Boken er et godt knepp opp kvalitetsmessig fra de to første bøkene. Figurene er mer sammensatte, språket rikere(oversetteren skal sikkert ha en del av æren i dette tilfellet), og plotet har flere vendinger og er langt mindre forutsigbart enn i de to første bøkene. Det vakreste ved boken, er hvordan Rowling skriver om det å ta vare på minnene etter de vi har mistet, og hvordan man kan bruke det på en støttende måte, og ikke bare dyrke sorgen som sorg.
Både jeg, og syvåringen henger godt med, og går på neste bok i serien(de blir jo bare tjukkere og tjukkere...) med krum hals og store forventninger.
Sist sett
