Jeg likte denne førsteboka om Ole Vik, Cecilie Hopen & co. Jeg leste Jægers siste (kommende kirmroman) før dette (Monster), og var spent, men ble positivt overrasket. Dette er enkel og rett frem -krim, lettlest og litt lettbent, men sjarmerenede så det holder, og ja, litt koselig? Boka var spennende nok for meg, og jeg lot meg rive med. Skjærgårdskrim med snert, og en lunhet og varme over seg som mangler i mye av den hardkokte krimmen som finnes på markedet for tiden. Jeg ante hvordan det gikk tildels, samtidig var det flere tråder som var usikre helt til siste slutt. Anbefales hvis du vil ha en mykere kriminalroman, en politikrim uten for mye detaljerte voldskildringer.
Sist sett
