Hva galt kan skje under en sjakkturnering?
Det mange ikke vet om meg er at jeg er interessert i sjakk. Spiller ikke sjakk selv (gjordet det litt før i tiden som fritidssyssel), og jeg kan i det minste grunnreglene. I de siste årene har jeg sett alle sjakkturnerninger som har gått på tv. Da sitter jeg og følger med fra 6 - 8 timer (det varierer litt hvor lenge spillet varer fra gang til gang). De dagene turneringene er på tv, følger jeg med på hele sendingen, hver dag til turneringene tar slutt. Det er den eneste "sporten" jeg følger med på. Alt annet sport ser jeg ikke bortsett fra Superbowl (finalen i amerikans fotball som er en gang i året), men bortsett fra det er jeg totalt allergisk mot sport. Jeg er interessert i sjakk for jeg synes det er spennende å følge med på neste trekk, og gjette det underveis og det er også fascinerende å se konsentrasjonen til de som spiller sjakk. Jeg fulgte også selvfølgelig med på Norway Chess i juni, men synd at Magnus Carlsen gjorde det så innmari dårlig ...
Forfatter David Klass har selv vært tidligere sjakkspiller i ung alder, og han er også filmmanusforfatter, og han har blant annet skrevet filmthrilleren Kiss the girls (med Morgan Freeman i hovedrollen). David Klass er både filmmanusforfatter og han skriver bøker for ungdom. Boka Stormesteren er en av dem.
Stormesteren handler om Daniel Gudding som er håpløs i alt, til og med i sjakklubben han er medlem i på skolen. Gjennom folk fra sjakklubben får han vite at hans egen far, en gang i tiden var stormester i sjakk. Hvorfor har ikke Daniels far sagt det selv? Hvorfor har han ikke fortalt at han en gang i tiden var et geni i sjakk? Hvorfor holder han det hemmelig? Daniel får vite at han får være med i en familieturnering i New York (selv er han fra New Jersey), men bare hvis han lover sjakklubben at faren blir med og spiller på turneringen også. Hvordan skal Daniel klare å overtale sin far å bli med på en sjakkturnering og samtidig avsløre hans fortid uten at det blir "bråk" av det?
Jeg har aldri lest noe av David Klass før, og selv om Stormesteren var en del forutsigbar, inneholdt den svært fargerike karakterer som reddet innholdet. Noen er skrullete og boka har også et snev av alvor, spesielt når det angår forholdet til Daniel og faren hans. Kommer de til å drive enda lenger fra hverandre som før eller vil de lære hverandre å kjenne på ny? Og Daniel får vite en hel del om farens fortid på godt og vondt. Ikke alt er like bra å få vite, men han er tross alt Daniels far. Dette er egentlig ikke en bok å le av, men det er noen karakterer som bemerker seg og som skaper liv i boka. Det kan føre til noen komiske episoder.
Stormesteren er en fin bok med mange interessante karakterer og inneholder noen smågale øyeblikk, og de som er yngre enn meg vil nok le mer av den (det skal mye til for å få meg til å le). Og man trenger ikke å like/interessere seg for sjakk på forhånd for å like boka.
Sist sett
