Fiasko? Du klarer å overleve i en utrolig vanskelig situasjon, det er ganske sterkt bare det. Du har lov til å være lei deg, frustrert og sliten av din situasjon, det tror jeg de fleste hadde vært. Det er vanskelig å være dårlig, det er vanskelig å være syk. Synes du har mye å være stolt av jeg, du holder ut når det er som vanskeligst. Jobben din er å bli frisk eller å lære å leve med begrensningene dine, det er søren meg en viktig og krevende jobb. Jobben din er i tillegg dårlig betalt, du får aldri fri og du kan ikke si den opp.
Vi er jo i en ganske lik situasjon og jeg tviler på at du ville kalt meg en fiasko..
(Sorry, ble litt engasjert her:-))
Viser 7 svar.
Skjønner det, men misunner andre som får referanser, jobb og alt det der, mens jeg blir sittende hjemme. Av og til skjønner jeg ikke hvorfor jeg gidder å stå opp for hver dag er akkurat den samme. Og kontakten jeg har er stort sett foreldrene mine. Ikke noe galt i det og setter pris på støtten jeg får, men vil jo ikke være avhengig av hjelpen deres som kjøring, støtte når jeg skal handle osv, (pga hyppige svimmelhetsanfall), men er bare så lei av å føle meg hjelpesløs. Og at ting går så tregt. En time er flere dager for meg. Skjønner at du og jeg er i nesten samme situasjon. Forskjellige symptomer, men nesten samme situasjon.
Hadde ikke kalt deg fiasko for du er jo en overlever du også som må holde ut med dine utfordringer og det skjønner jeg at det ikke er gøy. Jeg savner bare å være stolt av noe eller finne noe som gjør meg glad. Husker ikke en gang sist jeg smilte. Lei av å være msiunnelig på andre. Kunne godt ha vært hvem som helst istedet for å være i denne situasjonen. Skulle ønske jeg var død av og til slik at jeg fikk slippe å være meg. For orker ikke tanken på at dette skal være så langvarig og det er tredje året jeg er pasient. Å være pasient er kjedelig.
Jaja, ikke meningen å høre/virke sur, men lei av å ha dårlige perioder. Det har det vært for mange av.
Du har all rett til å føle det som du gjør, det er vanskelig når verden går videre mens du blir sittende på sidelinjen. Man kan føle seg oversett, urettferdig behandlet, verdiløs. Og alt det er greit å føle på, men det er ikke nødvendigvis sant. Mitt poeng er at du hadde aldri sagt det til en annen, f.eks. meg, så hvorfor er det sant når det gjelder deg.
Du har jo nevnt at du holdt på med maling når du var frisk. Kan du ikke tilpasse det så du kan begynne igjen? Sitte på en stol og male? Noe som du kan finne stolthet i? Eller glede?
Når man har så store begrensninger så må man finne stolthet i de små tingene. Jeg vet det høres ut som en klisje og at det er lettere sagt enn gjort.
Uansett, du kan sende meg en PM om du trenger å lufte ut utenom helgetråden også :-)
Er bare lei av å være "sviktet" av alle. Det er jo bare foreldrene mine og broren min med hans familie som jeg har kontakt med. Venner jeg hadde før har forduftet og folk jeg jobbet for i perioden 2011 - 2013, og som jeg trodde vi var litt venner, har også gitt meg opp og sviktet meg. Det er det som er bittert med alt. At alle bare forlater meg. Ble jo mobbet fra jeg gikk på barnehagen og til jeg ble ferdig med videregående, så jeg er jo vant til å bli sviktet av folk. Men enda verre å bli sviktet av folk i senere årene som man hadde jevnlig og god kontakt med. Jaja ...
Er ikke helt i energimodus til å male noe ennå, spesielt ikke landsskapsmalerier som før i tiden. For har man ikke inspirasjon eller energi til det blir det bare rot, det har jeg prøvd:) Men har en fargeleggingsbok for voksne som jeg fargelegger i litt iblant. Det er jo ikke all verdens. Men litt avveksling fra all lesingen, og så bestiller jeg litt filmer/tv-serier som jeg ser på blu-ray spilleren. Foretrekker gammeldagse måten istedet for å skaffe meg Netflix og lignende. Men alt føles så monotont og kjedelig. Det er det som er kjipt med det hele.
Det er bare å sende meg PM du også underveis. Jeg lover å ikke mase på deg:) Men du er vel den jeg har best conncetion med her inne:) Og har omtrent de samme utfordringene her i livet. Så vi får bare holde ut så godt vi kan og holde kontakt:)
Jeg logger av for i natt. Men takk for praten, men vi snakkes vel igjen:)
Det har dessverre lett for å bli sånn når man er syk, de fleste er ikke så flinke til å takle syke mennesker. Med din historie så skjønner jeg også at det blir ekstra sårt. Hvis du er på Facebook så er det mange grupper for forskjellige sykdommer og plager, kanskje du kan finne noen likesinnede der og?
Det er vanskelig å finne noe man kan gjøre som ikke tar altfor mye energi når man må tilrettelegge det meste. Det problemet kjenner jeg til. Heldigvis så er jeg en tv-slave som ser på bortimot alt :-) Fint at du får brukt evnene dine på fargelegging, selv om det ikke blir det samme som å male selv. Netflix og den greia har ikke fått dreisen på heller. Her går det i det som går på tv stort sett. Er litt teknologisk tilbestående :-)
Er ikke veldig redd for at det blir mas og tar det lang tid før jeg svarer så vet du det er fordi formen er dårlig. Ting tar ofte litt tid her i gården :-)
Tror jeg lar være å søke på sykdomsgrupper på fb, men takk for tipset likevel. Er redd det blir litt vel mye sykdom og når man er syk selv så er det jo helst ikke sykdomsnakk man vil høre, eller snakke om. Sånn er det med meg:) Men det er jo bittert at noen forlater en fordi man er syk og ikke kan være med på ting foreløpig og andre er mindre tålmodige. Men noen savner jeg, men det er ikke noe man kan gjøre noe med. Folk kommer og går. Det er en del av livet, men det er ekstra bittert med den tidligere mobbingen at jeg har ikke lett for å stole på folk. Så det er ikke bare , bare for meg å være sosial heller. Jaja ...
Fargeleggingsboka er ok den, men ikke helt det samme. Det er motiver som jeg kunne ha tegnet selv, men i og med at jeg ikke er i form til å skape noe selv får jeg bare fargelegge andres verk først.
Jeg holder meg unna Netflix og lignende for det er synd at det er så mye digitalt. Det er ingenting som er personlig lenger. Jeg liker å se personlige samlinger istedet for at alt skal bli styrt digitalt. Det mister mye særpreg, men så er jeg utrolig gammeldags:) Kan ikke noe for det, men, men ...
Nok pjatt fra min side. På tide å logge av kjenner jeg. Har ikke sittet så mye ved pc'n i dag, men tåler ikke så lenge av gangen. Er ikke den jeg en gang var, haha. Og det er bare å ta den tiden du trenger for å svare meg når du hører fra meg igjen. Jeg forstår tilstanden. Vi er i litt slow-motion for tiden. Det er noe vi ikke kan for. Men takk for praten så lenge og takk for at du/dere holder ut med meg:)
Ha en fin uke.
Det er ikke noe å takke for, vi må hjelpe hverandre. Noen ganger hjelper det å få ut litt frustrasjon :-)
Takk! Håper uka di også blir litt bedre :-)
Takk. Det samme. Vi får støtte hverandre så godt vi kan:)
Sist sett
