordi jeg ønsket det skulle endre seg. Sitter utafor boka og leser, liksom. Får tanker om at Rohde forsøker å skape en "riktig" krim, med blandingen mellom privatliv og etterforskerjobb som f.eks Horst gjør så utrolig bra. For meg henger det ikke sammen. Ser ikke hele Wilma. Resten av persongalleriet blir også noe flate. Er nok Bjarne med gulltanna jeg ser best for meg.
Sist sett
