Man bør ikke blande seg opp i andres liv ...
Denne fikk jeg fra Bazar som forhåndseksemplar. Piken på toget er om en ung dame som går gjennom en tøff periode i livet og som er full av nag. Hun er skilt og eksmannen hennes har fått seg ny dame som attpåtil har flyttet inn i huset deres. Den dama har mildt sagt tatt Rachels plass. Selv bor Rachel i en leilighet sammen med en kvinne som hadde et ledig rom. Rachel har fått sparken for lenge siden, men likevel står hun opp til fast tid hver dag, pendler med toget som vanlig og later overfor kvinnen hun bor sammen med, at hun er på vei til jobb. På toget smugdrikker hun. Rachel smugdrikker overalt og av og til får hun blackouts. Mens hun sitter på toget liker hun å betrakte folk gjennom vinduet og hun har funnet et yndlingspar som hun ser hver dag gjennom togvinduet og som viser seg for å bo i samme gate hvor Rachel bodde med eksmannnen. I samme gate hvor hun før bodde, betrakter hun paret, dikter opp navn til dem og prøver å forestille seg livene deres. En dag blir den kvinnen i huset meldt savnet og Rachel kan muligens vite noe som kan ha utløst forsvinningen, og vil Rachel og politiet finne ut hva som hendte med denne fremmede kvinnen som Rachel har betraktet hver dag fra togvinduet?
Piken på toget har ofte blitt sammenlignet med Gone girl (Flink pike) av Gillian Flynn, som jeg også har lest og som jeg heller ikke hadde helt sansen for. Dette er en formel der forfatteren prøver hardt å lure leseren hvem som er den skyldige og samtidig har et fiffig preg over konseptet. Jeg har lest mange psykologiske thrillere og jeg liker den sjangeren godt, men denne formelen som Gillian Flynn og Paula Hawkins bruker er hånlig. Det blir som en parodi på den psykologiske thriller sjangeren. Jeg klarer ikke å ta det seriøst. Piken på toget blir for meg altfor opplagt. Man vet lenge før ting blir oppklart hva det er som egentlig skjer og poenget med det. Så det er dessverre ikke noe overraskende. Dessuten hadde jeg ikke helt sansen for karakterene heller. Rachel som er hovedpersonen i alt dette er rotete og blir for masete. Hun blir ikke trodd av politiet fordi hun er alkoholiker, har oppsøkt problemer før og virker ikke troverdig. Dessuten får hun blackouts. Mya av boka ligner mer på en såpeopera enn en psykologisk thriller, og det virker som om psykologiske thrillere må være så hysteriske som mulig. Selv savner jeg seriøse og nøktern psykologiske thrillere. Slike psykologiske thrillere som Piken på toget og Gone girl (Flink pike) prøver for hardt å være intelligente thrillere uten å lykkes. Det blir mer som en komedie, og det er ikke komedier jeg er ute etter når jeg skal kose meg med psykologiske thrillere.
Dette blir muligens en kort bokanmeldelse for min del, men det er egentlig ikke så mye positivt å si om Piken på toget. Hva det er med meg og bestselgere, vet jeg ikke. Noen såkalte bestselgere liker jeg jo, men det er ikke mange. Ting blir fort oppskrytt, synes jeg. Savner psykologiske thrillere, og thrillere generelt som er mer seriøst enn dette, som overrasker og som setter sine spor. Dette ble dessverre for dumt.
Sist sett
