Kan et menneske elske en øy? Selv om en ikke er født der? Ja, særlig når denne øya utgjør de glade sommerdager i ens barndom og oppvekst. De gyldne øyeblikkene med bading, sol på svarberg , håndklær som dufter saltvann og fisking samt det å ha det godt. Som gjest. Noe man fremdeles er. Som forfatteren sier et sted :" Å komme til Veierland , er å komme hjem." Og da så.
Jo, dette blir en høyst personlig forhold mellom denne øya i ytre Oslofjord og forfatteren. Med en glitrende fortellerkunst deler hun innholdet mellom egne minner og historien . En historie som spenner fra Sagatiden til i dag.Selv minnes jeg Filmavisens reportasjer om Sandefjord og byens hovednæring og dens betydning for Norge. Men Veierland er jo like ved: Dermed tar boken oss med til de menn som dro ut og de kvinner som ble igjen for å holde "fortet" og lengtet i måneder. Gripende og interessant skildres det, men det er bare en liten del av en svært så omfattende bok.
Da den kom til meg, plasserte jeg den i hyllen "Kulturhistorie". Faktisk ikke så galt, tatt i betraktning de navn som har hatt tilknytning til Veierland i kortere eller lengre perioder av sine liv,
Edvard Munch, Karin Bang , Aasmund Brynildsen , Greta Molander med sin Petrus. Og Jens Bjørneboe, ikke å forglemme. Forfatteren faller ikke for fristelsen å skrive deres biografier, kun nevnes deres tid på øya, men siden (tror jeg) Karin Bangs biografi er lite god, får vi med et intervju med denne fastboende forfatteren, eller rettere en koselig og berikende samtale. (For egen del tar jeg med at jeg nettopp ga en omtale av boken om dag Solstad av Alf van der Hagen, der bryllupet med Bjørneboes datter sto på Veierland.)
Boken er svært innholdsrik, velskrevet , ja , rene poesien. Rikt illustrert av fotos hvor koloritten mesterlig er gjennomført i svart hvitt , selv langt inn i fargefilmens tid.
Jeg tror kanskje, at om jeg ikke hadde deltatt på bokelskere.no en tid, hadde jeg gått glipp av dette verket. Men, da jeg oppdaget at forfatteren er "vår egen" , altså profilen Lillevi, ble jeg heldigvis så nysgjerrig; at sommeren 2015 ble tilbrakt på Veierland, og det selv om jeg aldri har satt min fot der. En flott sommer ble det.
Boken anbefales!
Viser 2 svar.
Tusen takk for dine fine ord, Rolf. Jeg blir rent rørt. Synes du i din omtale treffer tonen i det som har vært min intensjon med boken.
Det gjør meg virkelig godt å høre, Lillevi! Det kan jeg forsikre deg om. Takk skal du ha!
Sist sett
