Jeg er enig i at bildene er gode. Jeg synes bare at språket flyter over av bilder. Men her er det sikkert smak og behag. Noen liker et språk stappfullt av metaforer. For meg ble det for mye. Det må også sies at jeg har lest boka i norsk oversettelse. Helt sikkert bedre på fransk. :)
Poenget mitt ellers er vel at jeg synes det skildres i overkant mye bestialiteter for tiden. Men om man først velger å skildre menneskers ondskap, så skal det selvsagt gjøre vondt å lese.
Viser 1 svar.
Har tenkt mer på Brodecks rapport siden i går. Har lyst å trekke fram et par ting til som jeg syns er spesielt vellykket, utenom språket og selve strukturen i romanen (historien avdekkes litt etterhvert, som i en kriminalroman.)
Claudel har noen poeng som jeg syns han begrunner og belyser gjennom personskildringene og utviklingen av handlingen. Blant annet dette med hukommelse.
Rapporten Brobeck har fatt i oppdrag å skrive etter at landsbyen kollektivt har utryddet "den andre", brennes. Hukommelse er en av de største farene, sier borgermesteren. Dumheten er en sykdom som henger sammen med og passer som hånd i hanske med redselen.
Boka får meg til å tenke på Austerlitz av Sebald. Claudel selv henviser til Primo Levi, har ikke lest noe av ham ennå.